Fredag 12. juli 2019
GRØNT ALTERNATIV: Ragna Fjeld fra aksjonsgruppa Sukkerbitens Venner ønsker at Sukkerbiten skal bli et friområde. Her demonstrerer hun utenfor Sukkerbiten med sitt eget parkforslag.
Et fotografihus kan ligge hvor som helst, mener aksjonsgruppe. Nå vil de ha huset vekk fra havneområdet:
Bittersøt strid om tomt
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.

kultur

Et steinkast fra Operaen i Oslo ligger Sukkerbiten, en betongøy i fjorden med bruforbindelse til Sørenga. I dag er øya et stort bygningsanlegg, men i 2023 vil den trolig se ganske annerledes ut.

I fjor inngikk Hav Eiendom AS og Fotografihuset AS en intensjonsavtale om å etablere et internasjonalt senter for fotografi på Sukkerbiten. Denne uka lanserte Hav eiendom de 98 arkitektforslagene til hvordan det 3700 kvadratmeter store kulturhuset skal se ut.

Flere av forslagene viser høye bygninger, selv om tomta bare er regulert for to etasjer. Aftenpostens arkitekturkommentator bemerket at bygget ikke burde synes fra innseilingen overhodet, om det ikke skal skygge for Operaen og Munchmuseet.

Men ikke alle er enige i at det burde føres opp et nytt fotografihus. Aksjonsgruppa Sukkerbitens Venner kjemper for at øya heller skal bli et grønt friområde som er åpent og gratis.

– Det bygges allerede mye og tett i dette området. Fotografihuset kan ligge hvor som helst, og det er mange andre steder i byen dette kan ligge, sier Ragna Fjeld i Sukkerbitens venner.

Fakta

Sukkerbiten:

• Sukkerbiten er en tomt ved havkanten ved operaen i Oslo.

• I 2018 inngikk Hav Eiendom AS og Fotografihuset AS en intensjonsavtale om å etablere Fotografihuset på tomta.

• Planen er å bygge et fotohus på 3700 kvadratmeter. Et lite område er markert fri for ferdsel og kaiaktivitet.

• Aksjonsgruppa Sukkerbitens venner mener hele tomta burde bli et friområde og at Fotografihuset burde flyttes til et annet sted i Oslo.

Vil ikke ha signalbygg

Klassekampen møter Fjeld utenfor visningsstedet for Fotografihuset, hvor arkitektforslagene er presentert. Hun mener det beste for byen er å gjøre Sukkerbiten til et friområde, framfor å lukke det med nok et signalbygg.

– Hvis du bygger et signalbygg, vil det stå der i over hundre år og legge beslag på området. Hvis bydelen skriker etter et fotohus om ti år, så får de heller få det da.

– Kan ikke et fotografihus bidra til et større kulturtilbud i Oslo?

– Området har allerede Munchmuseet, Operaen og Deichmanske bibliotek. Det får holde. Vi trenger heller aktiviteter for å støtte opp kulturinstitusjonene vi har der, og ikke gjøre det til en enda større turistmaskin.

Et innlysende valg av tomt

Erling Johansen er daglig leder for Fotografihuset og har jobbet med planene for huset siden 2014. Han mener innvendingen om at huset bør ligge et annet sted, ikke tar hensyn til de mange rundene Fotografihuset var gjennom før de landet på Sukkerbiten.

– Vi har vært gjennom en lang prosess, vurdert et titalls bygg i Oslo og vært i dialog med offentlige og private eiere. Men ingenting egnet seg, eller så ble det etter hvert disponert til annet bruk, sier Johansen.

Han mener det er innlysende hvorfor de til slutt valgte denne plasseringen.

– Det er en spennende og god plassering med forventet publikumsgrunnlag, sier Johansen.

Fotografihuset har ambisjoner om å trekke 250.000 besøkende årlig.

– Med dette fotografihuset vil vi virkelig tilføre bydelen et annet type kulturtilbud som er folkelig og bredt.

Johansen mener kritikerne feilaktig framstiller Fotografihuset som «kommersielle råtasser».

– Dette prosjektet står hele fotomiljøet bak, og vi har jobbet for det i mange år.

Får ikke i både pose og sekk

Ifølge reguleringsplanen for Sukkerbiten skal noe av området vies bebyggelse, mens noen deler er markert for fri ferdsel og kaiaktivitet.

Men Fjeld i Sukkerbitens venner mener de arkitektforslagene hun har sett, vitner om at Fotografihuset kommer til å ta over mesteparten av tomta.

– Du kan ikke få i både pose og sekk. Sukkerbiten er jo en øy, og skal Fotografihuset ha 3700 kvadratmeter, vil det ikke være mye igjen.

– I reguleringsplanen er det også regulert et mindre område til offentlig areal uten tjenesteyting. Får dere ikke da i pose og sekk?

– Huset vil også ha et inngangsparti, en vei for varelevering og så videre. Det kommer til å bli stort og vil blokkere utsikten. For oss er det viktigere at Sukkerbiten blir en endestasjon for miljøparken Akerselva, sier Fjeld.

– Den eneste måten vi kan få i pose og sekk, er om Fotografihuset flyttes et annet sted. Det er en vinn-vinn-situasjon.

Beriker kulturklynga

At flere av arkitektforslagene går langt utover den regulerte bebyggelsen i planen, mener Johansen ikke vil ha noe å si for sluttresultatet.

– Om de går utover det som står i planreguleringen, kommer vi ikke til å kunne bruke forslaget, eller så vil vi samarbeide med vinneren om å tilpasse det, forklarer han.

– Denne delen av Oslo har allerede Munchmuseet, Operaen og Deichmanske bibliotek. Er det ikke bedre å spre kulturtilbudene rundt om i byen?

– For å komplettere kulturtilbudene trenger området Fotografihuset, som kan tilby et annet og breiere kulturtilbud, sier Johansen.

Han sier at han forventet engasjement rundt en «drømmetomt» som Sukkerbiten, og at forslaget om en park er forståelig. Han har imidlertid noen bekymringer for deres plan også.

– Om Sukkerbiten kun blir et friområde, vil det bli mest benyttet om sommeren. Resten av året vil det kunne forbli et øde landskap. Med Fotografihuset der, vil det likevel være mer enn tolv mål som skal gjøres til en park.

Ina Hagen i Unge Kunstneres Samfund (UKS) mener kunstnerne selv glemmes i planene om et nytt og storslått fotografihus. Hun synes det er helt feil prioritering å bygge opp enda en institusjon ved fjordkanten i Oslo som ikke svarer til kunstnernes behov. For UKS er samspillet mellom visningssteder og produksjonsleddet viktig.

– Vi har allerede en aktiv kunstscene i Oslo, som sårt trenger flere ressurser. Hvorfor skal man prioritere flere kulturbygg, når man ikke svarer på noen konkrete behov? spør hun.

Hagen synes det er trist at en viktig tomt som på Sukkerbiten ikke kan utvikles som friområde.

– Oslo er i økende grad fortettet og privatisert. Hvis en så fin offentlig plass skal reguleres med inngangspenger og leies ut som konferansesenter, så henger det ikke på greip, sier hun.

Tilfører Oslo noe nytt

Kjell Kalland er administrerende direktør ved Hav eiendom.

Han forteller at de valgte å leie ut tomta til Fotografihuset fordi de kom med det beste forslaget.

– Forutsetningene for at Fotografihuset skulle bruke denne tomta, var at de tilfører Oslo noe mer enn bare et sted å vise de nyeste verkene innenfor fotografi. Vi ønsker oss kunnskapssenter, sier Kalland.

En annen kritikk av Fotografihusets beliggenhet er at et bygg som inneholder fotografier vil måtte være lystett for å beskytte dem. Den påstanden sier Kalland er feil.

– Det er ikke sånn at dette rommet skal være vindusløst eller lukket. Det kommer rom med dagslys. Det er mye av dette bygget som blir helåpent.

Når Fotografihuset blir leie­taker i bygget deres, finansieres leia av restauranten og billettinntekter.

I tillegg kommer offentlig støtte, som utgjør omtrent en tredel av budsjettet til Fotografihuset.

– Vi deler ikke ut midler til kultur. Vi er nødt til å leie ut og få avkastning. Dette er et kinderegg, der vi kan få til et økonomisk bærekraftig prosjekt og i tillegg få et hus til fotokunst som Oslo har vedtatt at de ønsker, sier Kalland.

juliam@klassekampen.no

Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.
Mandag 10. februar 2020
Espen Haavardsholm konsentrerer seg om prosaen og vonar venstresida vil sameinast om politiske løysingar.
Lørdag 8. februar 2020
Trygve Skaugs nye diktsamling selger i bøtter og spann, men kritikerne er uenige om han egentlig skriver «poesi». Forlaget hans har heller ikke meldt opp boka til innkjøpsordningen.
Torsdag 6. februar 2020
Venstre forventer at regjeringen kutter statsstøtta til Human Rights Service. SV og Rødt vil også ta fra dem årets tilskudd.
Onsdag 5. februar 2020
Antirasistisk Senter politianmelder Human Rights Service for en illustrasjon som viser Sumaya Jirde Ali sammen med en kakerlakk.
Tirsdag 4. februar 2020
Manglende tilsvar, personangrep og «svertesaker». Flere politikere mener Resett begår åpenbare presseetiske overtramp.