Tirsdag 2. juli 2019
OMSTRIDT SAMARBEID: Advokat Hans Marius Graasvold er kritisk til samarbeidsavtalen mellom Najonalmuseet og Fredriksen-familine. Nasjonalmuseet bygger et stort drivhus for Fredriksen-familien, sier han. FOTO: MORTEN QVALE, 8NASJONALMUSEET
Nasjonalmuseet bygger opp kunstsamling for Fredriksen-søstrene. Verdiøkningen tilfaller rederfamilien:
– Drivhus for privat formue
Avtalen mellom Nasjonalmuseet og Fredriksen-søstrene gjør museet til et drivhus for søstrenes private formue, sier kunstadvokat.

kunst

I juni ble det kjent at Nasjonalmuseet har inngått en million-avtale med rederarvingene Cecilie og Kathrine Fredriksen. Samlingen som skal bygges opp eies av Fredriksen-familien, men skal i første omgang lånes av Nasjonalmuseet i ti år.

Nå har Klassekampen fått tilgang til avtalen mellom rederarvingene og Nasjonalmuseet. Avtaleteksten bekrefter at museet nå vil bidra til å bygge opp og forvalte Fredriksen-familiens private kunstsamling.

Fakta

Fredriksen-avtalen:

• Nasjonalmuseet har inngått en samarbeidsavtale med Fredriksen-familien.

• Avtalen innebærer etablering av en unik samling moderne kunst, flere store utstillinger i det nye Nasjonalmuseet og et forskningsprogram.

• Samlingen eies av familien Fredriksen, men gjøres tilgjengelig for Nasjonalmuseet gjennom langtidslån. Avtalen har i første omgang en varighet på ti år.

• Innkjøp til samlingen vil bli initiert av et arbeidsutvalg bestående av inntil fire representanter for hver part. Fredriksen-familien har det siste ordet.

Drivhuseffekten

Avtalen mellom Nasjonalmuseet og Fredriksen-søstrene vil innebære utviklingen en kunstsamling, et eget rom på det nye Nasjonalmuseet og et forskningsprogram.

I avtalen står det at de to partene skal nedsette et arbeidsutvalg bestående av inntil fire representanter for Fredriksen Family Art Company og inntil fire fra Nasjonalmuseet. De skal lede arbeidet med å fastlegge utformingen av samlingen. Selv om innkjøp vil skje i samarbeid, er det likevel Fredriksens representanter som har siste ord om hva som blir kjøpt.

I avtalen kommer det også fram at Nasjonalmuseet skal bidra med kunstfaglige råd og bruke sin ekspertise på kunstmarkedet for å sikre best mulig vilkår.

Et annet punkt i avtalen sier at kun Fredriksen-familien skal dra nytte av samlingens verdiøkning, ettersom de eier det.

Uavhengig hvordan man forstår denne klausulen, innebærer avtalen at Fredriksen-familien får betydelig drahjelp av Nasjonalmuseet til å anskaffe og profilere sin kunstsamling og på den måten øke verdien, mener kunstadvokat Hans Marius Graasvold.

– Nasjonalmuseet bygger et stort drivhus for Fredriksen-familien, hvor de kan la verdien øke uten at Nasjonalmuseet får dra nytte av det, sier han.

Advokaten setter et stort spørsmålstegn ved den massive drahjelpa familien får av et av Nordens største kunstinstitusjoner når de skal utvide samlingen sin.

– I avtalen er det understreket at enhver annen kommersiell bruk krever samtykke fra familien. Nasjonalmuseet kan bruke kunsten til utstillinger, og det er det, sier Graasvold videre.

Blir mer privatisert

Graasvold mener at avtalen kan vitne om et forsterket bånd mellom det private og offentlige i museumsnorge.

– Slik avtalen er formulert, skiller den seg vesentlig fra andre avtaler om tilskudd og donasjoner på museumsfeltet. Det er nærliggende å spørre om avtalen peker i retning av et museumsnorge med større privat innblanding i offentlige museer, både hva gjelder å hente inn verk, og hvordan de stilles ut, sier han.

Graasvold påpeker at avtalen også gir begge parter en mulighet til å trekke seg fra avtalen etter to år. Dette er en nødvendig exitmulighet, som gjør at begge parter kan se an hvordan samarbeidet utvikler seg, mener juristen.

Frykter utarming

Liv Ramkjær er generalsekretær i Norges museumsforbund og organiserer 152 av landets museer.

Hun mener også det er en utfordring om avtalen er utformet slik at Fredriksen-familien sitter igjen med en godt forvalta kunstsamling med økende verdi, som kan trekkes ut etter et begrenset antall år, uten at Nasjonalmuseet reelt sett har fått kompensert for arbeidet som legges ned i museet.

– Dette er en utfordring både med tanke på museets bruk av ressurser og økonomi, de etiske retningslinjene og museets samfunnsoppdrag, sier Ramskjær.

Det internasjonale museumsforbundet (ICOM) har et etisk regelverk for hvilke avtaler museer kan inngå for å motta private donasjoner og investeringer. Der står det blant annet at et museum skal beholde kontrollen over integritet og innhold i sine programmer, utstillinger og aktiviteter, uavhengig av inntektskilde. Videre står det at inntektsbringende aktiviteter ikke skal svekke institusjonens standard eller bringe den i vanry overfor publikum.

På nettstedet kunstkritikk.no skriver redaktør Jonas Ekeberg at det tette samarbeidet mellom museet og søstrene kan være et brudd på disse retningslinjene til ICOM.

Setter ned arbeidsgruppe

Nå ønsker Norges museumsforbund å lage et tilsvarende regelverk for sine medlemmer. Ramskjær mener dagens kulturpolitikk, som ønsker offentlig-privat samarbeid velkommen, utfordrer ICOMs etiske regelverk.

– At private samlinger doneres til offentlige museer er ikke noe nytt, men samarbeid av typen Nasjonalmuseet har inngått med Fredriksen-søstrene, der private i praksis sitter igjen med økonomiske verdier, har vi lite erfaring med.

Derfor har de nå startet en museumsdugnad for å utdype og tilpasse det etiske regelverket sammen med Norsk ICOM.

– Der vi blant annet vil lære av avtalen Nasjonalmuseet, har inngått, sier Ramskjær.

Kunst fra øverste hylle

Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo avviser at de gir drahjelp til å bygge opp Fredriksen-familiens private kunstsamling.

«Nasjonalmuseet ville aldri inngått et slik samarbeid om museet ikke mente det er til museets beste. Det er her snakk om kunst på øverste internasjonale hylle som museet aldri ville kunne kommet i nærheten av uten dette samarbeidet», skriver Hindsbo i en e-post via sin kommunikasjonsavdeling.

Det er museet alene som skal bestemme hva som vises i museet, påpeker hun.

«Vi mener at tilgangen til denne samlingen, i tillegg til forskningsprogrammet og utstillingene i Lyshallen, vil bidra til at vi får et bedre publikumstilbud. Kunsten det her er snakk om, er allerede i et internasjonalt toppsjikt også når det gjelder verdi», skriver Hindsbo.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
RISIKO: En tidligere britisk flåteadmiral ber Storbritannias nye statsminister sette brexit til side for å håndtere krisa i Persiabukta.
Tirsdag 23. juli 2019
NYTT BLIKK: Jeger- og fiskerforbundet, Turistforeningen og Naturvern­forbundet krev ny handsaming av alle vindkraftkonse- sjonar der utbygginga ikkje er starta.
Tirsdag 23. juli 2019
• I går ble det holdt markeringer mange steder for å minnes at det var åtte år siden en av de verste høyreekstreme terroraksjonene i nyere tid rammet Norge. Bombeangrepet mot regjeringskvartalet og massakren på AUF-ere på Utøya var tragisk,...
Tirsdag 23. juli 2019
Modernistiske bygg er blitt turistattraksjoner i Brasil og Tyskland. I Norge er flere bygg fra samme periode rivningstruet. Kunstprofessor mener arkitekturen rammes av en 40-årskrise.
Mandag 22. juli 2019
RADIKALISERES: Der ledere i høyre­ekstreme miljøer de siste årene har manet til kulturkamp og skolering, opp­fordrer stadig flere i høyreekstreme nettsamfunn til voldsbruk.
Mandag 22. juli 2019
Det var ikke et angrep på alle.Det er en myte at det var et angrep på alle.Det var ikke et angrep på rasister.
Mandag 22. juli 2019
Skuespillerforbundets leder Knut Alfsen vil ha teaterstrømming inn i tariffavtalen med Spekter. Vi er klare til å jobbe for det, svarer teaterstrømme-tjenesten Applaus scene.
Mandag 22. juli 2019
NY DEBATT: Nei til EU varsler kamp mot EUs fjerde energipakke som de mener vil gi Acer enda mer makt. Miljøorganisasjon er positiv, mens Ap ikke har tatt stilling ennå.
Lørdag 20. juli 2019
FASTLÅST: Iran har trappet gradvis opp sine reaksjoner på USAs sanksjoner, men det kan koste dem dyrt. – Irans eneste alternativ er å forhandle med USA, sier iransk forsker.
Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.