Fredag 5. juli 2019
TYNGET: Labours leder Jeremy Corbyn har gjentatte ganger forsikret om at antisemitter ikke hører hjemme i partiet. FOTO: DANIEL LEAL-OLIVAS, AFP/NTB SCANPIX
• Åpen konflikt om antisemittisme i Labour • Betent disiplinærsak splitter Corbyns leir
Jødehat på bordet igjen
BRØT: Luciana Berger gikk ut av Labour i protest mot det hun kalte institusjonalisert antisemittisme. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX
Lara McNeill
NY RUNDE: Labour anklages igjen for å ikke ta jødehat på alvor. En suspensjon sår splid blant leder Jeremy Corbyns støttespillere.

STOR- BRITANNIA

Når sentralstyret i britiske Labour samles til uka, vil møtet preges av to opprivende saker: brexit og antisemittisme.

Tirsdag skal partiet behandle spørsmålet om Labour skal gå inn for full omkamp om britenes utmelding av EU. Men sentralstyret skal også håndtere en disiplinærsak som splitter partileder Jeremy Corbyns tilhengere.

Saken dreier seg om parlamentarikeren Chris Williamson, som ble suspendert i februar etter uttalelser om at Labour hadde vært «for unnskyldende» i møte med anklager om antisemittisme i egne rekker.

Etter en intern gransking ble suspensjonen opphevet forrige uke. Bare to dager seinere ble avgjørelsen omgjort etter sterke protester.

Fakta

Anklager om anti-semittisme i Labour:

• Jeremy Corbyn tok over som leder av det britiske partiet Labour i 2015.

• Siden har Israel-kritikeren blitt anklaget for å la partiet bli infisert av antisemittisme.

• En gransking i 2016 konkluderte at dette ikke var tilfelle, men også at «ignorante holdninger» eksisterte i partiet.

• Mellom april 2018 og januar 2019 mottok Labour-ledelsen 673 anklager om antisemittisme blant partiets over 500.000 medlemmer.

Gransket anklager

Påstandene om at Labour har tatt for lett på antisemittisme, har hengt over partiet siden sosialisten og den uttalte Israel-kritikeren Corbyn vant partiledervalget i 2015.

Mange av Corbyns tilhengere mener sakene som har dukket opp er del av en svertekampanje fra høyreorienterte og Israel-vennlige deler av partiet.

En gransking utført av juristen Shami Chakrabarti konkluderte i 2016 at verken jødehat eller andre former for rasisme var utbredt i Labour, men også at det fantes «altfor mange klare bevis på ignorante holdninger» i partiet.

I februar ble det kjent at Labour hadde mottatt 673 anklager om antisemittisme mellom april 2018 og januar 2019. Nesten 100 medlemmer ble umiddelbart suspendert, mens 146 mottok en advarsel. 211 fikk beskjed om at de ble gransket.

Den gangen påpekte en talsperson for Labour at sakene gjaldt omkring 0,1 prosent av partiets medlemsmasse på mer enn 500.000, men la til at «én antisemitt i partiet vårt er én for mange».

– Heksejakt

Chris Williamson selv sa forrige uke at han har brukt hele livet på å bekjempe rasisme og at han «bokstavelig talt slåss mot rasistiske fascister i gatene» på 1970-tallet.

– Jeg kjenner Chris Williamson. Han er en venstreorientert parlamentariker som støtter Jeremy Corbyn. Han er noe frittalende, og det er for få folk som er det, sier Jenny Manson til Klassekampen.

Hun er en av lederne i Jewish Voice for Labour (JVL), som ble opprettet i 2017 som en motvekt til Jewish Labour Movement (JML), som tradisjonelt har organisert jøder tilknyttet Labour.

JML har tatt avstand fra Corbyn og karakteriserer dagens Labour som «institusjonelt antisemittisk». Det hevdet også Labour-politiker Luciana Berger, som er jødisk, da hun brøt ut av partiet i februar.

– Jeg har vært med i Labour i 50 år og har personlig aldri møtt antisemittisme i partiet. Det betyr ikke at den ikke finnes, sier Jenny Manson.

Hun har ikke sett alle anklagene mot Williamson, men er overbevist om at han er utsatt for «en heksejakt».

Kritikk fra venstre

Williamsons motstandere peker på sin side på flere episoder de mener er sterkt kritikkverdige:

• I april 2018 forsvarte Williamson et tidligere Labour-medlem som skrev på Twitter at «jødiske selskaper» med «jødisk blod» utnyttet arbeidere verden over.

• I desember 2018 signerte Williamson et støtteopprop for musiker og aktivist Gilad Atzmon, som både jødiske og palestinske Israel-kritikere omtaler som antisemitt. Williamson kom seinere med en beklagelse.

• Williamson har flere ganger uttrykt støtte til den ekskluderte partifellen Jackie Walker, som blant annet har skrevet på Facebook at jøder sto bak slavehandelen.

Jon Lansman, grunnlegger av den Corbyn-lojale grasrotbevegelsen Momentum og sentralstyremedlem i Labour, mener Williamson har opptrådt dypt støtende overfor jødiske medlemmer. «Han må gå!», tvitret Lansman da suspensjonen ble opphevet.

Ash Sarkar, seniorredaktør i venstremediet Novara Media, fastslo at beslutningen om å ta Williamson inn i partiet igjen «ikke kan forsvares». Hun fikk støtte av blant andre Owen Jones, Labour-aktivist og spaltist i The Guardian.

Forsvarer suspensjon

Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour og Corbyn-tilhenger, sier det er «totalt urimelig» å påstå at partiet er infisert av jødehat. Samtidig mener hun det var riktig å suspendere Chris Williamson.

– Mange peker på hans enkeltkommentarer og sier «men dette er jo ikke antisemittisk». Men dette handler om et atferdsmønster. Vi forventer mer av våre valgte representanter, sier McNeill til Klassekampen.

McNeill, som sitter i sentralstyret på vegne av Labours unge medlemmer, tror Williamson-saken og lignende tilfeller har avdekket et «generasjonsskille» blant partiets aktivister. Hun hevder eldre medlemmer i større grad enn de yngre tolererer upassende atferd og ytringer, spesielt på sosiale medier.

– Vi må jobbe for å bedre forholdet vårt til det breiere jødiske samfunnet. Faktum er at mange jøder er såret, sier sentralstyremedlemmet.

– Samtidig kan vi ikke komme dit at folk tror de risikerer en disiplinær reaksjon for å snakke om Israel og Palestina. Palestina-aktivismen må ikke svekkes på noen måte. Vi skal være et propalestinsk parti som tydelig skiller mellom rasisme og kritikk av Israel og sionisme.

yohans@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
RISIKO: En tidligere britisk flåteadmiral ber Storbritannias nye statsminister sette brexit til side for å håndtere krisa i Persiabukta.
Tirsdag 23. juli 2019
NYTT BLIKK: Jeger- og fiskerforbundet, Turistforeningen og Naturvern­forbundet krev ny handsaming av alle vindkraftkonse- sjonar der utbygginga ikkje er starta.
Tirsdag 23. juli 2019
• I går ble det holdt markeringer mange steder for å minnes at det var åtte år siden en av de verste høyreekstreme terroraksjonene i nyere tid rammet Norge. Bombeangrepet mot regjeringskvartalet og massakren på AUF-ere på Utøya var tragisk,...
Tirsdag 23. juli 2019
Modernistiske bygg er blitt turistattraksjoner i Brasil og Tyskland. I Norge er flere bygg fra samme periode rivningstruet. Kunstprofessor mener arkitekturen rammes av en 40-årskrise.
Mandag 22. juli 2019
RADIKALISERES: Der ledere i høyre­ekstreme miljøer de siste årene har manet til kulturkamp og skolering, opp­fordrer stadig flere i høyreekstreme nettsamfunn til voldsbruk.
Mandag 22. juli 2019
Det var ikke et angrep på alle.Det er en myte at det var et angrep på alle.Det var ikke et angrep på rasister.
Mandag 22. juli 2019
Skuespillerforbundets leder Knut Alfsen vil ha teaterstrømming inn i tariffavtalen med Spekter. Vi er klare til å jobbe for det, svarer teaterstrømme-tjenesten Applaus scene.
Mandag 22. juli 2019
NY DEBATT: Nei til EU varsler kamp mot EUs fjerde energipakke som de mener vil gi Acer enda mer makt. Miljøorganisasjon er positiv, mens Ap ikke har tatt stilling ennå.
Lørdag 20. juli 2019
FASTLÅST: Iran har trappet gradvis opp sine reaksjoner på USAs sanksjoner, men det kan koste dem dyrt. – Irans eneste alternativ er å forhandle med USA, sier iransk forsker.
Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.