Lørdag 29. juni 2019
LURT AV BARNE-TV: Milgo Sulub Mawlid (9), Mons Jeuderau Skoog Fors (8) og Trygve Espolin Bjærke (8) ble alle lurt av saken om Sommarøy. De synes det er på tide at de får lære mer om fake news på barneskolen.
Milgo (9), Mons (8) og Trygve (8) er skeptiske til nyheter etter å ha blitt lurt av Aftenposten Junior og Supernytt:
Fake news på barne-TV
Martine Aurdal
PR-stuntet om tidløse Sommarøy nådde de største mediene for barn i Norge. Nå vil barna lære mer om kildekritikk og falske nyheter, så de ikke blir lurt igjen.

medier

– Fake news!

Trygve Espolin Bjærke (8), Milgo Sulub Mawlid (9) og Mons Jeuderau Skoog Fors (8) roper ut ordet i kor.

– Det er dét Donald Trump hyler når han ikke liker det som blir sagt!

De tre barna er elever på Sommerskolen i Oslo, og skal snart ut og herje i skolegården etter lunsj. De etterlater ingen tvil om at begrepet som ble kåret til årets nyord for to år siden, også er kjent blant de yngste.

Denne uka har falske nyheter vært på alles lepper, store som små, etter Innovasjon Norges pr-stunt om Sommarøy.

Både Milgo, Mons og Trygve fulgte engasjert med da de fikk høre om øya i Nord-Norge som ønsket å bli en tidsfri sone. Saken var førstesideoppslag i Aftenposten Junior og ble også dekket av NRKs Supernytt.

– Da jeg leste det første gangen, trodde jeg det var ekte, sier Mons.

– Ja, jeg syntes det var så spennende at de hang klokkene på ei bru og var oppe helt til klokka to på natta, sier Trygve.

Fakta

Sommarøy-bløffen:

• 6. juni publiserte NRK saken om at folk på Sommarøy i Troms ville la stedet bli en tidsfri sone.

• 21. juni innrømmet Innovasjon Norge i en pressemelding at det hele var et publisitetsstunt for å tiltrekke folk dit. Da hadde bløffen vært omtalt av 1479 ulike medier verden over.

• Det statlige selskapet brukte nesten en halv million kroner på stuntet.

• I 2017 ble «falske nyheter» kåret til årets nyord av Språkrådet.

Stoler mindre på nyheter

Stuntet, som skal ha kostet norske skattebetalere en halv million kroner, spredte seg kjapt over hele verden. Til slutt hadde over tusen medier omtalt saken, blant dem The Guardian og The New York Times.

Etter at NRK hadde avslørt at saken var et betalt pr-stunt, kom faren til Milgo til henne og fortalte at nyheten om Sommarøy ikke var sann.

– Jeg har lært på Supernytt om falske nyheter, fordi de lagde en serie og en sang som heter «Fake news». Det var veldig spennende å lære om. Men da de hadde saken om Sommarøy, så snakket de om at det var fakta, sier Milgo.

De ble alle sjokkerte da de fikk vite at det ikke var til­fellet.

– Å juge er ikke bra, sier Mons.

– Nei, nå stoler jeg bare mindre og mindre på nyhetene, svarer Trygve.

Ødeleggende for pressen

Martine Aurdal er debattansvarlig i Dagbladet og mor til en datter på ni. For henne ble saken om Sommarøy gradvis mer alvorlig. Det toppet seg da hun innså at saken hadde vært hovedoppslag i Aftenposten Junior og blitt sendt på Supernytt, som hun hadde sett på med dattera sin.

– For oss som er opptatt av å oppdra barna til å lese aviser, stole på etablere medier og bedrive kildekritikk, opplevde jeg at saken var ganske ødeleggende, sier hun.

Det har vært viktig for Aurdal å lære dattera å være kildekritisk. Men når en sak har staten som avsender og står i etablerte aviser, da trodde også hun som journalist at hun kunne stole på det.

– Jeg blir lei meg og bekymret for hvordan barn skal kunne navigere i en medieverden hvor det produseres langt farligere politiske falske nyheter enn Sommarøy-saken, sier hun.

– Er det viktig at barn har tillit til mediene?

– I en verden der all informasjon bare er et tastetrykk unna, må man lære seg å skille mellom god og dårlig informasjon. Barn får Ipader fra førsteklasse, så de må forholde seg til en informasjonsflyt som vi ikke måtte da vi var barn. Det må vi hjelpe dem med å håndtere.

– Vi gikk fem på

NRKs Supernytt sendte saken om Sommarøy 14. juni under spalta «fleip eller fakta». Den skal hjelpe barn å bli flinkere til å tenke kritisk på kilder og nyhetssaker.

– Ironisk nok gikk vi fem på denne gangen, og presenterte saken som fakta, forteller Frank Sivertsen, sjef for Supernytt i NRK.

I programmet gjengir de mediebildet til barn via kilder som NRK og NTB.

– Det triste med denne saken er at alle ble forledet til å presentere noe som var feil. For oss betyr det at mange barn fortsatt går rundt og tror at dette er sant, sier han.

– Dere har jo hatt en serie om fake news. Følte dere at dette ble ødeleggende for det dere har forsøkt å lære barn?

– Nei, det vi har produsert, har vært lærerikt. Men denne saken har vært skadende for norsk presse generelt, fordi den er med på å bygge ned troverdigheten. Jeg er helt uenig i at norsk presse er ukritiske, men nå kan denne saken bli brukt mot oss av dem som vil få fram det synet på etablerte medier.

Sivertsen forteller at begrepet «fake news» er inn­arbeidet i de fleste skolegårder i Norge, men ofte blir brukt feil. For mange barn betyr det bare at noen sprer rykter.

– Det er viktig å lære hva begrepet faktisk innebærer, og at norsk presse framstår som formidlere av ekte nyheter, sier han.

Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse fra 2019 viser at det er de over 60 år som er dårligst til å gjenkjenne falske nyheter. Undersøkelsen omfattet imidlertid ikke barn under 16 år.

– Jeg tror nok de angrer

Medietilsynet har også et undervisningsopplegg om falske nyheter som er beregnet på ungdom mellom 13 og 16 år.

Milgo, Mons og Trygve, som er langt yngre enn dét, er alle enige om at det hadde vært bra å lære enda mer om falske nyheter og kildekritikk på skolen.

– Da hun fant ut at saken ikke var sann, leste mamma opp en hel artikkel for oss om at det var Innovasjon Norge som sto bak. Men det var litt kjedelig å måtte høre på hele artikkelen, sier Mons.

– Tror dere at det vil bli skrevet flere sånne saker framover?

– Jeg tror ikke de har lært, sier Trygve bestemt.

– Men jeg tror nok de angrer, svarer Milgo.

juliam@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
Modernistiske bygg er blitt turistattraksjoner i Brasil og Tyskland. I Norge er flere bygg fra samme periode rivningstruet. Kunstprofessor mener arkitekturen rammes av en 40-årskrise.
Mandag 22. juli 2019
Skuespillerforbundets leder Knut Alfsen vil ha teaterstrømming inn i tariffavtalen med Spekter. Vi er klare til å jobbe for det, svarer teaterstrømme-tjenesten Applaus scene.
Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.