Fredag 21. juni 2019
FØLELSER: Den svenske kulturdekningen av terrorangrepene i Paris var opptatt av å vise følelsesmessig solidaritet og fellesskap, hevder medieviter Kristina Riegert. Bildet viser Rosmarie Catry, en ungdomsskolelærer som mistet en av sine elever i angrepet på Bataclan. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Kulturjournalistikken spilte en viktig rolle i svenske mediers dekning av Paris-terroren, ifølge undersøkelse:
Ga kulturblikk på terror
Kristina Riegert
Jostein Gripsrud
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.

Medier

– Da svenske politikere stilte seg bak Frankrikes erklæring om å bombe Irak, var det bare svenske kulturjournalister som stilte spørsmål ved hvorvidt dette var riktig å gjøre, sier Kristina Riegert, professor i medie- og kommunikasjonsvitenskap ved Universitetet i Stockholm.

Sammen med kollega Andreas Widholm har Riegert undersøkt svenske mediers dekning av islamske ekstremisters terrorangrep mot Paris 13. november 2015, da 130 mennesker mistet livet.

Det mest dødelige angrepet var rettet mot konsert­scenene Bataclan, med 90 døde.

I uka som fulgte, var svenske medier breddfulle med artikler, reportasjer og kommentarer om det verste terrorangrepet som har rammet Frankrike siden andre verdenskrig. Kristina Riegerts forehavende var å undersøke på hvilken måte kulturjournalistikkens tilnærming skilte seg fra den ordinære nyhetsdekningen av hendelsen.

Fakta

Kulturdekning av terror:

• Medieforskerne Kristina Riegert og Andreas Widholm har undersøkt svenske mediers dekning av Paris-terroren i 2015.

• Kulturjournalistenes omtale av terrorangrepet framsto som mer forsonende enn nyhetsdekningen og var preget av fortolkning og empati, konkluderer de.

• Nyhetsredaksjonene var i større grad opptatt av å beskrive hendelsen, reaksjonene og jakten på gjerningspersoner.

50 prosent fortolkende

– Ikke så overraskende ser vi at kulturjournalistikken var mer fortolkende og omtalte terrorangrepet i et mer utvidet perspektiv, mens nyhetsjournalistikken var mer deskriptiv og la mest vekt på de umiddelbare konsekvensene og jakta på de skyldige, sier Riegert på telefon fra München, hvor hun for tida arbeider som gjesteforeleser ved universitetet.

For å analysere mediebildet i kjølvannet av terrorangrepet, tok Riegert og Wiedholm for seg 315 avisartikler og innslag på radio og tv som ble publisert i uka etter terrorangrepet. Analysen av kulturdekningen tok utgangspunkt i seks av Sveriges største aviser samt kultursendingene i Sveriges Radio og SVT.

Et av hovedfunnene i undersøkelsen er at 80 prosent av nyhetsdekningen var deskriptiv, det vil si at artiklene eller innslagene beskrev hendelser eller gjenga kilder, uten å fortolke eller gå nærmere inn på mulige årsakssammenhenger.

Kulturjournalstikken skilte seg tydelig ut ved at halvparten av artiklene eller innslagene kunne kategoriseres som fortolkende.

Pekte på hverdagsrasisme

Kulturjournalistikken utmerket seg også ved at den analyserte terrorhendelsen i lys av flere mulige forståelsesrammer enn det som var tilfellet for nyhetsjournalistikken.

Journalister og kommentatorer i kulturavdelingene var også mer opptatt av å peke på hverdagsrasisme og stigmatisering av muslimer i Frankrike som bakgrunn for framveksten av islamistisk ekstremisme.

– Vi fant mange eksempler på hvordan nyhetsredaksjonene gjenga uttalelser fra blant andre den franske presidenten om at terrorangrepet var et angrep på våre vestlige, demokratiske verdier, sier Kristina Riegert.

– Men det var kulturjournalistikken som etter en stund begynte å problematisere disse påstandene: Hvordan hadde franske myndigheter levd opp til idealene fra den franske revolusjonen om frihet, likhet og brorskap? Hva slags demokratiske verdier står egentlig Vesten for i dag?

Mindre revansjistisk

Mange av nyhetsartiklene godtok premisset om terrorangrepet som et angrep på vestlige verdier, hovedsakelig ved å rapportere om reaksjoner og støtteerklæringer fra andre lands regjeringer og ved å omtale problemet med rekruttering til terrorgruppa IS.

I kulturjournalistikken var det mer vanlig å problematisere forestillingen om at terrorangrepet var et angrep på vestlige verdier, og tilnærmingen var dessuten annerledes.

– Kulturdekningen var generelt mindre preget av politikernes ønske om å ta revansje, og mer opptatt av å vise følelsesmessig solidaritet og fellesskap, sier Riegert.

Bare 5 prosent av kultursakene trakk fram utfordringene knyttet til immigrasjon til Europa, selv om angrepet i Paris skjedde samtidig som Sverige opplevde en rekordstor tilstrømning av flyktninger fra Syria.

– Svensk tradisjon

Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, påpeker at undersøkelsen fra Sverige må sees i sammenheng med en ganske særegen svensk tradisjon for kulturjournalistikk.

– Svensk kulturjournalistikk er, både når det gjelder sjanger og innhold, er kanskje breiere enn den norske og danske, sier Gripsrud.

– Den typen kulturjournalistikk har en mer fortolkende rolle enn nyhetsjournalistikk, skaper mer bakgrunn og kontekst, og formidler på en annen måte verdier og følelser enn det vi ser i den tradisjonelle nyhetsdekningen.

Det er ganske lite tilsvarende forskning på kulturjournalistikken i Norge. Men det har vært forsket på hvordan dekningen av innvandringsfeltet generelt er forskjellig i Skandinavia.

– Ordet rasisme blir for eksempel mye mer hyppig brukt i Sverige enn det vi ser i norsk og dansk presse.

– Hva er det kulturjournalistikken kan bidra med som nyhetsjournalistikken ikke kan?

– Den kan bidra med vinklinger som ikke er strengt faktaorienterte og analytiske, men som i større grad berører folks subjektivitet. Det gjøres blant annet i dekningen av film, teater, romaner og poesi, som ofte tar opp i seg saker utenfor kulturen.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 25. juni 2019 kl. 17.07
Tirsdag 23. juli 2019
Modernistiske bygg er blitt turistattraksjoner i Brasil og Tyskland. I Norge er flere bygg fra samme periode rivningstruet. Kunstprofessor mener arkitekturen rammes av en 40-årskrise.
Mandag 22. juli 2019
Skuespillerforbundets leder Knut Alfsen vil ha teaterstrømming inn i tariffavtalen med Spekter. Vi er klare til å jobbe for det, svarer teaterstrømme-tjenesten Applaus scene.
Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.