Onsdag 26. juni 2019
STREVER: Atomavtalen med Iran er den viktigste seieren til EUs samlede utenrikspolitikk. EUs utenrikssjef Federica Mogherini forsøker å redde avtalen, men strever med å unnslippe de amerikanske sanksjonene. Her er hun på besøk i parlamentet i Teheran i 2017.FOTO ATTA KENARE, AFP/NTB SCANPIX
Europas stormakter jobber hardt for å omgå de amerikanske sanksjonene:
Sliter med å redde Iran
FINANS: Tyskland, Frankrike og Storbritannia har gått sammen om en redningsplanke for Iran. Spørsmålet er om planken holder.

IRAN

For lite, for seint. Det er iranske myndigheters mening om Europas forsøk på å berge atomavtalen og den iranske økonomien.

Fredag denne uka skal Iran, EU, Kina og Russland møtes i Wien i Østerrike for å snakke om avtalen og hvordan den kan reddes. Da vil etter alt å dømme EUs forsøk på å redde avtalen bli diskutert.

Selv om de største EU-landene jobber hardt for å omgå de amerikanske sanksjonene, går det ikke fort nok for Iran. Atomavtalen, og dermed Irans løfte om ikke å utvikle atomvåpen henger i en tynn tråd hvis EU-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia lykkes med å motstå USAs økonomiske maktbruk.

Det er en operasjon som ledes av en tysk bankveteran fra et kontor i 139 rue de Bercy i Paris.

Fakta

Sanksjonene mot Iran:

• USA innførte nye sanksjoner mot Iran for ett år siden. Sanksjonene er rettet mot de største iranske eksportnæringene, særlig oljeeksporten.

• Sanksjonene har allerede rammet Irans økonomi hardt. Oljeproduksjonen er nesten halvert og fortsetter å falle.

• USA truer med sanksjoner mot selskaper som kjøper olje fra landet.

• Mandag innførte USA ytterligere sanksjoner mot Irans øverste ledere.

Anonymt kontor i Paris

29. januar i år opprettet Tyskland, Frankrike og Storbritannia et eget, lite kontor i sentrum av Paris. Organisasjonen fikk det anonyme navnet Instex og ble plassert i bygningen til det franske finansdepartementet.

Instex er EUs forsøk på å omgå USAs sanksjoner mot Iran, og den holder en lav profil, selv om den politiske betydningen er stor.

Organisasjonen er ledet av den tyske finansmannen Per Fischer. Han har bakgrunn fra den tyske storbanken Commerzbank, der han blant annet jobbet i Moskva før murens fall. Seinere har han representert tyske finansinteresser i Russland, Hviterussland, Tyrkia og Armenia.

Nå har den snart 70 år gamle bankmannen fått en svært utsatt posisjon helt på tampen av karrieren. Fischer leder EUs forsøk på å fortsette handelen med Iran, til tross for USAs omfattende sanksjoner.

Det er en utsatt jobb av flere grunner, ikke minst fordi amerikanske myndigheter truer med direkte sanksjoner mot direktører og styremedlemmer i selskaper som handler med Iran.

Høytstående embetsmenn

De amerikanske truslene er også årsaken til at Per Fischer forholder seg til et svært spesielt bedriftsstyre. Styremedlemmene er høyt plasserte embetsmenn i fransk, tysk og britisk utenrikstjeneste. Britene har gitt styrejobben til Simon McDonald, den øverste sjefen for det britiske diplomatiet.

Slik har de største EU-landene hevet terskelen for straff fra USA – det vil være svært alvorlig dersom amerikanske myndigheter plasserer britenes høyest rangerte diplomat på en sanksjonsliste.

Men tross den tunge politiske støtta til Instex sliter organisasjonen med å løse oppdraget. USA har stengt iranske banker ute fra det internasjonale finanssystemet, og Instexs oppgave er å stå for selve transaksjonene. I stedet for å handle i amerikanske dollar, er planen å la handelen foregå i euro.

Problemet er å finne europeiske selskaper som er villige til å ta risikoen. USA truer med å stenge selskaper som handler med Iran ute fra det amerikanske markedet, for de fleste store europeiske bedrifter et langt større tap enn en eventuell gevinst i Iran.

Organisasjonen har derfor i første omgang rettet seg mot små og mellomstore selskaper, bedrifter som ikke har store interesser i handel med USA. Men den første handelen er ennå ikke gjennomført, og det er reist store spørsmål ved om Instex noen gang kan bli effektivt nok til å bøte på skadene som USAs sanksjoner gjør på økonomien i Iran.

Struper oljeeksporten

USAs president Donald Trump innførte på mandag nye sanksjoner mot ledelsen i Iran. Sanksjonene var rettet direkte mot landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei og hans nærmeste medarbeidere. Trump utstedte en såkalt presidentordre der amerikanske myndigheter og banker ble pålagt å fryse alle midler Khamenei og folkene hans har stående i utlandet.

Det skal ifølge amerikanske medier være snakk om store pengebeløp, men det er likevel et åpent spørsmål om de nye sanksjonene vil gjøre ytterligere skade på økonomien i Iran.

Det amerikanske forbudet mot å kjøpe iransk olje er regnet som et langt større problem for landet. Forbudet ble innført for over ett år siden, men flere land fikk unntak fra sanksjonene i en periode.

Kina, India, Japan, Sør-Korea og Tyrkia fikk lov til å fortsette handelen en periode, men unntaket tok slutt to uker før den første sabotasjeaksjonen mot tankskip i Persiabukta 12. mai i år.

Konsekvensene for Irans økonomi er store. Det internasjonale energibyrået IEA meldte i mai at den iranske oljeeksporten nå er nede i omtrent 800.000 fat per dag, omtrent halvparten av Norges oljeproduksjon. Det er svært usikkert hvor mye olje Iran vil klare å eksportere når de amerikanske sanksjonene nå er i full effekt.

IEA sier også at det er vanskelig å spore hvor den iranske olja eksporteres, fordi iranske tankskip har skrudd av GPS-signalene som forteller hvor i verden de befinner seg.

EU klarer ikke kjøpe olje

Et av de største problemene med EUs økonomiske redningsaksjon er at den ikke skal gjøre det mulig å kjøpe olje fra Iran.

Det har skapt frustrasjon i iranske myndigheter, og representanter for landet har de siste månedene flere ganger sagt åpent at atomavtalen ryker dersom EU ikke klarer å få til handel også med olje.

Den halvoffisielle EU-tenketanken European Council on Foreign Relations publiserte i går en analyse av situasjonen. Tenketanken skriver at USAs makt over Europa er et problem for europeisk utenrikspolitikk fordi «det amerikanske finansdepartementets makt vinner når USAs og EUs utenrikspolitikk skiller lag».

Tenketanken skriver at det er et alvorlig problem for EU ikke bare i spørsmålet om atomavtalen med Iran, men også i andre spørsmål og på lang sikt.

EU bør derfor forsøke å utvide Instex, blant annet ved å få alle medlemslandene i unionen til å bli med, heter det i analysen.

magnusl@klassekampen.no

Fredag 15. november 2019
STRID: Ansatte ved politihøgskolen mener at styret må trekke seg dersom regjeringen tvinger gjennom studentkuttet ved politiutdanningen i Oslo.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Fredag 15. november 2019
SPENT: Timer etter at en våpenhvile mellom Israel og gruppa Islamsk hellig krig trådte i kraft, kom meldinger om raketter avfyrt fra Gaza. – Våpenhvilen må overholdes, sier Hamas-politiker.
Fredag 15. november 2019
• Tidsskriftet Foreign Policy har kåret Nato-sjef Jens Stoltenberg til «årets diplomat» for hans «eksepsjonelle ledelse i en turbulent tid for Nato». Over en helside i bladet, som er gjengitt i Aftenposten, skriver Foreign Policy at...
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Torsdag 14. november 2019
• Det har vist seg svært vanskelig å øke skattene for de inntektsgruppene som skatteutformerne selv tilhører. Når det politiske liv i stadig større grad domineres av høytlønte, skal det svært bevisste politiske grep til for å hindre at...
Torsdag 14. november 2019
NY TID: Linn Herning har lenge vært bekymret for utviklingen av offentlig sektor. Først etter at hun ble alvorlig sjuk, ble hun ordentlig redd for at velferdsstaten ikke alltid kommer til å redde henne.
Onsdag 13. november 2019
• Forandringen Bolivia har gått gjennom siden Evo Morales og hans parti Bevegelsen for sosialisme (MAS) for 13 år siden kom til makta, mangler nærmest sidestykke i historien. Gjennom å renasjonalisere olje- og gassindustrien fikk landet...