Tirsdag 18. juni 2019
FÅR TILLIT: – Jeg er positivt overrasket over hvor høy score vi får fra folk på høyresida, i hvert fall med tanke på alt det negative som er skrevet om oss, sier Resett-redaktør Helge Lurås. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
• Høyresidas velgere har større tillit til Resett enn til VG • Helge Lurås nærmer seg Aftenpostens tillitsscore
Høyresida stoler på Lurås
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.

Medier

«Jeg blir fysisk dårlig av å lese det», uttalte Høyres kunnskapsminister Jan Tore Sanner til Dagbladet etter å ha lest kommentarfeltet til ­Resett i kjølvannet av terror­angrepet mot moskeen Christchurch på New Zealand tidligere i år, hvor 51 mennesker ble drept.

Også statsminister Erna Solberg har tatt offentlig avstand fra Resett, som da hun kritiserte nettstedets angrep mot samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali og omtalte den som «forkastelig».

Like fullt har velgere på høyresida relativt stor tillit til Resett. Det kommer fram i en internasjonal under­søkelse om medievaner som ble publisert forrige uke, Reuters Digital News Report.

Fakta

Tillit til mediene

• Nordmenn har relativt høy tillit til norske nyhetsmedier, viser undersøkelsen Reuters Digital News Report.

• 46 prosent av nordmenn tror de kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden.

• NRK regnes som den mest pålitelige nyhetsleverandøren, tett fulgt av lokalavisen, Dagens Næringsliv og Aftenposten.

• 39 prosent av alle nordmenn er bekymret for hva som er ekte og falske nyheter på nett.

Mest pop på ytre høyre

I den norske delen av undersøkelsen er drøyt 2000 respondenter blitt bedt om å oppgi hvor stor tillit de har til ulike mediehus, på en skala fra 1 til 10.

Ikke overraskende får Resett og Document.no lavest score fra venstresidas velgere. Men fra dem som definerer seg som velgere med ståsted på høyresida, får de to nettstedene godkjentstempel (se grafikk).

– Jo lenger ut til høyre på den politiske skalaen respondentene plasserer seg, desto mer positive blir de til disse to alternative nettstedene, sier professor i medievitenskap Hallvard Moe, som har bidratt til den norske delen av ­rapporten.

– Vi kjenner også til fra ­tidligere undersøkelser at det er en klar sammenheng mellom innvandringsmotstand og skepsis til at journalister er i stand til være objektive.

– Skal ikke være partiorgan

Av ti oppnåelige poeng på ­tillitsskalaen, får Resett 6,09 fra høyrefolk. Document.no havner på 5,83.

Til sammenlikning får VG en score på 5,93 fra lesere som sogner til høyresida. Aftenposten, avisa som i mange år pleide nære forbindelser med Høyre og har et verdigrunnlag som en uavhengig, liberalkonservativ avis, lander på 6,42.

At Resett puster tanta i Akersgata i nakken, bekymrer ikke Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen.

– Jeg ser at Aftenposten er blant de mediene som scorer aller høyest generelt på tillit, med noe av den samme svarprofilen som NRK og ­lokalaviser, sier Hansen.

Han mener undersøkelsen bekrefter en internasjonal trend hvor lesernes tillit til medier i økende grad reflekterer deres politiske ståsted. Når Aftenposten skriver om tema som skaper engasjement på høyresida, er responsen deretter. Neste dag kan en «venstrevridd» sak utløse ­tilsvarende reaksjoner i kommentarfeltet.

I spørreundersøkelsen fra Reuters har respondentene kun oppgitt hvor stor tillit de har til medier de allerede kjenner til. Det kan ha bidratt til å gi alternative medier som Resett og Document.no ekstra høy score, tror Espen Egil Hansen.

– De som har kjennskap til Resett, vil jeg tro også er mer positive enn mange andre.

– Tror du polariseringen av den offentlige debatten også fører til aviser blir vurdert som mer politiske av leserne?

– Nei, og jeg ser ikke noe behov for at Aftenposten skal bli klarere på hvilket politisk syn vi står for, sier Hansen.

– Vi gir uttrykk for politiske meninger på lederplass, men vår journalistikk har ingen politisk agenda. Vår ambisjon er å være objektive og maktkritiske, og ha tillit i alle deler av folket. Aftenposten blir ikke et partiorgan under min ledelse.

Vil ha flere venstrelesere

Resett-redaktør Helge Lurås synes det er oppløftende at flertallet av velgerne på høyresida uttrykker tillit til nettstedet han driver.

– Jeg er for så vidt positivt overrasket over hvor høy score vi får fra folk på høyresida, i hvert fall med tanke på alt det negative som er skrevet om oss, sier Lurås.

– Men vi må skille mellom de som faktisk leser Resett, og de som bare har hørt om oss og har fått inntrykk av at vi er useriøse og moralsk forkastelige. Sånn sett gir resultatene i denne rapporten god mening, sier Lurås.

– Bryr du deg i det hele tatt om at folk på venstresida har så liten tillit til dere?

– Ja, vi skulle selvsagt sett at folk på venstresida og i sentrum hadde lest oss mer. Vi skriver ikke langs en høyre-venstre-akse, men appellerer til vanlige mennesker som føler seg marginalisert. Vi prøver også å være et talerør for arbeiderklassen, ikke for besteborgere og kapitalister, sier Lurås.

Rapporten fra Reuters Institute viser også at nordmenn som definerer seg til høyre på den politiske skalaen, er gjennomgående mer skeptiske til etablerte medier enn venstre- og sentrumsvelgere. Unntaket er Dagens Næringsliv, som nyter like høy tillit blant alle de tre respondentgruppene.

jonas.braekke@klassekampen.no

Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.