Torsdag 4. juli 2019
SLITER: Folk i Iran merker sanksjonene på kroppen. Iranernes reallønn har gått ned, mens prisstigningen for basisvarer ligger på mellom 37 til 57 prosent, ifølge Statistical Center of Iran.FOTO: EBRAHIM NOROOZI, AP/NTB SCANPIX
Mens USA trapper opp sanksjonene, samler kreftene i Iran seg bak regimet:
– Setter Iran år tilbake
VERRE: De siste årene har Iran sett en forsiktig demokratisering. – Med sanksjonene er Iran lenger unna demokrati enn for ett år siden, sier en iransk forsker.

Iran

Presset mot Iran fortsetter å øke i takt med USAs sanksjoner mot landet. Regjeringen i Teheran har problemer med å møte de økonomiske utfordringene, men også med å forsvare at de i første omgang undertegnet atomavtalen.

Denne uka har det internasjonale presset økt ytterligere etter at Iran annonserte at de har passert avtalens grenser for lagring av anriket uran.

– Iran har holdt sin del av avtalen. Likevel blir vi straffet. Det er naturlig at Teheran reagerer. Hva annet hadde verden forventet, spør Seyed Ali Mohammad Taghavi, førsteamanuensis i statsvitenskap ved det iranske Firdowsi universitetet.

Klassekampen snakker med Taghavi, som også er sjefredaktør for universitetstidsskriftet «Iranian Political Studies», på telefon fra Mashhad, Irans nest største by. Han mener USAs politikk er en «eksistensiell trussel mot landet».

– Alle i Iran merker sanksjonene på kroppen – hver eneste dag, sier han.

Fakta

Atomavtalen:

• Iran, USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU undertegnet atomavtalen i 2015. Trådte i kraft 1. januar 2016.

• I bytte mot at Iran ga innsyn og gikk med på å begrense mengden anriket uran, ble sanksjoner mot Iran gradvis opphevet.

• 8. mai 2018: Trump trekker seg ut av avtalen og innfører enda tøffere sanksjoner mot Teheran.

• 8. mai 2019: Iran kunngjør at de vil anrike mer uran og ikke eksportere overskuddet.

• 1. juli: Iran bekrefter at de har mer anriket uran på lager, enn det avtalen tillater og sier de handler i tråd med avtalen.

Setter Iran tilbake

Sanksjonene har også ført til en skyhøy inflasjon. Den lokale valutaen rijal har mistet rundt 60 prosent av sin verdi på svartebørsen, der mesteparten av valutahandelen foregår. Taghavi er også bekymret for de politiske konsekvensene av sanksjonene.

– Når et land utsettes for et så enormt press, samler folket seg mot den eksterne trusselen. Mindre demokratiske krefter får vind i seilene. I dag er alle politiske fraksjoner, også innen opposisjonen, samlet mot USAs politikk.

Iran har det siste tiåret sett framveksten av moderate politiske fraksjoner, som ønsker dialog med omverdenen. President Hassan Rouhani er en av disse.

– Demokratiske krefter er på retrett nå. Iran er mye fjernere et demokrati i dag enn det var for et år siden, sier forskeren.

Da USAs president Donald Trump trakk seg ut av atomavtalen, innførte han tøffere sanksjoner som har rammet den iranske økonomien brutalt. Ifølge tall fra IMF krympet økonomien med hele 3,9 prosent i 2018, og den vil krympe med hele 6 prosent i år, om sanksjonene fortsetter.

En regjering som kveles økonomisk «vil neppe ha råd til en god styring av landet», eller «ha midler til eller ønsker om en demokratisering», hevder Taghavi.

– Universiteter er en viktig del av sivilsamfunnet. De har bidratt, og kunne ha fortsatt å bidra, til mer demokratiske endringer i landet. Men våre budsjetter er kraftig kuttet ned og vår evne til arbeid er tilsvarende redusert, sier han.

Det samme gjelder skoler, domstoler og sykehus.

Forsiktig debatt

Men selv om hele landet står samlet, foregår det fortsatt en samfunnsdebatt rundt situasjonen, sier forskeren.

– Høyrefløya i landet går til angrep mot Rouhani for å ha stolt på Vesten og undertegnet atomavtalen. De mener at det eneste landet har fått, er nye sanksjoner og stans i landets atomprogram.

Venstresida på sin side mener landet burde og kunne ha ført en utenrikspolitikk som skaffet dem venner istedenfor fiender i regionen. De mener at Iran «uansett burde ha ryddet opp i regionale konflikter før de undertegnet avtalen», hevder Taghavi.

– De sier for eksempel at Iran burde ha reagert mye kraftigere da Saudi-Arabias ambassade og konsulat i Iran ble angrepet av iranske demonstranter i 2016.

Angrepet skjedde etter at Saudi-Arabia henrettet den sjiamuslimske lederen Nimr al-Nimr.

Iran anklages av naboland og av USA for å finansiere sjiamuslimske militser i regionen for å få makt i Irak, Jemen, Libanon og Syria.

– Det er klart Iran har venner i regionen som vi deler politiske, kulturelle og religiøse interesser med. Saudi-Arabia og Emiratene, som jobber hardt for at USA skal angripe oss, er også våre felles fiender, sier han, før han legger til:

– Iran gir dem moralsk og diplomatisk støtte. Noe mer har ikke Iran råd til, sier han, selv om nabolandene mener støtta er finansiell og militær.

Krig ved uhell

Forrige måned utplasserte USA hangarskip og sendte flere bombefly av typen B-52 til Persiabukta. De siste ukene har flere handelsskip blitt angrepet, og USA har lagt skylda på Iran.

I juni skjøt iranerne ned en amerikansk drone. Ifølge Teheran, hadde dronen tatt seg inn i iransk luftrom. Trump beordret en militær aksjon mot Iran, men i siste øyeblikk ble angrepet avverget.

Taghavi avfeier anklagene mot Iran og mener USA fremmer «anklager uten bevis».

– Situasjonen i Midtøsten er så kaotisk og anspent at det er vanskelig å finne ut hvem som har gjort hva. USA må bære en stor del av skylda for spenningen i regionen. Sist i rekka av feilslått politikk er Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad og annekteringen av Golanhøydene. Først må USA roe seg ned, så blir det lettere å kartlegge hvem som blant annet sto bak angrepene på skipene, sier han.

Han hevder videre at iranerne ikke tror USA er seriøs når det gjelder krigstruslene.

– USAs president prioriterer nå å vinne valget neste år, og han tør neppe ta sjansen på en ny militær konflikt med enda et land i Midtøsten. Men en krig kan starte ved et uhell, og alt kan komme ut av kontroll. Generaler og krigshissere på begge sider kan gjøre feil. Det bør skremme hele verden, sier han.

amalw@klassekampen.no

Fredag 15. november 2019
SPENT: Timer etter at en våpenhvile mellom Israel og gruppa Islamsk hellig krig trådte i kraft, kom meldinger om raketter avfyrt fra Gaza. – Våpenhvilen må overholdes, sier Hamas-politiker.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Onsdag 13. november 2019
FORTSETTER: Hittil har minst 322 demonstranter blitt drept i Irak. Nå ber Washington om nyvalg. – Dagens Irak er USAs verk, sier irakisk aktivist.
Tirsdag 12. november 2019
KAOS: Bolivia er i kaos etter at president Evo Morales har flyktet fra presidentpalasset. «Vi har låst oss inne i huset, situasjonen er veldig stygg», sier en tidligere Morales-tilhenger til Klassekampen.
Mandag 11. november 2019
UTE: Arbeiderpartiets ekspresident Lula da Silva er ute av fengsel – enn så lenge. Nå vil han ta opp kampen mot høyre­radikale Jair Bolsonaro.
Lørdag 9. november 2019
KAOS: Bilder av en skamklipt boliviansk borgermester går viralt. – De rasistiske trekkene i samfunnet har ikke forsvunnet under Morales, sier forsker.
Fredag 8. november 2019
SKURK: Donald Trump brukte presidentmakta til å konspirere mot sine politiske motstandere. Det er historien som nå kommer fram i riksrettshøringene.
Torsdag 7. november 2019
I FRONT: Utslippsgiganten Kina hegner om Parisavtalen i en ny klimapakt. Men handelskrigen kan føre til at økonomiske hensyn blir satt over klima.
Onsdag 6. november 2019
STRAFF: Advokater reiser søksmål mot president Sebastián Piñera som følge av sikkerhetsstyrkenes voldsbruk under protestene. Piñera avviser eget ansvar.