Torsdag 27. juni 2019
FELTARBEID: Bjørn F. Rørvik har selv vært ute i skogen med mikrofon for å finne de riktige lydene til barneboka «Purriot og den hodeløse kvinnen», som nå lanseres på Storytel. – Den er skrevet for å fungere best mulig som lydbok, sier forfatteren.
Forfatter slipper ny fortelling rett i lydbokformat – selv om han vil tjene mer på bokutgivelsen på papir:
Skrev bok for lytterne
Heidi Marie Kriznik
Forfatter Bjørn F. Rørvik mener lydbokformatet fortjener et statusløft. Hans nyeste bok kan strømmes på Storytel før den kommer på papir.

Bøker

– Jeg synes lydboka fortjener et statusløft. Den er blitt litt stemoderlig behandlet, sier barnebokforfatter Bjørn F. Rørvik.

Han nyeste fortelling, «Purriot og den hodeløse kvinnen», kom ut som lydbok i desember 2018. For et par uker siden ble den lagt ut i strømmetjenesten Storytel, og først i august vil den finnes i papirformat. Det var Bok365 som først omtalte saken.

Rørvik forteller til Klassekampen at dette var planen helt fra han gikk i gang med å skrive boka.

– Den er skrevet for å fungere best mulig som lydbok, og jeg har lagt inn massevis av lydeffekter og musikk, sier forfatteren, som selv har vært ute i skogen med mikrofon for å finne de riktige lydene.

Har det gått ut over kvaliteten til papirboka at du først og fremst har skrevet en lydbok?

– Nei, det vil jeg ikke si. Når papirboka kommer i august, gjør illustrasjonene jobben som lydeffektene og musikken gjør nå, sier han.

Fakta

«Purriot og den hodeløse kvinnen»:

• Ny barnebok av Bjørn F. Rørvik, lansert som nedlastbar lydbok seint i 2018.

• Ifølge bokavtalen har lydbøker fastpris fram til 1. mai året etter at førsteutgaven utkom.

• «Purriot og den hodeløse kvinnen» ble lagt ut på Storytel 8. juni, da fastprisperioden for lydboka var over. Den utgis som papirbok i august.

Ny problemstilling

Rørvik er den første norske forfatteren til å utgi en barnebok i lydformat før den kommer på papir. Det gjorde at forfatterens forlag, Cappelen Damm, måtte forsikre seg om at eksperimentet ikke ville stå i veien for påmelding til innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur.

I vedtektene til innkjøpsordningen står det nemlig at ordningen er forbeholdt bøker som kommer ut som originalverk i søknadsåret.

Seniorrådgiver i Kulturrådet Hege Langballe Andersen forteller at spørsmålet ble diskutert internt.

– Det var første gang vi møtte denne problemstillingen, men jeg ser ikke bort fra at det blir mer av dette framover, sier hun.

Hvordan konkluderte dere i Rørviks tilfelle?

– Vi har foreløpig landet på at lydboka ikke kan karakteriseres som originalutgivelse. Vi ser på den først og fremst som en formidling av papirboka, sier hun.

Selv om lydboka kommer året før papirboka?

– Ja, men vi kommer naturligvis til å følge godt med på dette feltet framover. Vi ønsker ikke å være noen brems for utviklingen, men må få mer kunnskap og vurdere grenseoppganger underveis.

Bra med flere formater

Leder for Den norske Forfatterforening (DNF) Heidi Marie Kriznik har flere ganger tatt til orde for at forfatterne fortjener å få bedre betalt for lydbokstrømming. Men hun er ikke nødvendigvis negativ til at det nå eksperimenteres med å utgi bøker i en litt annen rekkefølge enn det som er vanlig.

– Folk er forskjellige. Noen liker å lytte til bøker, mens andre liker å lese dem. Derfor er det bra at litteratur finnes i flere formater, sier Kriznik og legger til:

– Men jeg er glad for at den ikke bare kommer som lydbok. Jeg tror det å lese teksten gir en ekstra dimensjon, tilstedeværelse og fordypning i boka.

Er det ikke negativt for forfatterøkonomien om et format med dårlig inntjening tar over for papirboka?

– Jo, papirbok og e-bok har best betingelser. Hvis lyd­boka tar over større deler av markedet, må forfatternes royalty selvsagt tilpasses ­dette.

Fornøyd med lønna

Bjørn F. Rørvik, som har 24 titler ute på Storytel, er imidlertid godt fornøyd med dagens vilkår for strømming av lydbøker.

– For oss som skriver for barn, er dagens ordning med royalty på ti kroner per kvalifiserte lytting god. Men det henger nok sammen med at vi gjerne skriver korte bøker og har et publikum som hører samme bok flere ganger, sier han.

Barnebokforfatteren har likevel forståelse for at vilkårene kan være urettferdige for dem som skriver bøker som varer opp mot ti timer.

– De må gjerne få betalt per minutt, så lenge barnebokforfatterne får beholde dagens ordning.

– Når du nå lar boka di strømmes som lydbok før den i det hele tatt kommer på papir, betyr det at du tjener mest på lydbokformatet?

– Nei, det er fortsatt papirbøkene som gir mest inntjening, sier Rørvik, som innrømmer at «Purriot og den hodeløse kvinnen» ikke føles helt lansert uten at papirboka finnes i butikken.

– Det er klart jeg venter på den. Det er en helt egen følelse å holde en fysisk bok i hendene.

thomase@klassekampen.no

Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.
Mandag 10. februar 2020
Espen Haavardsholm konsentrerer seg om prosaen og vonar venstresida vil sameinast om politiske løysingar.
Lørdag 8. februar 2020
Trygve Skaugs nye diktsamling selger i bøtter og spann, men kritikerne er uenige om han egentlig skriver «poesi». Forlaget hans har heller ikke meldt opp boka til innkjøpsordningen.