Onsdag 26. juni 2019
BLE IKKE FERDIG: Etter planen skulle Medietilsynet behandle Dagbladets pressestøtte-søknad før sommerferien, men behandlingen av saken er nå utsatt til høsten, opplyser direktør Mari Velsand. Her er hun sammen med kulturminister Trine Skei Grande (V) under framleggelsen av rapporten om NRK og mediemangfold i fjor. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Dagbladets pressestøtte-søknad behandles først til høsten • Medievitere frykter at ordningen blir undergravd
Holder Dagbladet på gress
Erik Wilberg
Medietilsynet har bestilt to eksterne utredninger for å vurdere om Dagbladet er kvalifisert til å motta presse­støtte tilsvarende 25 millioner kroner. Dommen kommer tidligst i august.

Medier

Etter flere år med forberedelser sendte Dagbladet 4. april en søknad til Medietilsynet om å få motta såkalt produksjonstilskudd for sin abonnementstjeneste på nett, Dagbladet Pluss.

Etter planen skulle Medietilsynet komme med sin avgjørelse før sommerferien, men behandlingen av saken er nå utsatt til høsten, opplyser Medietilsynets direktør Mari Velsand.

– Når det kommer nye søkere, må vi undersøke om de fyller kriteriene som framgår av forskrifta for produksjonstilskudd til aviser, sier Velsand.

For å kunne vurdere om Dagbladet Pluss tilfredsstiller kravene som Stortinget har fastsatt for pressestøtte, har Medietilsynet innhentet ekstern bistand.

Rådgivningsselskapet BDO skal undersøke om opplysningene Dagbladet har gitt om driftskostnader og andre økonomiske forhold i Dagbladet Pluss, gir et riktig bilde.

Høgskulen i Volda skal gjennomføre en analyse av den redaksjonelle bredden i et utvalg på 130 artikler fra Dagbladet Pluss i juni måned.

– Vi må være sikre på at regnskapet vi har mottatt, gir et rimelig bilde av driftsøkonomien. Hvis ikke kan det påvirke størrelsen på tilskuddet ved at tilskuddet når et tak for produksjonsstøtte, sier Velsand.

Fakta

Søker pressestøtte:

• 4. april i år søkte Dagbladet om pressestøtte for datterselskapet Dagbladet Pluss på nett.

• Søknaden er nå til behandling ved Medietilsynet.

• Tilsynet har bestilt to eksterne utredninger for å vurdere søknaden, én fra konsulentselskapet BDO og en fra Høgskulen i Volda.

• Søknaden skal først behandles av Tilskuddsutvalget for produksjonsstøtte i slutten av august, før Medietilsynet fatter sitt vedtak.

Kan få 25 millioner

I 2014 ble det innført et øvre tak for å motta produksjonstilskudd. Ifølge regelverket kan ingen mediehus motta mer enn 40 prosent av driftskostnadene i produksjonstilskudd.

I søknaden oppgir Dagbladet brutto kostnader i fjor for Dagbladet Pluss var 65,5 millioner kroner. Med dette som utgangspunkt ville Dagbladet utløst 25 millioner kroner i pressestøtte, av totalt 313 millioner kroner som ble fordelt på 157 mottakere i fjor.

Ifølge Mari Velsand er det første gang Medietilsynet ber om ekstern bistand for å vurdere en søker etter de nye kriteriene fra 2014.

– Det har ikke vært noen søkere tidligere som har måttet vurderes opp mot det øvre taket for produksjonsstøtte. Når dette forekommer, er det naturlig å søke ekstern bistand fra revisorselskap, siden vi ikke sitter på denne kompetansen selv.

Dagbladets sjefredaktør og administrerende direktør Alexandra Beverfjord ønsker ikke å kommentere saken. Men i søknaden til Medietilsynet argumenterer tidligere sjefredaktør John Arne Markussen for at Dagbladet Pluss nå er blitt et «hovedmedium» i avisa.

«Dagbladet Pluss er helt avhengig av å kunne kjøpe distribusjonskraft fra Dagbladet.no for å sikre seg nok trafikk og dermed lesere som vil tegne abonnement», skriver Markussen.

Medietilsynet har også gitt BDO i oppdrag å undersøke om prisingen av slike konsern­interne transaksjoner mellom Dagbladet Pluss og morselskapet Dagbladet AS er gitt på vanlige markedsmessige vilkår.

Frykter at flere vil herme

Mens BDO skal levere en rapport om Dagbladets økonomi, har Høgskulen i Volda fått i oppdrag å gjennomføre en ­såkalt innholdsanalyse av Dagbladet Pluss.

Forskrifta for produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedium stiller krav om at mottakerne må gi «et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder».

Medieprofessor ved Universitetet i Oslo Sigurd Allern tror ikke Dagbladet vil få problemer med å komme gjennom nåløyet for redaksjonell bredde og samfunnsrelevans.

Han mener hovedspørsmålet Medietilsynet må besvare er om Dagbladet, som er eid av det danske mediekonsernet Aller Media, skal få tilgang til pressestøtte på lik linje med andre mediehus som kvalifiserer for ordningen.

– Spørsmålet er om et stort kommersielt selskap som går med store overskudd, skal kunne tilpasses et datterselskap økonomisk og organisatorisk for å komme inn under pressestøtteordningen. Hvis Medietilsynet godtar dette, er veien åpen for alle andre kommersielle medieselskaper å gjøre det samme, sier Allern.

Han frykter at hele pressestøtteordningen kan miste sin legitimitet dersom Dagbladet Pluss får innvilget sin søknad.

– Det er ingen heksekunst for hvilket som helst medieselskap å flytte fram og tilbake på overskudd og underskudd og dele opp i ulike selskaper for å manipulere seg fram til støtte. Dersom ikke Medietilsynet er våken, og tillater Dagbladet å rane til seg pressestøtte, vil hele ordningen bli undergravd.

– Vil bli stort spetakkel

Medieviter ved Handelshøyskolen BI Erik Wilberg er i hovedsak enig med Sigurd Allerns påstand om at Dagbladet har skilt ut Dagbladet Pluss som datterselskap nettopp for å kvalifisere til pressestøtte.

– Dagbladets søknad om pressestøtte er et uttrykk for at vi står foran det jeg tidligere har omtalt som den andre mediebølgen. Når papiravisenes opplag og distribusjonsapparat bryter sammen, vil mediehusene konkurrere hardere om å skaffe seg de inntektene de trenger fra alle mulige kilder, sier Wilberg.

Han mener utfordringen med Dagbladets søknad om pressestøtte er at pengene som avisa eventuelt blir tildelt, vil bli tatt fra den begrensede potten som er satt av til formålet.

– Hvis Dagbladet også forsyner seg av denne potten, vil det bli mindre til alle andre, og det vil ende med et stort spetakkel, sier Wilberg.

– Pressestøtta er uansett for liten til å møte de store utfordringene mediebransjen vil møte. Det viktigste medie­husene må gjøre, er å bli mer offensive og tilby leserne et langt bedre digitalt produkt, mener Wilberg.

Opplaget til papiravisa Dagbladet har falt jevnt og trutt siden toppåret 1994, da avisa hadde 229.000 eksemplarer. I fjor endte papiropplaget 35.615 eksemplarer.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 16. november 2019
– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.