Onsdag 3. juli 2019
TRENGER HANDEL: EU forsøker å forhindre en økonomisk krise i Iran ved å skape en alternativ handelsmekanisme. En kvinne går langs markedet Jomeh Bazaar i den iranske hovedstaden Teheran. FOTO: VAHID SALEMI, AP/NTB SCANPIX
Iran er det eneste landet som lever opp til atomavtalen akkurat nå, hevder forsker:
Ber om felles front mot USA
Tarja Cronberg
SIGNAL: Irans brudd på grensa for uran-anrikning er ikke et brudd på atomavtalen, men et signal om at avtalens øvrige parter må handle, sier topp­forsker til Klassekampen.

IRAN

Mandag kom beskjeden fra Iran om at landet har overtrådt grensa for beredskaps­lageret av lavanriket uran på 300 kilo. Det bekreftet Det internasjonale atomenergi­byrået samme dag.

I en uttalelse advarte USAs president Donald Trump om at Iran nå «leker med ilden».

USA trakk seg fra atom­avtalen den 8. mai i fjor og har gjeninnført en total blokade mot Iran. Blokaden forhindrer samtidig handel mellom Iran og tredjepartsland.

– Iran er faktisk det eneste landet som lever opp til avtalen akkurat nå, sier Tarja Cronberg til Klassekampen.

Hun er æresstipendiat og forskningsprofessor på det svenske fredsforsknings­instituttet Sipri og tidligere finsk arbeidsminister for partiet De Grønne.

I 2013 ledet hun som medlem av Europaparlamentets utenrikskomité EUs første delegasjon til Iran på seks år, som en del av atom­forhandlingene.

– Uten mulighet for å gi Iran økonomiske fordeler av avtalen, forhindrer USAs sanksjoner de øvrige landene i å leve opp til sine forpliktelser. Samtidig får ikke iranerne eksportert tungtvann og anriket uran, slik avtalen krever, forteller hun.

Svært få internasjonale selskaper har returnert til det iranske markedet etter at atomavtalen kom i stand, i frykt for at amerikanske sanksjoner kunne bli gjeninnført.

Fakta

USA mot Iran:

• 2015: De permanente medlemmene av FNs sikkerhetsråd inngår en atomavtale med Iran. Den begrenser landets atomprogram til sivile formål mot sanksjonslempelser.

• 2018: USA trekker seg fra avtalen og gjeninnfører sanksjoner mot landet seinere på året.

• 2019: USA anklager Iran for angrep på lasteskip i Gulfen i mai og juni. Iran skyter ned amerikansk overvåkningsdrone, og landene strides om den befant seg i internasjonalt eller iransk luftrom. USA innfører sanksjoner mot Ayatollah Khamenei, Irans øverste leder, og landets utenriksminister.

– Ikke avtalebrudd

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif uttalte mandag at Irans uran-brudd ikke bryter med avtalen. Cronberg gir ham rett.

– Det står i en fotnote at dersom et land bryter avtalen, så har Iran rett til å øke beredskapslageret. Så dette er innenfor avtalens grenser. I stedet skal Irans handlinger tolkes som en trussel mot avtalens øvrige partnere om å leve opp til sine forpliktelser, mener hun.

– EU må skape tillit

Fredag møttes avtalens resterende EU-partnerne – Tyskland, Frankrike, og Storbritannia – med en iransk delegasjon i Østerrikes hovedstad Wien. Møtet var siste finpuss på en alternativ handels­mekanisme, kjent som Instex, der partene skal kunne handle med hverandre ved å omgå amerikanske sanksjoner. Ifølge Al Jazeera, er Instex nå operasjonell.

Det åpner for at «lovlig handel», som handel med medisiner og mat, kan gjennomføres uten bruk av penger. Dermed unngår man bruk av det amerikanske finanssystemet.

– Instex skal først og fremst tolkes som et signal om politisk vilje og forpliktelse fra EUs side. Effektene vil være begrenset, for utviklingen av en alternativ handelsmekanisme er ekstremt kompleks, forteller Cronberg.

– Men forhåpentligvis vil det hjelpe med å redusere inflasjonen og de økte matvareprisene i Iran, og unngå en økonomisk krise. Men akkurat nå er det viktigste at det bygges tillit mellom EU og Iran.

Cronberg påpeker at målet med Instex på lengre sikt er å også inkludere Kina og Russland i handelen med Iran, samt at handelsmekanismen kan håndtere iransk olje­eksport.

Vil ha felles front

Cronberg mener situasjonens alvor krever at atomavtalens resterende partnere, de tre EU-landene, Russland og Kina, nå må danne en felles front mot USAs handlinger.

– EU frykter USAs sanksjoner, Kina har sin egen handelskrig med landet, og Russlands forhold til Trump-administrasjonen er komplisert. Men det er bruk for en samlet politisk uttalelse fra samtlige av avtalens parter, sier hun.

EU ledet an da forhandlingene med Iran startet i 2003. Målet var å forhindre et amerikansk angrep på landet, slik Irak opplevde samme år.

Ifølge Cronberg er det to grunner til at atomavtalen med Iran er unik: Det var den første som befestet EUs rolle globalt under en felles utenrikspolitikk, og det var den første multilaterale avtalen som forhindret et land i å utvikle atomvåpen.

– Da atomavtalen kom i 2015, hadde den allerede forhindret militære inngrep i tolv år. Fordi alle verdens stormakter deltok, var det umulig for land som Saudi-Arabia å presse på for en militær løsning. Problemet vi står i nå, er at vi har mistet den eneste mekanismen som forhindrer krig. Derfor understreker jeg behovet for en felles politisk uttalelse, sier hun.

palv@klassekampen.no

Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.
Fredag 14. februar 2020
ENIGE: Nato skal styrke treningsoppdraget i Irak, mens USA ønsker å trappe ned. – USA trenger Natos hjelp til å redde ansikt, sier irakisk analytiker.
Torsdag 13. februar 2020
TOPPER: Flertallet av velgere med lav inntekt, folk under 45 år og de som vil ha ny helsepolitikk, stemte på Bernie Sanders i New Hampshire. Rundt neste sving venter en vanskelig utfordrer.
Onsdag 12. februar 2020
SAMLING: Tirsdag gjorde venstre­partiet Sinn Féin det klart at de vil ha folkeavstemning om irsk gjenforening innen de neste fem årene.
Tirsdag 11. februar 2020
ANSPENT: Tyrkias opptrapping i Idlib i Syria er en farlig utvikling, sier tyrkisk opposisjonspolitiker. I går ble fem tyrkiske soldater drept av Syrias regjeringsstyrker.
Mandag 10. februar 2020
LANDBYTTE: Mange palestinere i Israel har israelsk statsborgerskap. Det står de i fare for å bli fratatt om USAs planer om landbytte blir virkelighet.
Lørdag 8. februar 2020
HISTORISK: Denne uka samarbeidet høyresida i Tyskland med høyreekstreme for første gang siden andre verdenskrig.
Fredag 7. februar 2020
ILLE: – Regjeringshæren kom, og vi måtte flykte fra den sikre død. Jeg ønsket å bli igjen, men frykten for hæren var for stor, sier Sakina al-Nay fra Idlib-provinsen i Syria.
Torsdag 6. februar 2020
SAMMENSTØT: Migranter på Lesvos protesterer mot ekstreme forhold og en ny lovgivning, som prioriterer nyankomne asylsøkere først.