Mandag 1. juli 2019
VOKSER I BERGEN: Bergensavisens digitale vekst gjør at Bergens nummer 2-avis øker mest i Medietilsynets prognose for pressestøtte 2019. Her BA-redaktør Sigvald Sveinbjørnsson. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Medietilsynets prognose for pressestøtte i 2019 er klar • Bergensavisen øker med 8,4 millioner kroner
De store avisene får mer
Undersak

Ber kulturministeren ta grep

Lokalavisa Gauldalsposten dekker Midtre Gauldal kommune i Trøndelag. Med et opplag på litt over 1580 papireksemplarer og to heltidsansatte, er avisa helt avhengig av pressestøtte, forteller redaktør Bjørn Ivar Haugen.

– Jeg er litt skuffa over at lokalavisene står på stedet hvil, til tross for signalene som Trine Skei Grande har gitt, sier Haugen.

Da kulturministeren la fram sin mediemeldingen om pressestøtte 29. mars, valgte hun landsmøtet til Landslaget for lokalaviser som arena.

«Det vil bli en omfordeling til små, lokale aviser», sa Grande til forsamlingen av lokalavisredaktører.

Haugen oppfordrer kulturministeren til å endre satsene for fordeling mellom avisene allerede i år, i stedet for å vente til 2021.

– Under denne regjeringen har vi realiteten opplevd et kutt i pressestøtta hvert eneste år. Samtidig har våre utgifter økt, blant annet til trykk og distribusjon. Om det er rettferdig eller ikke vet jeg ikke, men jeg er litt skuffa over at de største mottakerne ser ut til å få enda litt mer i år,

Gauldalsposten har tidligere mottatt en halv million kroner i produksjonsstøtte, men står oppført med null i år. Dette skyldes at avisa ikke rakk fristen med å sende inn regnskapsvedlegg til søknaden, en glipp som trolig blir rettet opp før Medietilsynet vedtar endelige tilskudd til høsten.

– Vi er en liten avis som er privat eid og ikke har råd til å satse mye på nett. Uten et stort mediehus i ryggen er vi avhengig av pressestøtta, gjentar Haugen.

De fem største pressestøttemottakerne får enda litt mer av potten dersom Medietilsynets prognoser slår til. Bergensavisen øker mest, med 8 millioner kroner.

Medier

Fredag sendte Medietilsynet ut foreløpige prognoser for produksjonstilskudd for ­nyhetsmedier i 2019.

Totalt 318 millioner kroner skal fordeles mellom 151 aviser. Som Klassekampen har omtalt tidligere, er det i år knyttet ekstra stor usikkerhet til prognosene. Dette fordi Dagbladet har søkt om pressestøtte for sitt datterselskap Dagbladet Pluss, som er avisas lukkede abonnementstjeneste på nett.

I tillegg har Morgenbladet søkt om å få pressestøtte som såkalt nummer 2-avis, i stedet for ukeavis som i dag. Dersom disse søknadene blir godkjent, kan støtta til de øvrige blir redusert med om lag 10 prosent, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

– Her er det all grunn til å helle litt kaldt vann i årene. Men vi regnet med at vi ville få en vekst i år og grunnen til det er ikke så vanskelig å forklare: Vi har hatt en historisk sterk opplagsutvikling, sier ansvarlig redaktør og administrerende direktør Sigvald Sveinbjørnsson i Bergensavisen (BA).

Fakta

Pressestøtte 2019:

• Fredag sendte Medietilsynet ut prognose for produksjonstilskudd for aviser.

• I alt 318 millioner kroner skal i år fordeles på 156 mediehus.

• De ti største mediehusene vil motta om lag 217 millioner kroner dersom prognosene slår til.

• Årets prognoser er usikre, fordi Dagbladet har søkt om pressestøtte for første gang og Morgenbladet søker om støtte som ukeavis. Endelig fordeling blir klar til høsten.

Vokser digitalt

Dersom prognosene blir opprettholdt til høsten, når Medietilsynet skal vedta endelige tilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier, vil pressestøtta til Bergensavisen gå fra 29,2 millioner kroner til 36,6 millioner kroner. Det vil i så fall tilsvare en økning på hele 25 prosent bare i løpet av ett år.

Produksjonstilskuddet fordeles mellom mottakerne etter aviskategori og opplagsutvikling. Bergensavisen er i kategorien nummer 2-avis, og det er veksten i digitale abonnementer som har sørget for at avisa kan bli årets vinner i kampen om pressestøtte.

– Det digitale har ikke vokst på bekostning av papir. Papiropplaget har falt litt, men ikke som for mange andre mediehus. Papiravisa vil fortsatt være en viktig del av tilbudet i mange år framover, påpeker Sigvald Sveinbjørnsson.

Prognosene fra Medietilsynet kommer samtidig som regjeringen har varslet omfattende endringer for hele mediestøtteordningen. Da kulturminister Trine Skei Grande (V) la fram mediemeldingen for Stortinget i mars, ga hun klart uttrykk for at de minste lokalavisene burde få en større andel av det såkalte produksjonstilskuddet. Endringene vil bli innført gradvis over flere år, med en overgangsordning for mediehus som blir rammet.

Prognosene for tildeling av årets pressestøtte etter dagens regelverk, viser at de fem største mottakerne til sammen vil motta 8,5 millioner kroner mer enn i fjor. De mindre lokalavisene vil samlet sett få nesten like mye i pressestøtte som året før, viser Klassekampens beregninger.

I år som i fjor topper Klassekampen Medietilsynets oversikt, med 44,9 millioner kroner. Det vil være en økning på 1,9 millioner kroner sammenliknet med tilskuddet som ble gitt i fjor. Av andre såkalte meningsbærende riksaviser ligger Vårt Land an til å miste 1,7 millioner kroner i pressestøtte, mens Nationen vil øke med 300.000 kroner.

– Objektive kriterier

BAs redaktør Sigvald Sveinbjørnsson er ikke redd for at den kraftige veksten i pressestøtte skal gi enda mer vann på mølla til dem som mener at de mindre lokalavisene bør få mer av potten.

– Størrelsen på pressestøtta fastsettes etter et regelverk med veldig objektive kriterier. Utviklingen til BA gjenspeiler at avisa har doblet antallet digitale abonnenter de siste tre årene. Pressestøtta gjør også at vi i enda større grad kan utgjøre en reell konkurranse til Bergens Tidende og samtidig bidra til økt mediemangfold i Bergen, sier Sveinbjørnsson.

Generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA) Rune Hetland synes ikke det er oppløftende dersom de minste lokalavisene taper enda mer terreng til de største pressestøttemottakerne.

– Det er ingenting i det Stortinget har vedtatt som tilsier at noen aviser skal få et stort løft på bekostning av andre etter dagens regler. Men tallene fra Medietilsynet er bare en foreløpig prognose som jeg ikke vil tillegge for mye vekt, sier Hetland.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.
Lørdag 2. november 2019
I fjor spilte Sigrid og bandet for Jimmy Fallon. Band­lederen fikk aldri sjekken fra tv-kanalen og ble ikke betalt av managementet før over ett år seinere.