Mandag 15. juli 2019
TILBAKE TIL FOLKET: På oppdrag fra Oslo kommune rives flere bygg på Rambergøya ved Gressholmen innerst i Oslofjorden. Her var to små boder blitt utvidet til et stort, privat hyttekompleks.
• Bare 40 prosent av strandsonen tilgjengelig rundt Oslofjorden • 9 av 10 får byggetillatelse i Norge:
Strandsonen krymper inn
IKKE FRITT FRAM: I Oslo kommune er bare 30 prosent av strandsonen å tilgjengelig for ferdsel og opphold. Her er er Knut Marius Sjåstad i full gang med å ta fra hverandre hytta på Rambergøya.
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.

friluftsliv

Hundremetersbeltet langs norskekysten, som etter strandsoneloven skal være tilgjengelig for opphold og ferdsel, blir i økende grad privatisert og utbygd. Siden 2000 har antallet bygninger i strandsonen økt fra 433.940 til 521.500. Det er en økning på 20 prosent.

Størst press er det i kommunene langs Oslofjorden. Her er bare 40 prosent av strandsonen tilgjengelig for ferdsel og opphold. I Oslo kommune er det nede i 30 prosent. Det er krevende for Oslo kommune å stå imot pengesterke utbyggere, forklarer Lena Amdal, spesialrådgiver i Plan- og bygningsetaten.

«Strandsonen både langs land og sjøsiden privatiseres. Deler av befolkningen opplever ikke at den er til for dem. Allmennhetens mulighet for ferdsel strupes», skriver hun i en e-post.

Fakta

Strandsoneloven:

• Vedtatt i 1965. Skal sikre allmennheten tilgang til strandsonen i hele landet, som omfatter alt areal innenfor 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann.

• Det er fri ferdselsrett for allmennheten i strandsonen langs sjøen, så lenge området er definert som utmark. Grunneier kan ikke egenrådig avskjære allmennhetens rettigheter.

• Friluftslovens fastslår at enhver har rett til å bade fra strand i utmark når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

Ni av ti får ja

Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, er ute i båt for å inspisere kystlinja langs Oslofjorden når Klassekampen ringer.

– Det er bare å se seg rundt her ute. Mange steder er det vanskelig å gå i land og ferdes. I området fra Kristiansand og nordover, og i Østfold, er det veldig stort hyttepress, sier han.

Også på Sørlandet er presset økende, og om lag halvparten av strandsonen regnes som utilgjengelig. For landet totalt er 68,5 prosent tilgjengelig, men mye av dette er for bratt til å ferdes i, påpeker Heimdal.

I kystkommunene i Sør-Norge ble ni av ti søknader om bygging i strandsonen innvilget i fjor. Nesten 600 av i alt 650 søknader fikk ja.

Heimdal forklarer at Norsk Friluftsliv hører flere historier om utbyggere som kjenner «de rette folkene» i kommunen, som skal forvalte strandsoneloven.

– I kommuner hvor alle kjenner alle blir strandsonesaker, med mye pengesterke folk og mye engasjement, veldig vanskelige. Det er ikke moro å være den drittsekken som har avslått en viktig byggesak for en du møter på butikken eller i idrettslaget, sier han.

Oppimot 400 av søknadene gjaldt dispensasjon fra gjeldende lover og regler. For Norge totalt ble i alt 1200 av 1300 søknader innvilget.

– Vi ser over tid at kommunene ikke klarer å forvalte strandsonen godt nok. Det er gitt haugevis av dispensasjoner. Når vi har hatt så mye bygging i strandsonen gjennom over 50 år med forbud, bør vi se etter andre, strengere virkemidler, sier Heimdal.

Rev alpinkongens gjerde

Nylig gjorde gravemaskiner og rivemannskap ende på et ulovlig hyttekompleks på Rambergøya, som henger sammen med populære Gressholmen i Oslo. Her hadde en familie utvidet to små sjøboder til flere hytter og brygge. Nå vil strandarealet igjen være tilgjengelig for allmennheten, forklarer Amdal i Plan- og bygningsetaten.

«De som eier strandsoneareal, er ofte ressurssterke. De benytter ofte en eller flere advokater i prosessen mot kommunen, og dette fører til at sakene blir mer krevende», skriver hun i e-posten.

På Bygdøy har kommunen det siste året fjernet gjerder på eiendommene til eiendomsmogul Christian Ringnes, alpinist Kjetil André Aamodt og snowboardstjernen Terje Håkonsen, samt en brygge og en bod.

Oslo kommune har i alt 80 pågående saker om ulovlig bygging i strandsonen. Det er utbyggere som ikke har søkt, eller bygging som er større enn det var søkt om.

Privatiseres

Halvparten av nordmenn vil redusere eller stoppe utbyggingen i strandsonen. Det kom nylig fram i en undersøkelse gjort av Ipsos på vegne av Norsk Friluftsliv.

Det er ikke vindusskift eller annet småpirk Lasse Heimdal er opptatt av, men nybygg og sperringer i hundremetersbeltet. Blant annet det han kaller «parkifisering»: Plen og platting, benker, hagemøbler og blomsterpotter. Gjerder, sperrer og skilt med «private område» eller «vokt deg for hunden».

– Det brukes forskjellige triks som gir områdene et privat preg, et signal om at folk skal holde seg borte. Vi nordmenn vil nødig trenge oss på. Men strandsoneloven er sikret ved lov, og er en del av den norske kulturen, sier Heimdal.

Han oppfordrer folk til å melde fra til kommunen når de kommer over ulovlige stengsler. Det er folkehelsa som står på spill, mener han.

– Vi er en lys -og solhungrig befolkning som er opptatt av sjø og bading. Vi vil sitte ved stranda og gå tur langs sjøen. Fysisk og psykisk er vi avhengige av det, sier han.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har byggeaktiviteten avtatt noe de siste årene, men Heimdal mener tallene skjuler at utbyggingen er overført til kommunenes arealplaner, hvor nærings- eller hyttefelt nærmest blir forhåndsgodkjent.

Ber kommuner kjøpe

Heimdal mener flere kommuner bør bruke muligheten til å gå sammen med staten om å kjøpe tilbake strandsoneområder. Han viser til et eksempel fra Huk på Bygdøy, hvor staten kjøpte opp en stor eiendom, skilte ut stranddelen og gjorde den tilgjengelig for alle, før de solgte huset igjen.

– Når vi vet at det er så mye press på naturområder og friluftsområder, så har vi behov for enda strengere regelverk og at fylkesmennene får tilbake litt av myndigheten til å passe på de nasjonale perspektivene.

emmat@klassekampen.no

Torsdag 14. november 2019
NY TID: Linn Herning har lenge vært bekymret for utviklingen av offentlig sektor. Først etter at hun ble alvorlig sjuk, ble hun ordentlig redd for at velferdsstaten ikke alltid kommer til å redde henne.
Onsdag 13. november 2019
KJØRER PÅ: Frp har abdisert som bilistenes parti, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Han tar gjerne over tittelen.
Tirsdag 12. november 2019
MOT SKATT: En omfattende lobbykampanje i regi av sjømatnæringen ble sjøsatt for å hindre at norske oppdrettsselskaper skal bli ilagt grunnrenteskatt.
Mandag 11. november 2019
REDSKAP: Flere rødgrønne partier vil ta større kontroll over Oljefondet for å nå klimamål. SV åpner for å klimainvestere deler av fondet i Norge.
Lørdag 9. november 2019
SNAKKER: Flere LO-topper steilet da sentrale Ap-profiler åpnet for å ta med MDG i regjering. Nå har MDG gått i dialog med fagbevegelsen med mål om tettere samarbeid.
Fredag 8. november 2019
PRESSET: Trygderetten drukner i saker og har doblet saksbehandlingstida de siste årene. Nå må de forberede seg på en formidabel jobb om feilaktige Nav-saker skal behandles på nytt.
Torsdag 7. november 2019
URO: Det siste året har to av tre nye jobber kommet i bare to fylker – Oslo og Akershus. Aps Hadia Tajik mener regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er «distriktsfiendtlig».
Onsdag 6. november 2019
GULL: Lakseoppdrett er god butikk. Samla formue til dei største eigarane i 18 av dei største selskapa runda ni milliardar kroner i 2018.
Tirsdag 5. november 2019
SLAKTA: Havbruksnæringa hentar ut ein ekstraprofitt på 20 milliardar kroner i året. LO meiner det trengst for å halde på og ut­vikle arbeidsplassar i Noreg.
Mandag 4. november 2019
LEIES INN: Barnehager i landets største kommuner leier vikarer fra bemanningsbyrå for titalls millioner hvert år. Fylkeslag i Utdanningsforbundet foreslår tiltak mot byråene.