Lørdag 29. juni 2019
SKAL, SKAL IKKE: Frank Bakke-Jensen sa tidligere denne uka at det ikke var aktuelt å sende Forsvaret til Persiabukta for å sikre skipstrafikken. Etter møte med den amerikanske forsvarsministeren og en telefon fra Rederiforbundet var beskjeden en helt annen. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN, KLASSEKAMPEN
Forsvarsministeren snudde etter møter i Nato og telefoner fra Rederiforbundet:
Vurderer Gulf-styrke
SNUOPERASJON: Frank Bakke-Jensen (H) nektet plent å sende en norsk marinestyrke til Persiabukta. Så snakket han med USA og Rederiforbundet.

IRAN

Skal Norge sende Forsvaret til Persiabukta? Det har hersket full forvirring om regjeringens politikk etter at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) ga et intervju til VG og NTB onsdag denne uka.

Bakke-Jensen sa at Norge ikke skal delta i en marinestyrke i Persiabukta.

USA ønsker støtte fra Nato, men den norske regjeringen avviste det amerikanske ønsket. «Det er ikke aktuelt», sa forsvarsministeren til VG.

Det var på onsdag. Torsdag var beskjeden en helt annen. Norge skal nå vurdere å bli med i amerikanernes koalisjon.

Hva skjedde i mellomtida? Torsdag møtte Frank Bakke-Jensen den amerikanske forsvarsministeren Mark Esper, og han fikk en bekymret telefon fra Norges Rederiforbund.

Fakta

Krisa i Persiabukta:

• Seks tankskip har de siste månedene blitt utsatt for sabotasje i Persiabukta. USA og Saudi-Arabia hevder at Iran står bak angrepene.

• USA ønsker å samle en koalisjon av land for å sikre skipstrafikken i området og har spurt Norge om å være med.

• Den norske regjeringen vurderer nå forespørselen.

• Spenningen i området har økt kraftig den siste tida, og både amerikanske og iranske myndigheter snakker åpent om muligheten for krig. Begge sider understreker at de ikke ønsker åpen væpnet konflikt.

Misforståelser

Klassekampen har forsøkt å få klarhet i hva Frank Bakke-Jensen egentlig mener.

Hvorfor sier nå forsvars­ministeren det stikk motsatte av det han sa litt tidligere ­denne uka? Det har ikke vært lett.

Forsvarsdepartementet forklarte fredag at det hele dreide seg om en misforståelse mellom Frank Bakke-Jensen og NTBs og VGs journalister.

Det stemmer ikke. NTB har ikke misforstått forsvarsministeren.

Fredag formiddag endret derfor Forsvarsdepartementet forklaring. Det var statsråden som hadde misforstått NTB og VG.

Samtidig kom det fram at Norges Rederiforbund hadde reagert på forsvarsministerens første uttalelser.

Ringte forsvarsministeren

Frank Bakke-Jensen sa dette til VG på onsdag:

– Det vil sitte langt inne for Norge å bruke militære styrker ute i verden for å forsvare norske økonomiske interesser.

Uttalelsen skapte uro i Rederiforbundet. Torsdag formiddag ringte derfor beredskapssjef i Rederiforbundet John Hammersmark til forsvarsministerens kontor.

– Jeg tok kontakt for å diskutere saken, bekrefter han.

Rederiforbundet har et tett samarbeid med Forsvaret og mener at det norske militæret kan brukes for å sikre norske økonomiske interesser.

– Vi er en del av norske myndigheters beredskapsplan. Vi har 1800 skip og flyttbare rigger som utgjør en formidabel beredskapsressurs for Norge, sier han.

Hammersmark understreker at han ikke har vært i noen krangel med Forsvarsdepartementet de siste ­dagene.

– Jeg har snakket med dem om dette, og vi har hatt en god dialog. Det er vanlig og naturlig, sier han.

Militær eskorte

USA ønsker å samle en koalisjon av land som skal sørge for trygg og åpen trafikk gjennom Hormuzstredet.

Til sammen seks tankskip er de siste månedene utsatt for angrep i dette havområdet. To av dem er norske.

Amerikanske myndigheter lager nå en plan for å utstyre tankskipene med kameraer og annet overvåkingsutstyr. I tillegg skal skipene få militær eskorte.

Det er tiltak som Norges Rederiforbund støtter.

– Dette er en næring som av nødvendighet er vant til å håndtere risiko. Men den trusselen vi har i Hormuzstredet nå kan vi vanskelig møte selv. Sivile skip kan ikke beskytte seg mot angrep fra militære aktører, sier Hammersmark.

Han har selv bakgrunn fra Forsvarets spesialstyrker.

Positive til USAs initiativ

Fredag ettermiddag fikk Klassekampen en e-post fra Forsvarsdepartementet. Der var beskjeden at regjeringen nå vurderer å bli med i USAs koalisjon.

«Vi har mottatt en forespørsel fra USA om bidrag til en form for mekanisme for å styrke sikkerheten for skipsfart i Hormuzstredet. Vi stiller oss positive til USAs initiativ, men det er behov for mer informasjon før vi gjør en vurdering av eventuelle norske bidrag», heter det.

«Det er derfor for tidlig å si noe om eventuelle norske bidrag, men dette vil vi diskutere nærmere med USA og andre allierte når det er mer klarhet i rammene for et mulig samarbeid», skriver departementet.

magnusl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. juni 2019 kl. 16.50
Lørdag 29. februar 2020
ESKALERER: Tyrkias president bruker flyktninger som pressmiddel for å få europeisk støtte i Syria. Dette er en desperat handling, sier forsker.
Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.