Mandag 8. juli 2019
FORLATER IKKE: Irans regjeringstalsperson Ali Rabiei og statssekretær Abbas Araghchi kalte atomavtalen for et «fortsatt gyldig dokument» under gårsdagens pressekonferanse. FOTO: EBRAHIM NOROOZI, AP/NTB SCANPIX
Iran bryter uran-grensa og gir samtidig andre land 60 dager på å få fart på oljehandel med dem:
Fornyer presset på EU
Undersak

Krangel

til sjøs

Fredag konfiskerte den britiske marinen en iransk oljetanker angivelig på vei mot Syria, noe som ville brutt med EUs sanksjoner mot Assad-regimet.

Iran kalte handlingen «ulovlig», ettersom landet ikke anerkjenner sanksjoner mot Syria, formelt sett fordi de mangler FNs sikkerhetsråds godkjenning.

Skipet ble konfiskert utenfor Gibraltars kyst, og Spanias fungerende utenriksminister Josep Borrell sa de tillot handlingen på forespørsel fra USA.

USAs sikkerhetsrådgiver John Bolton kalte konfiskeringen for «utmerkede nyheter» på Twitter.

– Storbritannia bør frykte Irans hevn, sa Mohammad Ali Mousavi Jazayeri, et medlem av Irans mektige religiøse ekspertråd, ifølge Al Jazeera.

Revolusjonsgarden truet seinere med å beslaglegge en britisk supertanker som hevn.

På en pressekonferanse søndag kalte Irans statssekretær Abbas Aragh­chi handlingen for et «maritimt røveri», ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Her hevdet Araghchi samtidig at supertankeren, som har en kapasitet på to millioner fat olje, ikke var på vei mot Syria, men et annet ikke-navngitt mål.

Selvstyret i Gibraltar har nå tillatelse fra høyesterett til å holde skipet i 14 dager.

HARDNER: Ved å presse grensene i atomavtalen for­søker Iran å tvinge EU til handling.

Iran

Når observatørene i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i dag inspiserer Irans atomkraftverk, vil de finne at anrikningsgraden av uran overstiger grensene satt i atomavtalen.

Det fortalte statssekretær for Irans utenriksdepartement Abbas Araghchi på en pressekonferanse i Teheran i går morges.

Ifølge Araghchi er dette Irans «andre steg» for å presse atomavtalens resterende medlemmer – Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Kina og Russland – til å leve opp til deres forpliktelser.

Det første «steget» kom i forrige uke, da Iran annonserte at de overskrider atom­avtalen på punktet om beredskapsgrensa for anriket uran på 300 kilo.

Etter at USA forlot atomavtalen i mai i fjor, forpliktet de resterende landene seg til å hjelpe Iran med å omgå USAs sanksjoner på iranske banker og eksport av olje.

– Iran forblir i avtalen, hvis landene hjelper oss med å kompensere for USAs uttrekning. Det kravet er ennå ikke oppfylt, sa Araghchi søndag.

Fakta

Atomavtalen:

• Inngått mellom Iran, FNs sikkerhetsråds faste medlemmer og Tyskland i 2015.

• Avtalen begrenser Irans atomprogram til sivile formål. Til gjengjeld lemper USA og EU på sanksjoner mot landet.

• USA forlot avtalen 8. mai 2018 og gjeninnførte sanksjoner.

• EU har forpliktet seg til å hjelpe Iran å omgå sanksjonene.

Overskrider Iran-frist

USAs såkalte sekundærsanksjoner ble gjeninnført i november i fjor. Dermed lever andre land under trusler om sanksjoner hvis de handler med Iran.

Iran ga tidligere i vår EU en 60-dagers frist om å få stablet en alternativ handelsmekanisme, kjent som Instex, på beina for å hjelpe landet med å omgå USAs sanksjoner. Inntil videre klarer ikke Instex å håndtere salg av olje, og Irans oljeeksport er nå halvert sammenliknet med 2011-nivå.

Irans frist utløp lørdag.

– Vi kan ikke vente på at Instex virker, og er blitt anmodet av EU ikke å avhenge av den, sa Ali Rabiei, en talsperson for den iranske regjeringen.

Samtidig annonserte Rabiei at et formelt brev er sendt til EUs utenrikssjef.

I brevet står det at Iran vil ta et «tredje steg», dersom ikke oljehandelen fungerer innen nye 60 dager.

Rabiei ville ikke gå inn på hva et tredje steg innebærer, men sa at «planene lå klare».

Søndagens pressekonferanse var en gjentakelse av Irans tidligere uttalelser om at å overskride uran-grensa ikke er et brudd på atomavtalen i seg selv.

?– Ikke avtalebrudd

– Trump begikk det store avtalebruddet. Iran er ikke lenger folkerettslig forpliktet til å følge avtalen, sier Sverre Lodgaard til Klassekampen.

Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt og ekspert på iransk politikk. Lodgaard mener at Irans økning av anrikingsgraden fra 3,67 til 5 prosent ikke er dramatisk.

– Iran viser at de går «forsiktig og gradvis» fram – vel vitende om at en økning til 20 prosent ville skapt sterke reaksjoner, sier han.

– Vil forhindre krig

Søndag ettermiddag sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu at Irans handlinger beviser at målet er å utvikle atomvåpen, skriver den israelske avisa Haaretz.

Lodgaard mener Netanyahu, med Saudi-Arabias kronprins Mohammed Bin-Salman og deler av Trumps administrasjon i USA, forsøker å provosere Iran.

– Overreagerer Iran, kan det skape en begrunnelse for å gå til krig. Det iranerne gjør nå, kan føre til en ytterligere opptrapping, sier han.

Under det som angivelig var en timelang telefonsamtale mellom Frankrikes president Emmanuel Macron og Hassan Rouhani, hans iranske kollega, ble de to statslederne lørdag enige om å gjenåpne diplomatiske samtaler med alle atomavtalens parter.

Lodgaard mener likevel at EU har gjort lite for å leve opp til sine forpliktelser av hensyn USA.

– Teknisk sett er Instex et greit instrument, men foreløpig uten mye innhold. Det går på politisk vilje, sier han og fortsetter:

– For europeiske selskaper er ikke valget mellom det store amerikanske eller det beskjedne iranske markedet spesielt vanskelig, og EU har vært i dårlig stand til å beskytte de som vil handle med Iran.

Lodgaard påpeker at EU startet atomforhandlingene med Iran i 2003 for å forhindre krig.

– Det er fortsatt målsettingen for EU, sier han.

palv@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Torsdag 19. september 2019
HJELP: Høyreekstreme Avigdor Liebermann sitter med de beste kortene i den fastlåste regjeringskabalen i Israel.
Onsdag 18. september 2019
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?
Tirsdag 17. september 2019
OLJE-STRID: Hvem angrep oljeanlegget i Saudi-Arabia? Eskaleringen mellom USA og Iran «kan ende i direkte konflikt», sier Iran-analytiker.
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.
Tirsdag 10. september 2019
FORSMAK: Hvor skal klimaflyktninger dra hen? På Bahamas sliter tusenvis av overlevende med å flykte fra katastrofen.