Onsdag 26. juni 2019
STREVER: Atomavtalen med Iran er den viktigste seieren til EUs samlede utenrikspolitikk. EUs utenrikssjef Federica Mogherini forsøker å redde avtalen, men strever med å unnslippe de amerikanske sanksjonene. Her er hun på besøk i parlamentet i Teheran i 2017.FOTO ATTA KENARE, AFP/NTB SCANPIX
Europas stormakter jobber hardt for å omgå de amerikanske sanksjonene:
Sliter med å redde Iran
FINANS: Tyskland, Frankrike og Storbritannia har gått sammen om en redningsplanke for Iran. Spørsmålet er om planken holder.

IRAN

For lite, for seint. Det er iranske myndigheters mening om Europas forsøk på å berge atomavtalen og den iranske økonomien.

Fredag denne uka skal Iran, EU, Kina og Russland møtes i Wien i Østerrike for å snakke om avtalen og hvordan den kan reddes. Da vil etter alt å dømme EUs forsøk på å redde avtalen bli diskutert.

Selv om de største EU-landene jobber hardt for å omgå de amerikanske sanksjonene, går det ikke fort nok for Iran. Atomavtalen, og dermed Irans løfte om ikke å utvikle atomvåpen henger i en tynn tråd hvis EU-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia lykkes med å motstå USAs økonomiske maktbruk.

Det er en operasjon som ledes av en tysk bankveteran fra et kontor i 139 rue de Bercy i Paris.

Fakta

Sanksjonene mot Iran:

• USA innførte nye sanksjoner mot Iran for ett år siden. Sanksjonene er rettet mot de største iranske eksportnæringene, særlig oljeeksporten.

• Sanksjonene har allerede rammet Irans økonomi hardt. Oljeproduksjonen er nesten halvert og fortsetter å falle.

• USA truer med sanksjoner mot selskaper som kjøper olje fra landet.

• Mandag innførte USA ytterligere sanksjoner mot Irans øverste ledere.

Anonymt kontor i Paris

29. januar i år opprettet Tyskland, Frankrike og Storbritannia et eget, lite kontor i sentrum av Paris. Organisasjonen fikk det anonyme navnet Instex og ble plassert i bygningen til det franske finansdepartementet.

Instex er EUs forsøk på å omgå USAs sanksjoner mot Iran, og den holder en lav profil, selv om den politiske betydningen er stor.

Organisasjonen er ledet av den tyske finansmannen Per Fischer. Han har bakgrunn fra den tyske storbanken Commerzbank, der han blant annet jobbet i Moskva før murens fall. Seinere har han representert tyske finansinteresser i Russland, Hviterussland, Tyrkia og Armenia.

Nå har den snart 70 år gamle bankmannen fått en svært utsatt posisjon helt på tampen av karrieren. Fischer leder EUs forsøk på å fortsette handelen med Iran, til tross for USAs omfattende sanksjoner.

Det er en utsatt jobb av flere grunner, ikke minst fordi amerikanske myndigheter truer med direkte sanksjoner mot direktører og styremedlemmer i selskaper som handler med Iran.

Høytstående embetsmenn

De amerikanske truslene er også årsaken til at Per Fischer forholder seg til et svært spesielt bedriftsstyre. Styremedlemmene er høyt plasserte embetsmenn i fransk, tysk og britisk utenrikstjeneste. Britene har gitt styrejobben til Simon McDonald, den øverste sjefen for det britiske diplomatiet.

Slik har de største EU-landene hevet terskelen for straff fra USA – det vil være svært alvorlig dersom amerikanske myndigheter plasserer britenes høyest rangerte diplomat på en sanksjonsliste.

Men tross den tunge politiske støtta til Instex sliter organisasjonen med å løse oppdraget. USA har stengt iranske banker ute fra det internasjonale finanssystemet, og Instexs oppgave er å stå for selve transaksjonene. I stedet for å handle i amerikanske dollar, er planen å la handelen foregå i euro.

Problemet er å finne europeiske selskaper som er villige til å ta risikoen. USA truer med å stenge selskaper som handler med Iran ute fra det amerikanske markedet, for de fleste store europeiske bedrifter et langt større tap enn en eventuell gevinst i Iran.

Organisasjonen har derfor i første omgang rettet seg mot små og mellomstore selskaper, bedrifter som ikke har store interesser i handel med USA. Men den første handelen er ennå ikke gjennomført, og det er reist store spørsmål ved om Instex noen gang kan bli effektivt nok til å bøte på skadene som USAs sanksjoner gjør på økonomien i Iran.

Struper oljeeksporten

USAs president Donald Trump innførte på mandag nye sanksjoner mot ledelsen i Iran. Sanksjonene var rettet direkte mot landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei og hans nærmeste medarbeidere. Trump utstedte en såkalt presidentordre der amerikanske myndigheter og banker ble pålagt å fryse alle midler Khamenei og folkene hans har stående i utlandet.

Det skal ifølge amerikanske medier være snakk om store pengebeløp, men det er likevel et åpent spørsmål om de nye sanksjonene vil gjøre ytterligere skade på økonomien i Iran.

Det amerikanske forbudet mot å kjøpe iransk olje er regnet som et langt større problem for landet. Forbudet ble innført for over ett år siden, men flere land fikk unntak fra sanksjonene i en periode.

Kina, India, Japan, Sør-Korea og Tyrkia fikk lov til å fortsette handelen en periode, men unntaket tok slutt to uker før den første sabotasjeaksjonen mot tankskip i Persiabukta 12. mai i år.

Konsekvensene for Irans økonomi er store. Det internasjonale energibyrået IEA meldte i mai at den iranske oljeeksporten nå er nede i omtrent 800.000 fat per dag, omtrent halvparten av Norges oljeproduksjon. Det er svært usikkert hvor mye olje Iran vil klare å eksportere når de amerikanske sanksjonene nå er i full effekt.

IEA sier også at det er vanskelig å spore hvor den iranske olja eksporteres, fordi iranske tankskip har skrudd av GPS-signalene som forteller hvor i verden de befinner seg.

EU klarer ikke kjøpe olje

Et av de største problemene med EUs økonomiske redningsaksjon er at den ikke skal gjøre det mulig å kjøpe olje fra Iran.

Det har skapt frustrasjon i iranske myndigheter, og representanter for landet har de siste månedene flere ganger sagt åpent at atomavtalen ryker dersom EU ikke klarer å få til handel også med olje.

Den halvoffisielle EU-tenketanken European Council on Foreign Relations publiserte i går en analyse av situasjonen. Tenketanken skriver at USAs makt over Europa er et problem for europeisk utenrikspolitikk fordi «det amerikanske finansdepartementets makt vinner når USAs og EUs utenrikspolitikk skiller lag».

Tenketanken skriver at det er et alvorlig problem for EU ikke bare i spørsmålet om atomavtalen med Iran, men også i andre spørsmål og på lang sikt.

EU bør derfor forsøke å utvide Instex, blant annet ved å få alle medlemslandene i unionen til å bli med, heter det i analysen.

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
RISIKO: En tidligere britisk flåteadmiral ber Storbritannias nye statsminister sette brexit til side for å håndtere krisa i Persiabukta.
Tirsdag 23. juli 2019
NYTT BLIKK: Jeger- og fiskerforbundet, Turistforeningen og Naturvern­forbundet krev ny handsaming av alle vindkraftkonse- sjonar der utbygginga ikkje er starta.
Tirsdag 23. juli 2019
• I går ble det holdt markeringer mange steder for å minnes at det var åtte år siden en av de verste høyreekstreme terroraksjonene i nyere tid rammet Norge. Bombeangrepet mot regjeringskvartalet og massakren på AUF-ere på Utøya var tragisk,...
Tirsdag 23. juli 2019
Modernistiske bygg er blitt turistattraksjoner i Brasil og Tyskland. I Norge er flere bygg fra samme periode rivningstruet. Kunstprofessor mener arkitekturen rammes av en 40-årskrise.
Mandag 22. juli 2019
RADIKALISERES: Der ledere i høyre­ekstreme miljøer de siste årene har manet til kulturkamp og skolering, opp­fordrer stadig flere i høyreekstreme nettsamfunn til voldsbruk.
Mandag 22. juli 2019
Det var ikke et angrep på alle.Det er en myte at det var et angrep på alle.Det var ikke et angrep på rasister.
Mandag 22. juli 2019
Skuespillerforbundets leder Knut Alfsen vil ha teaterstrømming inn i tariffavtalen med Spekter. Vi er klare til å jobbe for det, svarer teaterstrømme-tjenesten Applaus scene.
Mandag 22. juli 2019
NY DEBATT: Nei til EU varsler kamp mot EUs fjerde energipakke som de mener vil gi Acer enda mer makt. Miljøorganisasjon er positiv, mens Ap ikke har tatt stilling ennå.
Lørdag 20. juli 2019
FASTLÅST: Iran har trappet gradvis opp sine reaksjoner på USAs sanksjoner, men det kan koste dem dyrt. – Irans eneste alternativ er å forhandle med USA, sier iransk forsker.
Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.