Tirsdag 9. juli 2019
VALGVINNER: Kyriakos Mitsotakis fra det konservative partiet Nytt Demokrati er ny statsminister i Hellas etter søndagens valg. Mitsotakis er sønn av en tidligere statsminister og gikk til valg på blant annet skatteletter. FOTO: THANASSIS STAVRAKIS, AP/NTB SCANPIX
• Høyresida vant årets valg i Hellas • Alexis Tsipras fortsetter i opposisjon
Tilbake til den gamle ordenen
MÅ GÅ: Syrizas partileder Alexis Tsipras trer av som statsminister etter å ha gjennomført EUs kuttpolitikk i flere år. FOTO: LOUISA GOULIAMAKI, AFP/NTB SCANPIX
ARVTAKER: Kyriakos Mitsotakis følger i farens fotspor når høyresida nå tar ­makta i Hellas. – Den gamle ordenen er reetablert, mener tidligere Syriza-­parlamentariker Costas Lapavitsas.

HELLAs

Det konservative partiet Nytt Demokrati ble største parti i søndagens valg i Hellas med 39,8 prosent av stemmene.

Fordi de fikk høyest oppslutning, fikk de også styrings­tillegg på femti mandater i parlamentet.

Dermed fikk Nytt Demokrati totalt 158 mandater av i alt 300. Dette gjør at de kan danne regjering aleine. Parti­leder Kyriakos Mitsotakis ble tatt i ed som statsminister allerede i går, dagen etter valget.

Det avtroppende regjeringspartiet Syriza ble nest størst med 31,2 prosent og 86 mandater.

Fakta

Valg i Hellas:

• Etter å ha gjort et dårlig EU-valg i mai, framskyndet statsminister og Syriza-parti­leder Alexis Tsipras valget som skulle vært i oktober.

• Det konservative partiet Nytt demokrati vant valget med 39,8 prosent av stemmene. De gikk til valg på økonomisk vekst gjennom skatteletter.

• Venstresidepartiet Syriza ble nest største parti med 31,2 prosent og må gå av etter fire år med makta der de gjennomførte EUs kuttpolitikk.

– Ingen stor endring

Costas Lapavitsas, som er professor i økonomi ved School of Oriental and African Studies i London, og tidligere parlamentariker for Syriza, mener valget av Kyriakos Mitsotakis representerer den gamle ordenen som er på vei tilbake i gresk politikk.

– Han (Mitsotakis, journ.anm.) representerer i stor grad det gamle politiske systemet i Hellas. Faren var statsminister, mora var også politiker, sier Lapavitsas.

Dette inntrykket deles av Ellen Engelstad, som har skrevet boka «Syriza – Den greske våren og kampen om Europas sjel».

– Mitt inntrykk er at ­Mitsotakis ikke står for så veldig mye nytt, men heller er et nytt ansikt på klassisk høyresidepolitikk, sier Engelstad.

Lapavitsas tror ikke på store endringer når det kommer til politikken i landet.

– Høyresida er bundet av den samme tvangstrøya som Syriza var. EUs sparepolitikk tillater ikke strukturelle endringer i gresk økonomi, sier han.

Han peker på at høyresidas skatteletter vil være svært vanskelig å gjennomføre, dersom

Nytt Demokrati skal klare EU-kravet om 3,5 prosent overskudd på budsjettet.

– Mitsotakis vil ha muligheten til å flikke litt i begynnelsen av regjeringsperioden, men har ikke handlingsrommet til å gjennomføre programmet sitt, forteller Lapavitsas.

Har lovet skattekutt

Nytt demokrati gikk til valg på et relativt klassisk høyre­sideprogram, der de lovet å kutte i skattene Syriza-regjeringen har innført de siste fire årene.

Blant de viktigste tiltakene i programmet er kutt i bedrifts- og utbyttebeskattingen. Mitsotakis’ håp er at det vil tiltrekke nye investorer og få fart på økonomien.

Tapte middelklassen

Syriza blir største opposisjonsparti etter de gikk ned fire prosentpoeng fra valget for fire år siden. Partiet beholder med klar margin posisjonen som største parti på venstresida i Hellas.

Den avtroppende statsministeren Alexis Tsipras fortsetter som Syrizas partileder i opposisjon.

Ellen Engelstad forklarer Syrizas valgtap med at de ikke har holdt løftene om å stå opp mot EU.

– Hellas har i praksis bare to partier. Når Syriza ikke har holdt det de lovet, men snarere gjennomført EUs sparepolitikk er det naturlig at velgerne ønsker et skifte, sier hun.

Lapavitsas støtter Engelstad på dette punktet og ­mener også at tapet skyldes at Syriza mistet middel­klassen.

– Syriza har ikke drevet omfordeling slik venstresida burde, de har gjort det jeg kaller «fattigdomsomfordeling». De har skattet dem som hadde litt og gitt til som har aller minst, sier han.

Økonomen legger til at den tunge beskatningen Syriza innførte for å nå EU-kravene til statsbudsjett, i praksis førte til høyresidas valgseier.

Slutten på opprøret

– Det valgresultatet i breieste forstand representerer, er slutten på anti-sparepolitikk som en faktor i gresk politikk. Vi er tilbake til start, mener Lapavitsas.

Han viser til at Hellas tradisjonelt har vært dominert av to store partier, sosialdemokratiske Pasok og det konservative Nytt demokrati. Han beklager seg over at Syriza i hans øyne i praksis har blitt en bleikere utgave av det gamle sosialdemokratiske partiet Pasok.

– Der Pasok tidvis hadde et klart ideologisk fundament og en solid organisasjon i ryggen, mangler Syriza begge deler, sier han.

Lapavitsas forklarer at partiet har lavt medlemstall og lite kontakt med fagbevegelsen.

– Alexis Tsipras er klar over dette, og annonserte etter valget at han skal bygge parti­organisasjonen, men jeg tror det blir vanskelig for Syriza, avslutter Lapavitsas.

martinu@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. juli 2019 kl. 10.48
Tirsdag 23. juli 2019
RISIKO: En tidligere britisk flåteadmiral ber Storbritannias nye statsminister sette brexit til side for å håndtere krisa i Persiabukta.
Mandag 22. juli 2019
RADIKALISERES: Der ledere i høyre­ekstreme miljøer de siste årene har manet til kulturkamp og skolering, opp­fordrer stadig flere i høyreekstreme nettsamfunn til voldsbruk.
Lørdag 20. juli 2019
FASTLÅST: Iran har trappet gradvis opp sine reaksjoner på USAs sanksjoner, men det kan koste dem dyrt. – Irans eneste alternativ er å forhandle med USA, sier iransk forsker.
Fredag 19. juli 2019
Offerspill: Tyrkia er ute av F-35-samarbeidet etter russisk ­våpenkjøp. – En pris Erdogan kan være villig til å betale for å nærme seg Russland, ­mener ekspert.
Torsdag 18. juli 2019
FORTSETTER: – Det blir ikke fred i Jemen, før Emiratene og Saudi-Arabia trekker seg helt ut av landet vårt, sier sentral Houthi-politiker til Klassekampen.
Onsdag 17. juli 2019
SAMMEN: EUs utenriksministre erklærer samlet støtte til atomavtalen. Dette til tross for nye trusler fra Iran om å gå bort fra forpliktelsene i avtalen.
Tirsdag 16. juli 2019
MOTSTAND: President Donald Trumps plan om å deportere 2000 utviste innvandrere utfordres av aktivister og landets største byer.
Mandag 15. juli 2019
KANDIDAT: EU-statsledernes kom­promissforslag til kommisjonen er i fare. – Tragisk om sosialdemokratene stemmer for en konservativ kandidat, mener dansk europapolitiker.
Lørdag 13. juli 2019
NOK: Dersom ikke migranters menneskeretter i Libya kan sikres, må støtta stoppes, krever flyktningorganisasjoner.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.