Lørdag 6. juli 2019
8FOTO: JEAN-FRANCOIS MONIER, AFP/NTB SCANPIX
• De gule vestene demonstrerer for 34. helg på rad • Uenige om strategien
Gulvestene nekter å gi seg
8FOTO: MARTIN BUREAU, AFP/NTB SCANPIX
8ARKIVFOTO: ANNIKEN MOHR
SLÅR SPREKKER: Deltakelsen synker, og strategivalg splitter de som er igjen. – Det oppsiktsvekkende er at protestene har vart så lenge, sier de gule vestenes opphavskvinne, Priscillia Ludosky.

FRANKRIKE

I vinter var verdens oppmerksomhet rettet mot et refleksgult, folkelig opprør i Frankrike. 17. november i fjor tok 300.000 franskmenn for første gang på seg refleksvester og gikk ut i gater, veikryss og rundkjøringer for å protestere mot Macron-regjeringens planlagte avgiftsøkning på drivstoff.

Opprøret fikk raskt kallenavnet de gule vestene, og i månedsvis lammet protestene landet.

Men etter noen måneder, da vinter hadde blitt til vår, var deltakelsen kraftig svekket. Nå, snart åtte måneder etter startskuddet, er det kun en hard kjerne igjen. Sist lørdag demonstrerte nær 6000 folk, ifølge innenriksdepartementet. I dag er det duket for en ny runde.

– Alle har sine egne liv. Det har ikke vært reint lite folk har ofret, både personlig og økonomisk. At folk da etter hvert har blitt slitne, er normalt, sier Priscillia Ludosky.

Fakta

De gule vestene:

• Bevegelse som oppsto spontant i Frankrike i november 2018 som en reaksjon på økte priser på drivstoff, høye levekostnader og ujevn fordeling av skattebyrder.

• Aktivister fra bevegelsen har kledd seg i refleksgule vester og demonstrert hver lørdag siden oppstarten.

• De gule vestene springer ut av dyp frustrasjon over økonomisk urettferdighet, særlig blant arbeider- og middelklasse i distriktene.

• Bevegelsen har ingen sentral ledelse, men har samlet seg rundt krav som økt formuesskatt, økt minstelønn og innføring av borgerinitierte folkeavstemninger.

Vold og trusler

Det var 34 år gamle Ludosky som dro i gang underskriftskampanjen «For lavere drivstoffpriser» i fjor høst, som raskt fikk over 1,2 millioner signaturer. Underskriftskampanjen ble utgangspunktet for den første gulvest-demonstrasjonen 17. november.

Det oppsiktsvekkende er ikke at mobiliseringen avtar, men at protestene har pågått så lenge, mener Ludosky.

– Det er ikke normalt at en slik sosial krise varer så lenge her, sier franskmannen.

I tillegg til at folk vil eller må vende tilbake til hverdagen, tror hun årsaken til den dalende interessen i stor grad skyldes hvordan både politimyndigheter og arbeidsgivere har håndtert protestene. Mer enn 2000 demonstranter har blitt skadd av politiets køller, gummikuler, sjokkgranater og tåregassgranater.

– Jeg tror hardheten i politiets respons har spilt en svært stor rolle. Dessuten får ikke folk lov til å demonstrere av arbeidsgiverne sine. Noen har mistet jobben, og folk blir naturlig nok redde, sier hun.

– Kuppet av «black blocs»

Det er imidlertid ikke bare myndighetene som har stått for volden. Helt siden begynnelsen har lørdagsdemonstrasjonene i Paris vært preget av at såkalte «black blocs», demonstranter fra den autonome venstresida.

De har barket sammen med politi, knust ruter og tent på biler – noe mediene har dekket inngående.

Ifølge aktivisten Sophie Tissier tar denne fraksjonen – som hun omtaler som «venstre­ekstreme», et samlebegrep i Frankrike brukt om alt fra autonome til antifascister og anarkister – stadig mer plass i gulvest-bevegelsen.

– Venstreekstreme har i stor grad infiltrert de gule vestene. De tolererer vold og hærverk. Det er ekstremt problematisk. Sett fra et strategisk synspunkt er det svært dårlig taktikk å ty til vold selv om politiet gjør det, mener Tissier.

– Støter fra seg sentrum

Aktivisten er en av flere frontfigurer som har uttalt seg på vegne av de gule vestene i mediene. For tre år siden var hun en av initiativtakerne til Nuit debout, protestbevegelsen som mobiliserte mot daværende president François Hollandes nyliberale arbeidslivsreformer.

– Jeg ser de samme forhindringene i dag som jeg så den gang, sier Tissier og viser til et konkret eksempel: Da drøyt 200 lokale gulvest-delegasjoner møttes til en «folkelig forsamling» i Montceau-les-Mines sist helg, for å debattere veien videre, skal det ha blitt vedtatt at bevegelsen fra nå av definerer seg som antikapitalistisk.

For en aktivist som Tissier, som med Nuit Debout og seinere de gule vestene har løftet kjernesaker for venstresida, er manøveren likevel feilslått.

– Å definere gulvestene som antikapitalister er en dårlig strategi. Det blir bare et handikap. Det er dessuten ikke sant, for bevegelsen startet som et skatteopprør, sier hun.

– Vi risikerer å støte fra oss dem som tilhører høyresida og sentrum.

– Vil finnes i 100 år til

Samfunnsgeografen og forfatteren Christophe Guilluy er langt på vei enig. Han har lenge studert det han kaller «Det perifere Frankrike»; menneskene som ikke bor i Frankrikes største byer, men på småsteder der togstasjoner legges ned og postkontor stenges.

– Denne bevegelsen tilhørte verken høyre- eller venstresida, men det perifere Frankrike. Da man begynte å konsentrere protestene til storbyene, ble bevegelsen politisert og kuppet av en fraksjon på venstre­sida. Politiseringen delegitimerte bevegelsen hos de folkelige klassene, for de identifiserer seg ikke lenger seg med venstre/høyre-aksen, sier Guilluy.

Men til tross for den dalende deltakelsen, betyr det ikke slutten for de gule vestene, mener han. Raseriet består, splittelsen forsvinner ikke, men vil prege politikken «i dette århundret».

– De gule vestene vil være her i 100 år til. Bevegelsen kan gjenoppstå i en ny form. De gule vestene, akkurat som brexit-tilhengerne, vil ikke bare forsvinne.

Protesterer hver helg

Priscillia Ludosky deler imidlertid ikke analysen.

– Det er ingen som har kuppet gulvest-bevegelsen. Etter åtte måneder har vi sett at dette er en folkelig bevegelse. De ekstreme er fremdeles til stede, men i demonstrasjonene ser man alle slags folk; fagorganiserte og de som aldri før har vært borti politikk.

En av dem som tilhører sistnevnte gruppe er 37 år gamle Sandrine Guitet. Hun identifiserer seg ikke med verken venstresida eller «blac blocs», men stemte på høyrepopulisten Marine Le Pen i presidentvalget mot Macron i 2017.

I vinter møtte Klassekampen alenemora og sønnen sammen med gulvester i den lille byen Mouy-sur-Seine, øst for Paris. Guitet og vennene protesterer fremdeles i rundkjøringen, uke etter uke.

– Jeg prøver å dra dit én til to ganger i uka og protesterer med dem, sier Guitet.

– Du regner deg fremdeles som en gulvest, selv om mobiliseringen har avtatt?

– Ja, jeg er fremdeles en gulvest. Jeg tror ikke deltakelsen har sunket etter det jeg ser av live-videoer på Facebook. Det er bare det at verken tv-kanalene eller avisene skriver om gulvestene lengre. Men overalt hvor jeg passerer, ser jeg at det fremdeles er like stor støtte og at det ligger gule vester på dashbordene i folks biler.

yngvildt@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.
Mandag 7. oktober 2019
NOK: I går demonstrerte irakere for sjette dagen på rad. De krever slutt på den sekteriske maktfordelingen som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, sier irakisk forsker.
Lørdag 5. oktober 2019
VALG: Avtalen om valg i Øst-Ukraina kan gi god tur til Paris i oktober.
Fredag 4. oktober 2019
GAMBLER: Kan Boris Johnson klare det umulige – å få ja til en brexitplan fra både EU og det britiske parlamentet? Flere mener det ikke er det han prøver på.
Torsdag 3. oktober 2019
PLAN: Boris Johnsons har lagt fram et forslag til brexit-plan. Hoved­problemet ligger i Nord-Irland, der Johnson nå aksepterer en åpen grense til EU. Alternativet er «no deal», sier han.