Fredag 21. juni 2019
FØLELSER: Den svenske kulturdekningen av terrorangrepene i Paris var opptatt av å vise følelsesmessig solidaritet og fellesskap, hevder medieviter Kristina Riegert. Bildet viser Rosmarie Catry, en ungdomsskolelærer som mistet en av sine elever i angrepet på Bataclan. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Kulturjournalistikken spilte en viktig rolle i svenske mediers dekning av Paris-terroren, ifølge undersøkelse:
Ga kulturblikk på terror
Kristina Riegert
Jostein Gripsrud
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.

Medier

– Da svenske politikere stilte seg bak Frankrikes erklæring om å bombe Irak, var det bare svenske kulturjournalister som stilte spørsmål ved hvorvidt dette var riktig å gjøre, sier Kristina Riegert, professor i medie- og kommunikasjonsvitenskap ved Universitetet i Stockholm.

Sammen med kollega Andreas Widholm har Riegert undersøkt svenske mediers dekning av islamske ekstremisters terrorangrep mot Paris 13. november 2015, da 130 mennesker mistet livet.

Det mest dødelige angrepet var rettet mot konsert­scenene Bataclan, med 90 døde.

I uka som fulgte, var svenske medier breddfulle med artikler, reportasjer og kommentarer om det verste terrorangrepet som har rammet Frankrike siden andre verdenskrig. Kristina Riegerts forehavende var å undersøke på hvilken måte kulturjournalistikkens tilnærming skilte seg fra den ordinære nyhetsdekningen av hendelsen.

Fakta

Kulturdekning av terror:

• Medieforskerne Kristina Riegert og Andreas Widholm har undersøkt svenske mediers dekning av Paris-terroren i 2015.

• Kulturjournalistenes omtale av terrorangrepet framsto som mer forsonende enn nyhetsdekningen og var preget av fortolkning og empati, konkluderer de.

• Nyhetsredaksjonene var i større grad opptatt av å beskrive hendelsen, reaksjonene og jakten på gjerningspersoner.

50 prosent fortolkende

– Ikke så overraskende ser vi at kulturjournalistikken var mer fortolkende og omtalte terrorangrepet i et mer utvidet perspektiv, mens nyhetsjournalistikken var mer deskriptiv og la mest vekt på de umiddelbare konsekvensene og jakta på de skyldige, sier Riegert på telefon fra München, hvor hun for tida arbeider som gjesteforeleser ved universitetet.

For å analysere mediebildet i kjølvannet av terrorangrepet, tok Riegert og Wiedholm for seg 315 avisartikler og innslag på radio og tv som ble publisert i uka etter terrorangrepet. Analysen av kulturdekningen tok utgangspunkt i seks av Sveriges største aviser samt kultursendingene i Sveriges Radio og SVT.

Et av hovedfunnene i undersøkelsen er at 80 prosent av nyhetsdekningen var deskriptiv, det vil si at artiklene eller innslagene beskrev hendelser eller gjenga kilder, uten å fortolke eller gå nærmere inn på mulige årsakssammenhenger.

Kulturjournalstikken skilte seg tydelig ut ved at halvparten av artiklene eller innslagene kunne kategoriseres som fortolkende.

Pekte på hverdagsrasisme

Kulturjournalistikken utmerket seg også ved at den analyserte terrorhendelsen i lys av flere mulige forståelsesrammer enn det som var tilfellet for nyhetsjournalistikken.

Journalister og kommentatorer i kulturavdelingene var også mer opptatt av å peke på hverdagsrasisme og stigmatisering av muslimer i Frankrike som bakgrunn for framveksten av islamistisk ekstremisme.

– Vi fant mange eksempler på hvordan nyhetsredaksjonene gjenga uttalelser fra blant andre den franske presidenten om at terrorangrepet var et angrep på våre vestlige, demokratiske verdier, sier Kristina Riegert.

– Men det var kulturjournalistikken som etter en stund begynte å problematisere disse påstandene: Hvordan hadde franske myndigheter levd opp til idealene fra den franske revolusjonen om frihet, likhet og brorskap? Hva slags demokratiske verdier står egentlig Vesten for i dag?

Mindre revansjistisk

Mange av nyhetsartiklene godtok premisset om terrorangrepet som et angrep på vestlige verdier, hovedsakelig ved å rapportere om reaksjoner og støtteerklæringer fra andre lands regjeringer og ved å omtale problemet med rekruttering til terrorgruppa IS.

I kulturjournalistikken var det mer vanlig å problematisere forestillingen om at terrorangrepet var et angrep på vestlige verdier, og tilnærmingen var dessuten annerledes.

– Kulturdekningen var generelt mindre preget av politikernes ønske om å ta revansje, og mer opptatt av å vise følelsesmessig solidaritet og fellesskap, sier Riegert.

Bare 5 prosent av kultursakene trakk fram utfordringene knyttet til immigrasjon til Europa, selv om angrepet i Paris skjedde samtidig som Sverige opplevde en rekordstor tilstrømning av flyktninger fra Syria.

– Svensk tradisjon

Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, påpeker at undersøkelsen fra Sverige må sees i sammenheng med en ganske særegen svensk tradisjon for kulturjournalistikk.

– Svensk kulturjournalistikk er, både når det gjelder sjanger og innhold, er kanskje breiere enn den norske og danske, sier Gripsrud.

– Den typen kulturjournalistikk har en mer fortolkende rolle enn nyhetsjournalistikk, skaper mer bakgrunn og kontekst, og formidler på en annen måte verdier og følelser enn det vi ser i den tradisjonelle nyhetsdekningen.

Det er ganske lite tilsvarende forskning på kulturjournalistikken i Norge. Men det har vært forsket på hvordan dekningen av innvandringsfeltet generelt er forskjellig i Skandinavia.

– Ordet rasisme blir for eksempel mye mer hyppig brukt i Sverige enn det vi ser i norsk og dansk presse.

– Hva er det kulturjournalistikken kan bidra med som nyhetsjournalistikken ikke kan?

– Den kan bidra med vinklinger som ikke er strengt faktaorienterte og analytiske, men som i større grad berører folks subjektivitet. Det gjøres blant annet i dekningen av film, teater, romaner og poesi, som ofte tar opp i seg saker utenfor kulturen.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 25. juni 2019 kl. 17.07
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.
Lørdag 2. november 2019
I fjor spilte Sigrid og bandet for Jimmy Fallon. Band­lederen fikk aldri sjekken fra tv-kanalen og ble ikke betalt av managementet før over ett år seinere.