Torsdag 27. juni 2019
FELTARBEID: Bjørn F. Rørvik har selv vært ute i skogen med mikrofon for å finne de riktige lydene til barneboka «Purriot og den hodeløse kvinnen», som nå lanseres på Storytel. – Den er skrevet for å fungere best mulig som lydbok, sier forfatteren.
Forfatter slipper ny fortelling rett i lydbokformat – selv om han vil tjene mer på bokutgivelsen på papir:
Skrev bok for lytterne
Heidi Marie Kriznik
Forfatter Bjørn F. Rørvik mener lydbokformatet fortjener et statusløft. Hans nyeste bok kan strømmes på Storytel før den kommer på papir.

Bøker

– Jeg synes lydboka fortjener et statusløft. Den er blitt litt stemoderlig behandlet, sier barnebokforfatter Bjørn F. Rørvik.

Han nyeste fortelling, «Purriot og den hodeløse kvinnen», kom ut som lydbok i desember 2018. For et par uker siden ble den lagt ut i strømmetjenesten Storytel, og først i august vil den finnes i papirformat. Det var Bok365 som først omtalte saken.

Rørvik forteller til Klassekampen at dette var planen helt fra han gikk i gang med å skrive boka.

– Den er skrevet for å fungere best mulig som lydbok, og jeg har lagt inn massevis av lydeffekter og musikk, sier forfatteren, som selv har vært ute i skogen med mikrofon for å finne de riktige lydene.

Har det gått ut over kvaliteten til papirboka at du først og fremst har skrevet en lydbok?

– Nei, det vil jeg ikke si. Når papirboka kommer i august, gjør illustrasjonene jobben som lydeffektene og musikken gjør nå, sier han.

Fakta

«Purriot og den hodeløse kvinnen»:

• Ny barnebok av Bjørn F. Rørvik, lansert som nedlastbar lydbok seint i 2018.

• Ifølge bokavtalen har lydbøker fastpris fram til 1. mai året etter at førsteutgaven utkom.

• «Purriot og den hodeløse kvinnen» ble lagt ut på Storytel 8. juni, da fastprisperioden for lydboka var over. Den utgis som papirbok i august.

Ny problemstilling

Rørvik er den første norske forfatteren til å utgi en barnebok i lydformat før den kommer på papir. Det gjorde at forfatterens forlag, Cappelen Damm, måtte forsikre seg om at eksperimentet ikke ville stå i veien for påmelding til innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur.

I vedtektene til innkjøpsordningen står det nemlig at ordningen er forbeholdt bøker som kommer ut som originalverk i søknadsåret.

Seniorrådgiver i Kulturrådet Hege Langballe Andersen forteller at spørsmålet ble diskutert internt.

– Det var første gang vi møtte denne problemstillingen, men jeg ser ikke bort fra at det blir mer av dette framover, sier hun.

Hvordan konkluderte dere i Rørviks tilfelle?

– Vi har foreløpig landet på at lydboka ikke kan karakteriseres som originalutgivelse. Vi ser på den først og fremst som en formidling av papirboka, sier hun.

Selv om lydboka kommer året før papirboka?

– Ja, men vi kommer naturligvis til å følge godt med på dette feltet framover. Vi ønsker ikke å være noen brems for utviklingen, men må få mer kunnskap og vurdere grenseoppganger underveis.

Bra med flere formater

Leder for Den norske Forfatterforening (DNF) Heidi Marie Kriznik har flere ganger tatt til orde for at forfatterne fortjener å få bedre betalt for lydbokstrømming. Men hun er ikke nødvendigvis negativ til at det nå eksperimenteres med å utgi bøker i en litt annen rekkefølge enn det som er vanlig.

– Folk er forskjellige. Noen liker å lytte til bøker, mens andre liker å lese dem. Derfor er det bra at litteratur finnes i flere formater, sier Kriznik og legger til:

– Men jeg er glad for at den ikke bare kommer som lydbok. Jeg tror det å lese teksten gir en ekstra dimensjon, tilstedeværelse og fordypning i boka.

Er det ikke negativt for forfatterøkonomien om et format med dårlig inntjening tar over for papirboka?

– Jo, papirbok og e-bok har best betingelser. Hvis lyd­boka tar over større deler av markedet, må forfatternes royalty selvsagt tilpasses ­dette.

Fornøyd med lønna

Bjørn F. Rørvik, som har 24 titler ute på Storytel, er imidlertid godt fornøyd med dagens vilkår for strømming av lydbøker.

– For oss som skriver for barn, er dagens ordning med royalty på ti kroner per kvalifiserte lytting god. Men det henger nok sammen med at vi gjerne skriver korte bøker og har et publikum som hører samme bok flere ganger, sier han.

Barnebokforfatteren har likevel forståelse for at vilkårene kan være urettferdige for dem som skriver bøker som varer opp mot ti timer.

– De må gjerne få betalt per minutt, så lenge barnebokforfatterne får beholde dagens ordning.

– Når du nå lar boka di strømmes som lydbok før den i det hele tatt kommer på papir, betyr det at du tjener mest på lydbokformatet?

– Nei, det er fortsatt papirbøkene som gir mest inntjening, sier Rørvik, som innrømmer at «Purriot og den hodeløse kvinnen» ikke føles helt lansert uten at papirboka finnes i butikken.

– Det er klart jeg venter på den. Det er en helt egen følelse å holde en fysisk bok i hendene.

thomase@klassekampen.no

Onsdag 20. november 2019
Flere medier går nå gjennom eldre metoo-artikler og korrigerer feil. – Mediedebatten må ikke bli punktumet for metoo-­debatten, advarer redaktør.
Tirsdag 19. november 2019
Kildeutvalget vil stramme inn på medienes bruk av anonyme kilder. Forslaget kan gjøre det vanskeligere å skrive om metoo, mener redaktør.
Mandag 18. november 2019
Matilda Gustavsson avslørte over­grepene til «kultur­profilen» Jean- Claude Arnault. – Anonyme kilder er nødvendig, men må ikke misbrukes, sier hun.
Lørdag 16. november 2019
– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.