Fredag 12. juli 2019
TILSPISSET: Det er stadig nye uroligheter i Persiabukta, og i forrige uke startet USA arbeidet med å opprette en allianse av krigsskip for å sikre det strategisk viktige Hormuzstredet. Her er iranske soldater på vei gjennom Hormuzstredet på Irans nasjonale Persiagolf-dag 30. april. FOTO: ATTA KENARE, AP/NTB SCANPIX
• Iran skal ha forsøkt å ta et britisk oljetanker • USA ønsker forsvarsallianse på plass
Frykter en ny tankerkrig
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.

Iran

Det britiske krigsskipet HMS Montrose måtte ifølge britiske myndigheter forhindre at tre iranske båter fra den iranske Revolusjonsgarden tok den britiske oljetankeren British Heritage i arrest i Persiabukta. Iran avfeier anklagene.

Forrige uke arresterte Storbritannia et iransk oljeskip ved Gibraltar. Det skal angivelig ha vært på vei til Syria med olje, i strid med EUs sanksjoner mot Syria. Fredagen tvitret lederen for den iranske Revolusjonsgarden Mohsen Rezai: «Hvis Storbritannia ikke løslater det iranske skipet, er det iranske myndigheters plikt å arrestere en britisk oljetanker».

Forrige uke sa president Hassan Rouhani under et folkemøte i Teheran at «dersom Iran ikke får eksportere olje, så vil heller ingen av de andre landene i Golfen få lov til det». Det ble oppfattet som en trussel om at Iran kan komme til å stenge det strategiske Hormuzstredet. En femdel av verdens olje fraktes gjennom dette stredet.

– Uansett hvem som står bak: Dette er et signal om en farlig opptrapping. Det må tas på alvor, sier Seyed Taghavi, førsteamanuensis ved Firdowsi-universitetet, på telefon fra Mashhad i Iran.

Fakta

Derfor er Hormuzstredet viktig:

• Det smale Hormuzstredet er dypt nok til at de største oljetankerne kommer gjennom. Det er plass til et skip hver vei, og stredet er bare tre kilometer bredt.

• En femdel av verdens olje, eller 19 millioner oljefat daglig, eksporteres gjennom stredet.

• På 1980-tallet ble 240 oljetankere angrepet av Iran og Irak her.

• Dersom oljeeksporten gjennom stredet reduseres, vil oljemarkedet bli sterkt påvirket, oljeprisen vil gå opp og industri verden over vil påvirkes.

• USA har bedt Norge å være med å sikre stredet, men Norge etterlyser mer informasjon.

Norge avholdende

Forrige uke startet USA arbeidet med å opprette en allianse av krigsskip for å sikre Hormuzstredet. Norge har blitt oppfordret til delta i alliansen.

«Norge har mottatt en forespørsel om bidrag til en mekanisme for å styrke sikkerheten for skipsfart i Hormuzstredet, men vi må ha mer informasjon rundt hva et slikt samarbeid innebærer, før vi kan vurdere eventuelle norske bidrag. Det er for tidlig å si noe mer enn dette», skriver Forsvarsdepartementet i en e-post til Klassekampen.

Frykter tankerkrig

De siste ukene har flere oljetankere blitt angrepet i Persia­bukta. Sist i rekka var norskeide Front Altair, som er registrert på Marshalløyene, og den japanske Panama-registrerte oljetankeren Kokuka Courageous i juni i år. USA hevder Iran står bak, men Iran avfeier anklagene.

Under krigen mellom Iran og Irak (1980–1988) ble 240 oljeskip i området angrepet. Av disse sank 55, ifølge BBC. På spørsmål om en ny oljetankerkrig er på gang, svarer forsker Tighavi «ikke enda».

– Men når Irans vitale interesser er under angrep og truet, som følge av USAs politikk, er alle scenarioer åpne, hevder han.

De amerikanske sanksjonene stanser Irans oljeeksport, som står for to tredjedeler av den totale eksportinntekten i landet.

Sayed Shalaby, lederen for den uavhengige tenketanken Egyptian Council for Foreign Affairs i Kairo, er enig med Taghavi om faren for en ny oljetankerkrig.

Shalaby sier Iran er «overbevist om at USA ikke ønsker en krig med landet» fordi president Donald Trump ønsker å vinne valget neste år. Han mener likevel at situasjonen fort kan komme ut av kontroll.

– Iran håper at deres opptrapping vil tvinge USA tilbake til forhandlingsbordet ved å vise at landet har sterke kort på hånda, sier Taghavi.

– Iran har både trappet opp sine reaskjoner og holdt dørene oppe for forhandlinger. Men med hauker som John Bolton og Mike Pompeo i Det hvite hus, er det for tidlig å si om den iranske strategien fører til nye forhandlinger eller en regelrett krig, sier Shalaby.

amal.wahab@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Torsdag 19. september 2019
HJELP: Høyreekstreme Avigdor Liebermann sitter med de beste kortene i den fastlåste regjeringskabalen i Israel.
Onsdag 18. september 2019
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?
Tirsdag 17. september 2019
OLJE-STRID: Hvem angrep oljeanlegget i Saudi-Arabia? Eskaleringen mellom USA og Iran «kan ende i direkte konflikt», sier Iran-analytiker.
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.
Tirsdag 10. september 2019
FORSMAK: Hvor skal klimaflyktninger dra hen? På Bahamas sliter tusenvis av overlevende med å flykte fra katastrofen.