Onsdag 3. juli 2019
KALDFRONT: Nordmenn kaster mest elektrisk avfall i hele verden. Noen av kjøleskapene finner veien til gjenvinning på Revac AS i Vestfold.
Søppelbergene vokser, og avfallsbransjen skifter strategi. Nå er de råvareleverandører til industrien:
Kjøleskapets liv etter døden
URBAN GRUVE: Gründer og daglig leder i Revac, Anders Aas, forvandler utgåtte kjøleskap til nye råvarer som selges på verdensmarkedet. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.
RESIRKULERT RÅSTOFF: Aluminium og kobber fra elektriske produkter får nytt liv hos Revac.
OPPSTANDELSEN: Vi bruker og kaster mer enn noen gang. På gjen­vinningsfabrikken Revac i Vestfold kan materialene i kjøleskapet ditt få evig liv.

forbruk

Vi blir møtt av et enormt berg av døde kjøleskap. Electrolux, LG, Miele, AEG, Whirlpool – de fleste ender opp på gjenvinningsfabrikken Revac i Vestfold der de blir forberedt på etterlivet.

For livet som kjøleskap blir stadig kortere. I 1998 gikk det 7,7 år fra vi kjøpte et kjøleskap til vi kvittet oss med det, mens det i 2017 hadde falt til 6,3 år. Norge er på verdenstoppen når det gjelder oppussing, og integrerte kjøkkenløsninger bidrar til at vi kaster ut det gamle stadig oftere.

I 2016 kastet hver enkelt nordmann 28,5 kilo elektriske produkter, det er mest i verden. Samtidig gjenvinner vi også mest: 20,1 kilo el-avfall ble samme år innsamlet per person. På Revac kommer det inn 400 bur med elektrisk avfall, hver eneste dag.

Gjenvinnings-gründer og daglig leder, Anders Aas, tar seg av det stadig voksende berget av elektrisk avfall som vi kvitter oss med.

Fakta

Sirkulærøkonomi:

• Verdens naturressurser er begrensede. Sirkulærøkonomi handler om å ta bedre vare på de materialene og mineralene som allerede sirkulerer i økonomien.

• I en sirkulærøkonomi blir alt avfall til en framtidig ressurs. Målet er å hente ut stadig færre ressurser fra naturen.

• Det betyr at vi må endre måten vi produserer og forbruker på, slik at vi sløser mindre med ressursene og ikke lenger produserer avfall. Vi må reparere, vedlikeholde og dele.

Bruker ressursene på nytt

Den ekstreme forbruks­veksten bidrar til at vi tømmer jorda for mineraler og metaller som trengs for utvikle nye produkter. Samtidig vokser søppelhaugene globalt.

Sirkulærøkonomi løftes nå fram som et svar på utfordringen. I regjeringserklæringen står det at Norge skal bli et foregangsland innenfor sirkulær­økonomi.

Hva betyr det?

Ifølge klima- og miljøminister Ola Elvestuen (Venstre) handler det om at vi skal utnytte ressursene våre mer effektivt. Og vi skal bli veldig mye flinkere til å ta vare på verdien i materialene vi omgir oss med. En rapport fra tenketanken Circle Economy har slått fast at verden kun er 9 prosent sirkulær. Det betyr at 91 prosent av ressursene vi henter ut av jorda ikke blir gjenbrukt, men ender opp som avfall.

I framtida skal vi bli mindre avhengige av å hente naturressurser ut fra jordskorpa, og isteden skal vi drive med såkalt urban gruvevirksomhet. Vi skal få tak i metallene og materialene i eksisterende produkter, og bruke dem som nye innsatsfaktorer i industrien.

Anders Aas driver ikke bare med avfallshåndtering, han har blitt råvareleverandør. Han startet med miljø­sanering av gamle kjøleskap for 20 år siden, da han var 22 år gammel. Nå viser han stolt fram Europas mest avanserte utstyr for gjenvinning av gamle kjøleskap. Aas får inn 10.000 kjøleskap i måneden fra hele Norge og forteller at 97,5 prosent av kjøleskapet blir gjenvunnet.

Petter Smart-fabrikken

På Revac kvernes kjøle­skapene opp, metallene dras ut med kraftige magneter, isolerings­materiale suges opp i en pelletsmaskin der farlige gasser blir destruert. Et «vibro­bord» får plastbitene til å danse på transportbåndet før den fordeles i ulike boblende vannbad der plasten sorteres automatisk etter densiteten i vannet.

Maskinen mates med de utgåtte kjøleskapene, og ut kommer resirkulerte råvarer som selges videre på det globale råvaremarkedet.

– Sirkulærøkonomi får ressursene tilbake i loopen, sier Aas.

Metaller går blant annet til smelteverket i Mo i Rana og blir omgjort til armeringsjern. Aluminium og kobber er verdifulle materialer med høy markedsverdi, og krets­kortene blir sendt til Sverige der de samler opp metallene. Ut kommer gull, sølv og kobber.

Hardplasten som gjenvinnes på Revac vaskes og behandles grundig, slik at den blir et lett omsettelig produkt som selges som erstatning for «jomfruelig» plast. Noe går til energigjenvinning, men de fleste materialene får nytt liv og blir solgt på verdensmarkedet.

Det er selskapet Norsirk som har ansvaret for å samle inn kjøleskapene. Kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby sier at de sender hvitevarene videre til «Petter Smart – fabrikken» på Revac, fordi de er best på å sikre at mest mulig blir material­gjenvunnet.

Importørene får ansvar

Alt dette er det norske forbrukere som betaler for. På 1990- tallet innførte daværende miljø­vernminister Thorbjørn Berntsen (Ap) en ordning som skulle sikre at alle som produserer eller importerer elektrisk avfall til Norge, også får ansvar for å ta seg av produktene når de ender som avfall.

De ulike selskapene gikk sammen og dannet Elretur, som fikk ansvaret for å håndtere el-avfall fra husholdninger i Norge. Elretur krever inn miljøgebyr fra selskapene, basert på volumet elektriske produkter de selger. Dermed blir kostnaden flyttet over på forbrukerne. Seinere har politikerne innført mer konkurranse i avfallshåndteringen. Elretur ble Norsirk og konkurrerer med tre andre selskaper om å håndtere elektrisk avfall.

I det siste har det vært rettet oppmerksomhet mot at en del plastavfall ikke går til materialgjenvinning, men blir brent eller ender opp som søppel i andre land. Husby mener Norsirk har kontroll på at plasten deres faktisk blir til nye varer.

– Vi er pålagt å følge produktene i hele verdikjeden og veit hvor det ender opp. Derfor benytter vi oss av anlegg som er gode på gjenvinning av plast, sier Husby.

Plast fra el-avfall er dessuten et enklere materiale å jobbe med.

– Det er verre for dem som driver med emballasje. Markedet kollapset etter at Kina og andre asiatiske land stengte grensene for import av plastavfall. Vi jobber med de beste aktørene og lager gode resirkulerte råvarer som blir solgt i utlandet, sier Husby.

Ønsker lengre levetid

Det vil være mye god business i gjenvinning så lenge nordmenn fortsetter å forbruke i samme tempo. Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet påpeker at det har blitt for dyrt og omstendelig å reparere produktene.

Ifølge Forbrukerrådet koster det 2000 kroner å få en reparatør hjem til deg for å se på et produkt, og da velger mange heller å kjøpe nytt. Det koster like mye som det gjorde på 1990-tallet, siden prisen på hvitevarer har vært stabil samtidig som at lønningene har økt kraftig.

– Holdbarheten på produktet er avgjørende. At det ikke lenger fungerer er hovedårsaken til at vi velger å kvitte oss med det, sier Instefjord.

– Holder det at vi er verdensmestere i å resirkulere gamle kjøleskap hvis vi vil kalle oss sirkulære?

– Nei. Resirkulering er en vesentlig del, men det mest effektive er å sikre at produktene varer lengst mulig, og at det enklere kan oppgraderes når vi får ny teknologi, sier Instefjord.

Han påpeker at en stor del av miljø-fotavtrykket kommer i selve produksjonsfasen. At vi kjøper varer som varer lenger, som kan repareres og oppgraderes, vil ha en større effekt for miljøet enn at vi bare resirkulerer. I dag hender det til og med det lages produkter som ikke kan repareres. På Ikea selger de for eksempel lamper der du ikke kan bytte lyspære. Den type design passer ikke inn i en sirkulær økonomi.

Forbrukerrådet tar derfor til orde for bedre forbrukerrettigheter, slik at produkter skal bli mer sirkulære.

– Vi må også se på skattesystemet, og for eksempel fjerne moms på reparasjoner, sier Instefjord.

Miljøgifter

Et mer sirkulært design handler blant annet om å forby miljøgifter i produktene. Disse utgjør en stor utfordring når produktene skal gjenvinnes.

På Revac står det 20 personer og forhåndssorterer el-avfallet manuelt. De plukker ut radioaktive røykvarslere og luker vekk ukjente produkter. Gamle kjøleskap må tømmes for klorfluorkarbon (KFK) og andre gasser. Isolasjonsmaterialet er fullt av klimagasser.

Nedstrømsansvarlig i Revac, Kay Riksfjord, forteller at KFK-gassene som finnes i gamle kjøleskap er ekstremt skadelige for klimaet. Gass­utslippet fra ett skap tilsvarer 10.000 kilometer bilkjøring. Disse gassene blir uskadeliggjort hos Revac, og restmaterialet blir til energiholdige pellets. Pelletsene selges så videre som energikilde til en sementfabrikk.

– Og da er ringen sluttet, sier Riksfjord.

ebbab@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
FORNØYD: Årets valg har vært en gamechanger for kampen mot profitt i velferd, sier Fagforbundets Mette Nord. Nå vil hun at staten skal brukes mer aktivt for et grønt skifte.
Fredag 20. september 2019
UTÅLMODIG: USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
Torsdag 19. september 2019
EKSTREMT: I kjølvannet av terrorangrepet mot moskeen i Bærum gikk antall tips til politiet om netthat og høyre­radikaliserte personer rett til værs.
Onsdag 18. september 2019
VIL SNAKKE: Flere LO-forbund har kontant avvist å inkludere MDG i en rødgrønn koalisjon i 2021. Nå inviterer MDG fagbevegelsen til samtaler.
Tirsdag 17. september 2019
KRAV: LO har krevd at Foodora gir fast ansettelse til et bud som ble innleid fra selskapet Easy Freelance under streiken.
Mandag 16. september 2019
ADVARSEL: Stasjonssjefen på Kongsberg advarte mot konsekvensene av politireformen. – Jeg forstår innbyggernes følelse av at de har tapt noe, sier Håvard Revå.
Lørdag 14. september 2019
LØFTEBRUDD: Politireformen ga løfter som ikke ble holdt. I Numedal kryper utryggheten inn i husene til folk. Frykten er at det som er blitt ødelagt, ikke lar seg reparere.
Fredag 13. september 2019
SKILLE: Private barnehager kan selv velge ut hvilke barn de vil tildele plass. Noen stiller som krav at foreldrene må kjøpe aksjer for å få barnehageplass.
Torsdag 12. september 2019
VINNAR: Etter ein knusande val­siger i Nordkapp vil SV og Senterpartiet ta frå Rica-gruppen kontrollen over Nord­kapplatået.
Onsdag 11. september 2019
NØTT: Mens LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er avvisende til et mulig nasjonalt MDG-samarbeid, vil ikke Mette Nord i Fagforbundet utelukke en slik allianse.