Torsdag 20. juni 2019
FORDØMMER IKKE: – En forfatter gjør ikke noe galt hvis han eller hun får bedre betalt enn standarden tilsier, sier Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
• Unni Lindell fikk roman-royalty for sakprosabok • Ikke i strid med normalkontrakten, hevder fagforeningen
Vil ikke klandre Lindell
Heidi Marie Kriznik
Ole Robert Sunde
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.

Bøker

– Vi mener at dagens normalavtale i prinsippet åpner for at forfattere kan få bedre vilkår enn det som er nedfelt. På den bakgrunnen gjør ikke en forfatter noe galt hvis han eller hun får bedre betalt enn standarden tilsier, sier Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

I går kunne Klassekampen avsløre at forfatter Unni Lindell fikk «romanbetaling» da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug – en royalty på 20 prosent istedenfor 15.

Vestbø er i utgangspunktet ikke negativ til at enkelte forfattere forhandler seg fram til høyere royaltyprosent enn det som er vanlig.

– Så lenge dagens normalavtale kunne vært bedre, vil vi aldri si noe annet enn at det er bra at en forfatter får godt betalt, sier Vestbø.

Han legger til:

– Det vi reagerer på, er at forlagene snakker om et solidaritetsprinsipp. Samtidig viser Lindell-saken nå og Stoltenberg-saken for noen år tilbake at det egentlig er noen prosentpoeng å gå på.

Men at enkeltforfattere får bedre betalt, betyr vel ikke nødvendigvis at det er mulig å gi en høyere sats til samtlige?

– Det viser i alle fall at forlagene har mer å gå på økonomisk, sier Vestbø.

Fakta

Bryter normalavtale:

• Klassekampen skrev i går at forfatter Unni Lindell fikk roman­royalty da hun ga ut sak­prosaboka «Knut – Nobody’s baby» hos Aschehoug i 2017.

• En sakprosautgivelse skal i henhold til normalkontrakten gitt 15 prosent royalty. Lindell fikk 20 prosent.

• Aschehoug avviser at Lindell har fått en spesialavtale.

• Kari J. Spjeldnæs, forlagsdirektør i Aschehoug, forklarer royaltysatsen med at «Unni Lindell er en skjønnlitterær forfatter» og at boka er en «litterær fortelling».

– Kan gå ut over andre

I de skjønnlitterære forfatternes leir har man en annen tolkning av avtaleverket.

Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening, klør seg i hodet over Vestbøs utspill.

– Hvis enkelte forfattere forhandler seg til bedre royalty, kan det fort gå ut over andre forfattere som ikke har en like sterk posisjon i markedet, advarer Kriznik.

Hun understreker nødvendigheten av å verne om de kollektive avtalene i norsk bokbransje.

– Selvfølgelig skal forfattere ha anstendig betalt, og selvfølgelig skal vi jobbe for bedre vilkår, men individuelle avtaler er aldri et gode for hele gruppa av forfattere, sier hun, og legger til:

– Like viktig som høyere royalty, er det å følge opp de kollektive avtalene.

Forhandlinger i stampe

I normalkontrakten for faglitteratur blir royalty fastsatt til 15 prosent, med en åpning for avkorting inntil to prosentpoeng for opplag under 3000 eksemplarer.

Allerede for to år siden tok NFFO initiativ til nye forhandlinger om avtalen, men lite har skjedd.

– Forleggerne peker på bransjestatistikken, på at omsetningen går ned. Vi kan til dels forstå at det er utfordrende tider, men mener likevel at forlagene burde ha interesse av å ivareta forfatterne sine, sier Arne Vestbø.

Han synes et er spesielt urettferdig at sakprosaforfatterne får mindre royalty enn de skjønnlitterære forfatterne, til tross for at de to gruppene i mange tilfeller skriver for samme type publikum.

– Sånn sett signaliserer forlagene at det finnes et A- og B-lag, sier Vestbø.

Men kan det ikke like gjerne oppstå et A- og B-lag blant sakprosaforfatterne hvis enkelte forhandler seg til høyere royalty?

– Ja, vi frykter at det kan skje. Og det vil bryte solidaritetstanken som har vært en bærebjelke i forholdet mellom forfatter og forlag.

Noen vil kanskje si at dere nettopp bryter solidaritetstanken ved å gi grønt lys til å forhandle om bedre royalty?

– Nei, jeg vil ikke gå så langt som å si at vi gir et grønt lys. Selv om vi ikke vil legge hindre i veien hvis noen oppnår bedre individuelle avtaler, er det de kollektive løsningene vi tror på og arbeider for.

Sakprosaforfatter og Morgenbladet-kommentator Bernhard Ellefsen mener Vestbø avfyrer et selvskudd når han åpner for individuelle forhandlinger om royalty.

– Da vil vel mange av de mindre kjente medlemmene i foreningen hans slite med å få utgitt bøkene sine, sier Ellefsen.

– Normalkontraktene er en av de viktigste pilarene i forfatterøkonomien, og de er bygget på en solidaritets­modell som gjør at norske forlag kan tilby like vilkår til alle sine forfattere.

Dersom storselgende sakprosaforfatter kan kreve høyere royalty fra forlaget, vil det bli mindre igjen til de som selger få bøker, mener Ellefsen.

– Dette er enkel logikk for meg.

Ole Robert Sunde er, i likhet med Unni Lindell, en forfatter som skriver både sakprosa og skjønnlitteratur. Forfatteren er blant annet kjent for sine essays som ligger tett på det litterære uttrykket.

Han har imidlertid aldri krevd roman-royalty for sine essayistiske tekster.

– Jeg forholder meg til normalavtalen. Jeg er opptatt av at det skal være likt for alle, og jeg synes det er råttent at forlagene forskjellsbehandler på denne måten. Jeg frykter at dette kan føre til at normalkontrakten går til hælvete, sier Sunde.

Selv forholder han seg til normalkontrakten for skjønnlitteratur når han gir ut romaner, mens normalkontrakten for sakprosa blir undertegnet når Sunde skal gi ut essaysamlinger.

Han har liten sans for at Vestbø nå åpner for at forfattere individuelt kan forhandle seg til bedre royalty.

– Det er jeg uenig i. Mitt poeng er at vi som er forfattere må stå sammen om et felles avtaleverk, og da kan vi ikke legge opp til individuelle forhandlinger.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.