Tirsdag 25. juni 2019
NETTET BESTEMMER: – Det er ulike ting som fungerer på ulike plattformer. Ikke alle spaltene fra papir kan overføres digitalt, sier Dagbladet-redaktør Alexandra Beverfjord når hun skal forklare nedleggelsen av Ideer-spalta. FOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX
• Dagbladet legger ned Ideer-spalta 1. juli • Naturlig følge av «digital først»-strategi, sier ansvarlig redaktør
Dagbladet uten «Ideer»
Nina Strand
Dagbladet fjerner sin faste kulturspalte fra papiravisa. – Det er mulig tv og podkast kommuniserer kulturstoffet bedre enn tekst, sier sjef­redaktør Alexandra Beverfjord.

Medier

«Jeg velger å tro på at de analoge bøkene består», skrev Nina Strand i Dagbladets faste Ideer-spalte mandag. Hun har skrevet for avisa i tolv år og i går hadde hun sin siste Ideer-artikkel på trykk. Den siste artikkelen handlet om fotobokas framtid.

1. juli legges spalta, som har levert dybdestoff om litteratur, fotografi, arkitektur og andre kultur­uttrykk, ned for godt.

– Det er trist at Dagbladet tar bort et pustehull hvor vi skribenter har fått lov til å fokusere på noe som ikke er klikkbasert. For meg var disse sidene noe av det aller fineste med Dagbladet, sier Strand på telefon fra Paris.

For Strand har det vært viktig å skrive i en avis som når ut til mange lesere.

– Jeg har tenkt på disse spaltene som en form for kulturopplysning om mennesker, fenomener og tendenser mange lesere ikke alltid vet om. Jeg har ønsket å gjøre fotokunst relevant for alle typer lesere, og jeg tror alle som har skrevet for «Ideer», har tenkt at de ønsker å tilgjengelig­gjøre sine felt mest mulig.

Fakta

Legger ned Dagbladet-spalte:

• Fra 1. juli forsvinner spalta «Ideer» i Dagbladets papiravis.

• I spalta har ulike skribenter levert lengre dybdestoff om arkitektur, fotografi, kunst, litteratur og andre kunstfelt.

• Dagbladet ønsker heller å prioritere kulturstoff digitalt, sier ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord.

– Vil prioriteres på nett

«Ideer vil […] ikke være det vi skal satse på framover», bekrefter kulturredaktør Sigrid Hvidsten i en sms til Klassekampen. Spalta har vært en fast del av avisas kultursatsing i en årrekke.

Hvidsten ønsker ikke å la seg intervjue nærmere, men begrunner nedleggelsen slik:

«Det er riktig at vi prioriterer ned det som ikke fungerer så godt digitalt, dette er ikke nytt i Dagbladet – vår strategi gjennom flere år har vært å prioritere det digitale, der vi når over en million nordmenn hver dag».

– Vi har i mange år hatt en «digital først»-strategi. Denne beslutningen er bare en følge av det, utdyper Alexandra Beverfjord, ansvarlig redaktør i Dagbladet.

Hun viser til at kulturstoffet på dagbladet.no det siste året har hatt 16 prosent flere sidevisninger enn samme periode i fjor.

– Men kunne ikke «Ideer»-stoffet blitt med over i en slik digital satsing?

– Vi vil fortsette å prioritere kultur i det digitale, men det er ulike ting som fungerer på ulike plattformer. Det er ikke alle spaltene fra ­papir som kan overføres digitalt, sier Beverfjord.

Hun mener også «nye» plattformer som tv og podkast gjør det mulig å tenke nytt rundt kulturjournalistikken.

– Ny teknologi åpner for at kulturstoff kan vinkles på nye måter. For eksempel er det mulig at tv og podkast kan være bedre måter å kommunisere dette stoffet på enn tekst.

Vil savne ideene

Direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås synes nedleggelsen er en trist nyhet og kommer til savne Ideer-formatet i papiravisa.

– Det er synd at Dagbladet ikke opprettholder formatet i papiravisa, i det minste, sier Åmås.

– Andre aviser, blant andre Aftenposten, har vist at det er mulig å få «langlesning» til å fungere digitalt. Jeg håper at avisa i det minste fortsatt satser offensivt på stoffområdene som har preget Ideer-formatet.

Leder av Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik frykter at Dagbladets nedleggelse av Ideer vil bidra til at vi får en fattigere offentlighet.

– Dette er en generell trend med digitaliseringen av alle kulturbransjer, enten det er musikk, medier eller litteratur: Resultatet er at det blir mye smalere uttrykk, mangfoldet forsvinner når alt skal presses gjennom den samme trakta, sier Kriznik.

Hun har forståelse for at medier som ikke mottar statsstøtte, må prioritere hardt. Samtidig vil hun oppfordre kulturredaktørene til å være mindre opptatt av lesertall og antall klikk på nett.

– Det finnes et stort mangfold av kulturuttrykk, men altfor ofte dekker mediene de samme festivalene og anmelder de samme bøkene, og omfanget blir bare mindre og mindre.

Mer enn bare klikk

Nina Strand synes det er synd at det som leses mest på nett, «alltid» skal prioriteres.

– Jeg synes klikkvennlighet skal bestemme hva som publiseres eller ikke. Det var jo det som var så bra med denne spalta, at vi kunne skrive om hva som helst, sier Strand.

Samtidig mener hun det hadde vært spennende å finne ut hvordan sakene kunne blitt utformet for å oppnå bedre digitale lesertall.

Strand håper nå Dagbladet vil komme opp med en ny idé til kultursatsing på nett.

– Det er mange kjempeflinke folk i Dagbladet, og jeg håper og tror de vil finne en ny måte å dekke dette feltet på.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 25. juni 2019 kl. 17.06
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.