Lørdag 6. juli 2019
KAN UTKONKURRERE: Når statsfinansierte virksomheter starter med aktiviteter som tradisjonelt har tilhørt forlag og litteraturhus, kan private og sivile aktører utkonkurreres, mener medieprofessorene Tore Slaatta og Helge Rønning. Her i arrangementlokalene til Nasjonalbiblioteket.
Medieprofessorer frykter at bibliotek som drives som litteraturhus, kan true litteraturnæringen.
– Staten skaper ubalanse
Det er ikke uproblematisk at Nasjonal­biblioteket gir ut egne bøker, mener to bokaktuelle medieprofessorer. De frykter at staten kan utkonkurrere forlagene.

Bøker

Det kan virke som en udelt glede at ditt lokale bibliotek arrangerer litteraturarrangementer eller at Nasjonalbiblioteket gir ut bøker som formidler glemt litteratur. Det framstår også forlokkende at landets fylker lager gratis digitale læringsverktøy for grunnskolen.

Men i boka «Litteraturpolitkkens verktøykasse», som lanseres denne uka, kommer forfatterne Helge Rønning og Tore Slaatta med en bekymring de «ikke kan unnlate å gi uttrykk for».

De to medieprofessorene er uroet over at stat, fylke og kommune er i ferd med å utvikle det de kaller «virksomheter i direkte konkurranse med forlag, bokhandlere organisasjoner og litteraturhus».

De peker for eksempel på hvordan bibliotekene er i ferd med å ligne mer og mer på kulturhus.

– Det er i utgangspunktet ikke noe galt i dette, men sett opp mot lokale litteraturhus og litteraturfestivaler, oppfatter jeg en vending hvor offentlige institusjoner med statlige midler kan utkonkurrere organisasjoner og det private næringsliv, sier Helge Rønning som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Fakta

«Litteraturpolitikkens verktøykasse»:

• Ny bok av medieprofessorene Helge Rønning og Tore Slaatta.

• Boka tar for seg den norske litteraturpolitiske modellen, og er et oppspark til bokmessa i Frankfurt 2019, der Norge er gjesteland.

• I boka skriver de om samspillet mellom en aktiv statlig litteraturpolitkk og private aktører som forlag og bokhandlere.

Småstatsprinsippet

«Litteraturpolitikkens verktøykasse» kommer ut som et oppspill til høstens bokmesse i Frankfurt, hvor Norge er gjesteland. En av grunnene til at Norge ble valgt, skal ha vært det unike litterære systemet i Norge – det Rønning og Slaatta kaller «Den norske modellen».

Ansvarsfordeling i det norske litterære systemet har vært en suksess, påpeker forfatterne. I dette systemet har staten vært en aktiv pådriver for å skape en infrastruktur, med blant annet forfatterstipender og innkjøpsordning, mens det private har fått drive med klassisk forlags­virksomhet.

Statens ansvar for infrastruktur handler både om et ansvar overfor forbrukerne og for den offentlige samtalen og dens profesjonelle aktører. At Norge er et lite land med et lite språk, gjør bekymringen ekstra alvorlig. Å opprettholde en vital litteraturproduksjon blir ekstra viktig, påpeker Tore Slaatta.

– I store språkområder som det engelske, franske eller spanske ville ikke dette vært et problem, men i Norge bør vi være ekstra opptatt av opprettholde ansvarsbalansen.

Frykt for fagboka

Bekymringen handler om bibliotekene, men også om utviklingen av digitale læringsverktøy. Norsk digital lærings­arena (NDLA) er et samarbeid mellom fylkene som tilbyr gratis digitale læringsverktøy for videregående skoler. Dette har redusert lønnsomheten i det tidligere svært lukrative skolebok­markedet, mener forfatterne.

Samtidig har ideer rundt åpen tilgang til kunnskap, såkalt «open access», fått tilslutning blant politikere og utdanningsledere.

– Motforestillingene synes få, selv om konsekvensene er uoversiktlige, sier Slaatta.

Han har hatt permisjon fra jobben som generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) for å skrive boka. Han påpeker at fagbokforfattere får lavere inntekter fra salg og kopivederlag. Da blir det få insentiver til å skrive fagbøker og artikler på norsk.

– Dette endrer betingelsene for bruk av norsk som fagspråk, samtidig som at staten påtar seg et stadig større ansvar for utgivelse av faglitteratur, sier Slaatta.

Om statens inntreden i skole­bok- og fagbokproduksjon, og litteraturformidling, fører til en reell utkonkurrering, kan staten stå igjen med forpliktelser de egentlig ikke ville ha.

– Man bør ikke ønske seg et system hvor det bare er staten som kan sikre inntekter til landets faglitterære forfattere, sier Slaatta.

Norske bibliotek har fått en ny rolle, og litteraturarrangementer har blitt en like naturlig aktivitet som boklån. Nasjonalbiblioteket gir på sin side ut egne bøker om litteratur og gjenutgir klassikere. Samtidig gjør ny teknologi nye former for utlån mulig.

– Dersom dette skjer i konkurranse med annen forlags- og formidlingsvirksomhet, er det ikke lenger uproblematisk. Alt dette gjøres med de beste intensjoner, og mye er veldig flott, men når stats­finansierte virksomheter beveger seg over i domenet til forlagene og litteratur­husene, kan private og sivile aktører utkonkurreres, sier Slaatta.

– Kun en suksess

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre tar forbehold om at han ikke har lest boka til Rønning og Slaatta. Han ønsker likevel å kommentere saken.

Han mener argumentene faller på sin egen urimelighet, og tenker tilbake på hvorfor Litteraturhuset i Oslo ble etablert.

– Litteraturhuset skulle inspirere bibliotekene til å vise hva de også kunne være dersom de fikk en friere rolle. Bibliotekene har alltid drevet formidling, men etter at litteratur­huset blei etablert, har rollen som arena for debatt og kultur blitt lovfestet og antallet arrangementer har eksplodert. Det er en suksesshistorie for bibliotek og litteratur­hus, ikke et nullsumspill, sier Myhre.

Han var selv med på å etablere Litteraturhuset i Oslo og ledet det fram til 2014. Det er i dag litteraturhus i flere norske byer, som ifølge Myhre stort sett aldri havner i konflikt med bibliotekene i samme by.

– Verken litteraturhus eller festivaler er tradisjonell nærings­virksomhet. Som oftest er de delvis finansiert av det offentlige, de arrangeres av eller i samarbeid med biblioteket og ingen tjener penger på dem.

Dette blir dermed en kunstig motsetning, mener Myhre og forsvarer samtidig Nasjonalbibliotekets bokutgivelser.

– Våre bøker formidler samlingen vår. De tetter hull som verken forlag eller andre aktører rører. Vi bedriver ikke statsforleggeri. Hvis vi vurderer at en utgivelse vil bli gjort av et kommersielt forlag på egen hånd, lar vi være å gjøre det.

Frida Blomgren (V), stats­sekretær i Kulturdepartementet, understreker at offentlig støttet aktivitet ikke skal gå på bekostning av forfattere, forlag og andre aktørers muligheter til å tjene penger på virksomheten sin.

– Balansen mellom litteratur­politiske og nærings- og konkurransemessige hensyn er noe vi følger kontinuerlig med på, og vi tilpasser virke­midlene deretter, sier Blomgren.

torbjornn@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
Modernistiske bygg er blitt turistattraksjoner i Brasil og Tyskland. I Norge er flere bygg fra samme periode rivningstruet. Kunstprofessor mener arkitekturen rammes av en 40-årskrise.
Mandag 22. juli 2019
Skuespillerforbundets leder Knut Alfsen vil ha teaterstrømming inn i tariffavtalen med Spekter. Vi er klare til å jobbe for det, svarer teaterstrømme-tjenesten Applaus scene.
Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.