Mandag 24. juni 2019
LUKKEDE ROM: Tv-programmet «Helene sjekker inn» kan bli vanskeligere å lage med et forslag til ny veiledning for filming ved offentlige institusjoner. Her er programleder Helene Sandvig på en intensivavdeling for nyfødte. FOTO: NRK
Helene Sandvig mener det er et demokratisk problem dersom det blir vanskeligere å filme på institusjoner.
Frykter mindre åpenhet
Norsk Presseforbund frykter at dokumentarserier som «Helene sjekker inn» blir tilnærmet umulig å lage dersom Helsedepartementets forslag til ny veileder for filming på sykehus blir vedtatt.

PRESSE

De siste årene har Helene Sandvig og hennes kamerateam fått slippe inn i noen av landets tyngste behandlingsinstitusjoner for å møte mennesker i sine livs mest sårbare og vanskeligste situasjoner.

I likhet med NRK-programmene «113» og «Unik», er skaperne bak tv-programmet «Helene sjekker inn», med programleder Helene Sandvig, prisgitt tillatelse fra institusjonenes ledere for å skildre livet fra innsida av offentlige institusjoner.

Men dette kan nå bli vanskeligere å få til dersom Helse- og omsorgsdepartementets forslag til nye retningslinjer for filming, lydopptak og fotografering i helse- og omsorgssektoren blir vedtatt. Rådene som gis, er også ment å omfatte skoler, barnehager og barnevernet.

Fakta

Åpenhet i grenseland:

• En ny NOU-rapport om skillelinjene mellom ytringsfrihet, pressefrihet og personvern i helse- og omsorgstjeneste, barnevern, skoler og barnehager, skaper debatt.

• Åpenhetsutvalget fikk i oppdrag å diskutere utfordringer knyttet til bilder, film og lydopptak i sektorene, samt å utarbeide et forslag til veileder for hvordan utfordringene bør håndteres.

• Det er uenigheter i utvalget om hvordan man tolker hva som innebærer et brudd på institusjonenes taushetsplikt.

Tolkning kan føre til forbud

Forslaget er basert på innstillingen fra det regjeringsoppnevnte Åpnhetsutvalget og ble i forrige uke lagt ut på høring i en NOU-rapport fra Helsedepartementet.

Noe av det som har fått motstand fra pressas to representanter i utvalget, er en tolkning av hva som innebærer et brudd på institusjonenes taushetsplikt. De mener flertallets tolkning kan føre til at journalister heretter må sørge for forhåndssamtykke fra alle pasienter eller pårørende som risikerer å bli avbildet inne på institusjonens område.

– Flertallets tolkning kan innebære en helt urimelig begrensning på medienes muligheter til å dokumentere fra sykehus og andre offentlige institusjoner, sier Kristine Foss i Norsk Presseforbund, en av medienes representanter i Åpenhetsutvalget.

Foss frykter at hvis flertallets syn legges til grunn, vil programmer som «Helene sjekker inn» bli nesten umulig å lage.

Et lukket samfunn

Flertallet legger til grunn at en journalist som møter en annen pasient enn den man har fått tillatelse til å intervjue på stedet, dermed får tilgang til en taushetsbelagt opplysning om at vedkommende har en bestemt sykdom eller lidelse, forklarer Foss.

– Slik jeg leser flertallets argumentasjon, vil det å bli filmet av et kamerateam i seg selv kunne innebære en krenkelse, sier hun.

Hun mener fortolkningen virker i strid med det som var intensjonen med å nedsette utvalget.

– Hensikten var å vurdere samfunnets behov for åpenhet opp mot enkeltpersoners krav om personvern. Resultatet kan bli at vi får et mer lukket samfunn, hvor offentligheten mister tilgang på viktig informasjon om hva som foregår på behandlingsinstitusjoner og hvordan det offentlige helsetilbudet fungerer.

Et demokratisk problem

Dagens praksis er at pasienter eller andre som vilkårlig er kommet med på et filmopptak inne på et sykehus eller en institusjon, blir forespurt i etterkant om de tillater at opptaket blir publisert. Dersom de svarer nei, blir vedkommendes identitet enten sladdet etter eget ønske eller opptaket ikke benyttet.

Programleder Helene Sandvig mener pressa allerede har et regelverk som tar hensyn til pasienter og arbeidsplasser.

– Det er veldig beklagelig for demokratiet hvis regelverket vanskeliggjøres. Da mister vi et viktig innblikk i institusjoner som tross alt mottar store summer av statsbudsjettet, sier hun.

Hun forteller at mange hun har møtt på de 18 instutsjonene hun har besøkt i programmet, er personer som ofte ikke er synlige i samfunnet.

– Derfor mener jeg de har en særskilt ytringsrett, sier hun.

Det at vi lever i en tid hvor alle har en mobil i lomma som de kan dra opp og filme med, tror Sandvig skremmer mange i helsevesenet.

– Jeg tror dette er et svar på en situasjon som kjennes vanskelig. Jeg har forståelse for at ansatte må få gjøre jobben sin, men man er nødt til å ha to tanker i hodet samtidig.

Hun understreker at pasienten skal være sikker på at taushetsplikt og personvern tas hensyn til.

– Men innblikk i offentlige institusjoner er en uvurderlig del av ytringsfriheten og demokratiet som ikke bør hindres, sier hun.

Kan utestenge pressen

Pressas representanter er også bekymret for at flere i utvalget åpner for at helseinstitusjoner kan nekte journalister tilgang som går på bekostning av et «forsvarlig arbeidsmiljø», et begrep som også åpner for flere ulike tolkninger.

– Dersom en leder av en institusjon føler seg usikker, kan dette punktet i veilederen bli brukt som et påskudd for å utestenge journalister, frykter Kristine Foss.

Foss understreker likevel at utvalget kommer med viktige avklaringer om betydningen av åpenhet, og deres forsikringer om at pressa fortsatt skal sikres tilgang til viktig informasjon. Utvalget legger til grunn at det skal svært mye til for at ledelsen ved institusjoner skal kunne bortvise journalister fra området. Å beslaglegge journalisters utstyr er ifølge utvalget aldri tillatt.

Ingen grunn til bekymring

Benedikte Moltumyr Høgberg, leder for Åpenhetsutvalget, mener Presseforbundet ikke har noen grunn til å bekymre seg.

– Åpenhetsutvalget tok kun stilling til hva som er gjeldende rett i dag, og hadde ikke mandat til å foreslå endringer i dagens regelverk, sier hun.

Høgberg mener programmer som «Helene sjekker inn» viser at det er mulig å lage journalistikk fra institusjoner dersom journalistene gjør et godt forarbeid.

– Det er ingen tvil om at taushetsplikta i dag sikrer at utenforstående, som presse, ikke får tilgang til pasientens helseopplysninger uten at pasienten selv har samtykket.

Hun forstår pressas dissens i Åpenhetsutvalget som et ønske om å flytte jussen slik at det blir lovlig for mediene å få tilgang til taushetsbelagt informasjon om pasienter. Dette mener hun er urealistisk og bryter fundamentalt med lege­etikken.

– Enhver pasient som oppsøker helsepersonell må være trygg på at man ikke møtes i døra av presse, uten at man har fått anledning til å samtykke til deltakelse i en dokumentar eller et reality-program. Det burde være åpenbart, sier Høgberg.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.
Lørdag 2. november 2019
I fjor spilte Sigrid og bandet for Jimmy Fallon. Band­lederen fikk aldri sjekken fra tv-kanalen og ble ikke betalt av managementet før over ett år seinere.