Lørdag 22. juni 2019
GANG OF FOUR: Onsdag kveld kunngjorde Nasjonalmuseet en «unik samarbeidsavtale» med Fredriksen-søstrene. På museets eget lanseringsfoto sees (fra venstre) Cecilie Fredriksen, samlingsdirektør Stina Högkvist, direktør Karin Hindsbo og Kathrine Fredriksen. FOTO: MORTEN QVALE, NASJONALMUSEET
• Nasjonalmuseet skal hjelpe Fredriksen-døtrene å investere i kunst • Får det nest største rommet i nytt bygg
Rike søstre skaper splid
Undersak

Får 700 kvadrat

«Rom 88» heter det bare i dag. Men når det nye Nasjonalmuseet åpner på Vestbanetomta ved Aker Brygge i Oslo neste år, vil museets nest største rom ha fått navn etter skipsreder John Fredriksens avdøde kone Inger Katharina Astrup Fredriksen (1950–2006).

Avtalen mellom Fredriksen-døtrene, Cecilie og Kathrine, medfører at det nye nasjonalmuseets nest største rom skal vies Fredriksens familiens kunst. Rommet er på 727 kvadratmeter og ligger i andre etasje mot byggets vestside, like innenfor rommet med Munch-samlingene.

Bare den såkalte Alabasthallen, nå omdøpt til Lyshallen, er større. Fredriksen-rommet er nest størst med god margin. Det tredje største permanente utstillingsrommet er på 290 kvadratmeter, mens to rom for samtidskunst i første etasje er på 168,5 kvadratmeter hver.

Avtalen innebærer at museet får forvaltningsansvar for Fredriksen-familiens kunstsamling og bidrar til å bygge opp samlingen ytterligere.

Ifølge museet er Marlene Dumas, Agnes Martin, Philip Guston, Eva Hesse, Kerry James Marshall, Yayoi Kusama, Lynette Yiadom-Boakye, Julie Mehretu og Bruce Nauman blant kunstnerne som er kjøpt inn til samlingen allerede.

«Kunstinteressen kommer fra vår mor. Mamma var en lidenskapelig og dyktig kunstsamler, og delte sitt engasjement med oss fra vi var små», sier Kathrine Fredriksen i en pressemelding.

Det er ikke Nasjonalmuseets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling, sier Aros-direktør Erling Høyersten. Han kaller avtalen med Fredriksen-søstrene «betenkelig».

Kunst

Denne uka ble det kjent at Nasjonalmuseet, med direktør Karin Hindsbo i spissen, har inngått en omfattende sam­arbeidsavtale med Kathrine og Cecilie Fredriksen, døtre av Norges rikeste mann – skipsreder John Fredriksen.

Avtalen inkluderer blant annet etablering av en samling moderne kunst, flere store utstillinger i det nye Nasjonalmuseet og et forskningsprogram.

Samlingen som nå skal bygges opp, skal være i Fredriksen-familiens eie, men skal lånes av Nasjonalmuseet i ti år. Kunsten skal stilles ut i et rom som vil bære navnet til Fredriksen-søstrenes avdøde mor, Inger Katharina Astrup Fredriksen. Det aktuelle rommet er på over 700 kvadrat­meter (se sidesak).

Erlend Høyersten, direktør ved Aros Kunstmuseum i Aarhus, mener det er «nokså u­europeisk» at en nasjonal kunstinstitusjon setter ned med en privat sponsor og utvikler et program for museet.

– Hvis det er riktig at Nasjonalmuseet skal utvikle en kunstsamling for Fredriksen-søstrene, er det betenkelig. Da håper jeg i hvert fall at museet har sikret seg en langsiktig avtale for utlån, og at kunsten ikke forsvinner om ti år, sier Høyersten.

Han poengterer:

– Det er ikke Nasjonal­museets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling.

Fakta

Fredriksen-avtalen:

• Nasjonalmuseet har inngått en samarbeidsavtale med Fredriksen-familien.

• Avtalen innebærer etablering av en unik samling moderne kunst, flere store utstillinger i det nye Nasjonalmuseet og et forskningsprogram.

• Samlingen eies av familien Fredriksen, men gjøres tilgjengelig for Nasjonalmuseet gjennom langtidslån. Avtalen har i første omgang en varighet på ti år.

• Innkjøp til samlingen vil bli initiert av et arbeidsutvalg bestående av inntil fire representanter for hver part. Fredriksen-familien har det siste ordet.

Må ikke være blåøyd

Høyersten viser situasjonen i Tyskland, der flere store museer har konsentrert utstillingene sine rundt private samlinger.

– I enkelte tilfeller har de pengesterke eierne trukket ut samlingene sine og da sitter ikke museet igjen med noe. Så de offentlige institusjonene må ikke være blåøyde når de inngår slike samarbeids­avtaler.

Derimot kan det være lukrativt for en privat samler å stille ut i anerkjente kunstmuseer, ifølge Høyersten.

– Markedsprisen for kunstverk bestemmes blant annet av hvor verket er blitt utstilt. Dersom et gitt kunstverk har stått utstilt i et anerkjent kunstmuseum, kan det bidra til å øke markedsprisen på verket.

Høyersten vil ikke sette seg til doms over samarbeidet som er inngått med Fredriksen-familien, men han etterlyser mer klarhet rundt avtalen.

– Det sies at denne avtalen er verdt flere hundre millioner kroner. Betyr det da at museet sitter igjen slike summer etter at avtalen er inngått? spør Høyersten og understreker samtidig at han bare kjenner til samarbeidsavtalen fra omtalen i norske medier.

Vil ikke oppgi kostnad

Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo forteller at avtalen om å utvikle en kunstsamling sammen med Fredriksen-søstrene ble inngått allerede i juni 2017. Underveis har kuratorer «kommet med konkrete forslag» til hvilke verk som kan utfylle museets egen samling. Så langt er rundt 30 verk kjøpt inn.

Men Hindsbo går ikke med på at museet nå har fått en rolle som «investerings­rådgiver» for Fredriksen-søstrene.

– Vi opptrer ikke som rådgivere. Museet bringer til bordet verk, kunstnere og kunstnerskap som vil fungere i samspill med og som supplement til Nasjonalmuseets samling. Vi bestemmer selv hvilke verk som skal vises og hvor, sier Hindsbo.

I avtalen med Fredriksen-familien heter det at museet har ansvar for innførsel, fortolling, dokumentasjon, oppbevaring, tilsyn og vedlikehold av de utlånte verkene. Hva dette vil koste museet gjennom en tiårsperiode, kan ikke Hindsbo svare på.

– Det er vanskelig å konkretisere nå, men dette går inn som en del av vår vanlige kjerne­virksomhet.

Når museet sier at avtalen er verdt «flere hundre millioner», viser de til verdien på de utlånte verkene, forklarer Hindsbo.

– Ved at vi gjennom dette samarbeidet får hentet inn internasjonale stornavn i høyere grad, kan vi også disponere egne midler til blant annet norsk kunst, arkitektur og design, sier hun.

– Donasjon ville vært finere

Sune Nordgren, som satt som direktør ved Nasjonalmuseet fra 2003 til 2006, kaller avtalen en «vinn-vinn-situasjon» for begge parter. Men han ville foretrukket at kunsten var en gave.

– En donasjon ville vært både finere og mer fordelaktig for museet, sier Nordgren.

– Uansett om det er donasjon eller deponering av kunst, er det vilkårene som er avgjørende. Initiativet må være der kunnskapen og kompetansen finnes.

Norgren ser ingen stor risiko ved et slikt samarbeid, men kommer med en advarsel:

– Det finnes ikke gratis lunsj, som du vet. De vil ha noe tilbake, og i første rekke er det gjerne litt glitter og glamour.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
Modernistiske bygg er blitt turistattraksjoner i Brasil og Tyskland. I Norge er flere bygg fra samme periode rivningstruet. Kunstprofessor mener arkitekturen rammes av en 40-årskrise.
Mandag 22. juli 2019
Skuespillerforbundets leder Knut Alfsen vil ha teaterstrømming inn i tariffavtalen med Spekter. Vi er klare til å jobbe for det, svarer teaterstrømme-tjenesten Applaus scene.
Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.