Lørdag 6. juli 2019
KAN UTKONKURRERE: Når statsfinansierte virksomheter starter med aktiviteter som tradisjonelt har tilhørt forlag og litteraturhus, kan private og sivile aktører utkonkurreres, mener medieprofessorene Tore Slaatta og Helge Rønning. Her i arrangementlokalene til Nasjonalbiblioteket.
Medieprofessorer frykter at bibliotek som drives som litteraturhus, kan true litteraturnæringen.
– Staten skaper ubalanse
Det er ikke uproblematisk at Nasjonal­biblioteket gir ut egne bøker, mener to bokaktuelle medieprofessorer. De frykter at staten kan utkonkurrere forlagene.

Bøker

Det kan virke som en udelt glede at ditt lokale bibliotek arrangerer litteraturarrangementer eller at Nasjonalbiblioteket gir ut bøker som formidler glemt litteratur. Det framstår også forlokkende at landets fylker lager gratis digitale læringsverktøy for grunnskolen.

Men i boka «Litteraturpolitkkens verktøykasse», som lanseres denne uka, kommer forfatterne Helge Rønning og Tore Slaatta med en bekymring de «ikke kan unnlate å gi uttrykk for».

De to medieprofessorene er uroet over at stat, fylke og kommune er i ferd med å utvikle det de kaller «virksomheter i direkte konkurranse med forlag, bokhandlere organisasjoner og litteraturhus».

De peker for eksempel på hvordan bibliotekene er i ferd med å ligne mer og mer på kulturhus.

– Det er i utgangspunktet ikke noe galt i dette, men sett opp mot lokale litteraturhus og litteraturfestivaler, oppfatter jeg en vending hvor offentlige institusjoner med statlige midler kan utkonkurrere organisasjoner og det private næringsliv, sier Helge Rønning som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Fakta

«Litteraturpolitikkens verktøykasse»:

• Ny bok av medieprofessorene Helge Rønning og Tore Slaatta.

• Boka tar for seg den norske litteraturpolitiske modellen, og er et oppspark til bokmessa i Frankfurt 2019, der Norge er gjesteland.

• I boka skriver de om samspillet mellom en aktiv statlig litteraturpolitkk og private aktører som forlag og bokhandlere.

Småstatsprinsippet

«Litteraturpolitikkens verktøykasse» kommer ut som et oppspill til høstens bokmesse i Frankfurt, hvor Norge er gjesteland. En av grunnene til at Norge ble valgt, skal ha vært det unike litterære systemet i Norge – det Rønning og Slaatta kaller «Den norske modellen».

Ansvarsfordeling i det norske litterære systemet har vært en suksess, påpeker forfatterne. I dette systemet har staten vært en aktiv pådriver for å skape en infrastruktur, med blant annet forfatterstipender og innkjøpsordning, mens det private har fått drive med klassisk forlags­virksomhet.

Statens ansvar for infrastruktur handler både om et ansvar overfor forbrukerne og for den offentlige samtalen og dens profesjonelle aktører. At Norge er et lite land med et lite språk, gjør bekymringen ekstra alvorlig. Å opprettholde en vital litteraturproduksjon blir ekstra viktig, påpeker Tore Slaatta.

– I store språkområder som det engelske, franske eller spanske ville ikke dette vært et problem, men i Norge bør vi være ekstra opptatt av opprettholde ansvarsbalansen.

Frykt for fagboka

Bekymringen handler om bibliotekene, men også om utviklingen av digitale læringsverktøy. Norsk digital lærings­arena (NDLA) er et samarbeid mellom fylkene som tilbyr gratis digitale læringsverktøy for videregående skoler. Dette har redusert lønnsomheten i det tidligere svært lukrative skolebok­markedet, mener forfatterne.

Samtidig har ideer rundt åpen tilgang til kunnskap, såkalt «open access», fått tilslutning blant politikere og utdanningsledere.

– Motforestillingene synes få, selv om konsekvensene er uoversiktlige, sier Slaatta.

Han har hatt permisjon fra jobben som generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) for å skrive boka. Han påpeker at fagbokforfattere får lavere inntekter fra salg og kopivederlag. Da blir det få insentiver til å skrive fagbøker og artikler på norsk.

– Dette endrer betingelsene for bruk av norsk som fagspråk, samtidig som at staten påtar seg et stadig større ansvar for utgivelse av faglitteratur, sier Slaatta.

Om statens inntreden i skole­bok- og fagbokproduksjon, og litteraturformidling, fører til en reell utkonkurrering, kan staten stå igjen med forpliktelser de egentlig ikke ville ha.

– Man bør ikke ønske seg et system hvor det bare er staten som kan sikre inntekter til landets faglitterære forfattere, sier Slaatta.

Norske bibliotek har fått en ny rolle, og litteraturarrangementer har blitt en like naturlig aktivitet som boklån. Nasjonalbiblioteket gir på sin side ut egne bøker om litteratur og gjenutgir klassikere. Samtidig gjør ny teknologi nye former for utlån mulig.

– Dersom dette skjer i konkurranse med annen forlags- og formidlingsvirksomhet, er det ikke lenger uproblematisk. Alt dette gjøres med de beste intensjoner, og mye er veldig flott, men når stats­finansierte virksomheter beveger seg over i domenet til forlagene og litteratur­husene, kan private og sivile aktører utkonkurreres, sier Slaatta.

– Kun en suksess

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre tar forbehold om at han ikke har lest boka til Rønning og Slaatta. Han ønsker likevel å kommentere saken.

Han mener argumentene faller på sin egen urimelighet, og tenker tilbake på hvorfor Litteraturhuset i Oslo ble etablert.

– Litteraturhuset skulle inspirere bibliotekene til å vise hva de også kunne være dersom de fikk en friere rolle. Bibliotekene har alltid drevet formidling, men etter at litteratur­huset blei etablert, har rollen som arena for debatt og kultur blitt lovfestet og antallet arrangementer har eksplodert. Det er en suksesshistorie for bibliotek og litteratur­hus, ikke et nullsumspill, sier Myhre.

Han var selv med på å etablere Litteraturhuset i Oslo og ledet det fram til 2014. Det er i dag litteraturhus i flere norske byer, som ifølge Myhre stort sett aldri havner i konflikt med bibliotekene i samme by.

– Verken litteraturhus eller festivaler er tradisjonell nærings­virksomhet. Som oftest er de delvis finansiert av det offentlige, de arrangeres av eller i samarbeid med biblioteket og ingen tjener penger på dem.

Dette blir dermed en kunstig motsetning, mener Myhre og forsvarer samtidig Nasjonalbibliotekets bokutgivelser.

– Våre bøker formidler samlingen vår. De tetter hull som verken forlag eller andre aktører rører. Vi bedriver ikke statsforleggeri. Hvis vi vurderer at en utgivelse vil bli gjort av et kommersielt forlag på egen hånd, lar vi være å gjøre det.

Frida Blomgren (V), stats­sekretær i Kulturdepartementet, understreker at offentlig støttet aktivitet ikke skal gå på bekostning av forfattere, forlag og andre aktørers muligheter til å tjene penger på virksomheten sin.

– Balansen mellom litteratur­politiske og nærings- og konkurransemessige hensyn er noe vi følger kontinuerlig med på, og vi tilpasser virke­midlene deretter, sier Blomgren.

torbjornn@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.