Sommeren er i anmarsj. Hjemme har vi planlagt ferien, og når jeg leser siste nummer av det konservative tidsskriftet Minerva – som har «Byen og bygda» som tema – innser jeg at reiseplanene våre ligger midt i et verdimessig spenningsfelt som er blitt mye diskutert de siste årene: polariseringen mellom anywheres og somewheres. Det første betegner urbane, utdannede mennesker som føler seg som del av en stor global kultur; det andre er tradisjonsorienterte folk, knyttet til et sted. Heimfødinger, som man også kunne kalt det. Og ferien vår går altså først til selveste Syden, sammen med en svært kosmopolitisk svigerfamilie, så til min families skogshytte inne på bygdeallmenningen, tjue minutter unna småbruket den tilhører. Fra den ene uka til den andre vil vi gå fra svømmebasseng og middelhavsdiett til utedass og mat som ikke fordrer kjøleskap (det vil i korte trekk si egg og spekepølse).