Tirsdag 18. juni 2019
FÅR TILLIT: – Jeg er positivt overrasket over hvor høy score vi får fra folk på høyresida, i hvert fall med tanke på alt det negative som er skrevet om oss, sier Resett-redaktør Helge Lurås. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
• Høyresidas velgere har større tillit til Resett enn til VG • Helge Lurås nærmer seg Aftenpostens tillitsscore
Høyresida stoler på Lurås
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.

Medier

«Jeg blir fysisk dårlig av å lese det», uttalte Høyres kunnskapsminister Jan Tore Sanner til Dagbladet etter å ha lest kommentarfeltet til ­Resett i kjølvannet av terror­angrepet mot moskeen Christchurch på New Zealand tidligere i år, hvor 51 mennesker ble drept.

Også statsminister Erna Solberg har tatt offentlig avstand fra Resett, som da hun kritiserte nettstedets angrep mot samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali og omtalte den som «forkastelig».

Like fullt har velgere på høyresida relativt stor tillit til Resett. Det kommer fram i en internasjonal under­søkelse om medievaner som ble publisert forrige uke, Reuters Digital News Report.

Fakta

Tillit til mediene

• Nordmenn har relativt høy tillit til norske nyhetsmedier, viser undersøkelsen Reuters Digital News Report.

• 46 prosent av nordmenn tror de kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden.

• NRK regnes som den mest pålitelige nyhetsleverandøren, tett fulgt av lokalavisen, Dagens Næringsliv og Aftenposten.

• 39 prosent av alle nordmenn er bekymret for hva som er ekte og falske nyheter på nett.

Mest pop på ytre høyre

I den norske delen av undersøkelsen er drøyt 2000 respondenter blitt bedt om å oppgi hvor stor tillit de har til ulike mediehus, på en skala fra 1 til 10.

Ikke overraskende får Resett og Document.no lavest score fra venstresidas velgere. Men fra dem som definerer seg som velgere med ståsted på høyresida, får de to nettstedene godkjentstempel (se grafikk).

– Jo lenger ut til høyre på den politiske skalaen respondentene plasserer seg, desto mer positive blir de til disse to alternative nettstedene, sier professor i medievitenskap Hallvard Moe, som har bidratt til den norske delen av ­rapporten.

– Vi kjenner også til fra ­tidligere undersøkelser at det er en klar sammenheng mellom innvandringsmotstand og skepsis til at journalister er i stand til være objektive.

– Skal ikke være partiorgan

Av ti oppnåelige poeng på ­tillitsskalaen, får Resett 6,09 fra høyrefolk. Document.no havner på 5,83.

Til sammenlikning får VG en score på 5,93 fra lesere som sogner til høyresida. Aftenposten, avisa som i mange år pleide nære forbindelser med Høyre og har et verdigrunnlag som en uavhengig, liberalkonservativ avis, lander på 6,42.

At Resett puster tanta i Akersgata i nakken, bekymrer ikke Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen.

– Jeg ser at Aftenposten er blant de mediene som scorer aller høyest generelt på tillit, med noe av den samme svarprofilen som NRK og ­lokalaviser, sier Hansen.

Han mener undersøkelsen bekrefter en internasjonal trend hvor lesernes tillit til medier i økende grad reflekterer deres politiske ståsted. Når Aftenposten skriver om tema som skaper engasjement på høyresida, er responsen deretter. Neste dag kan en «venstrevridd» sak utløse ­tilsvarende reaksjoner i kommentarfeltet.

I spørreundersøkelsen fra Reuters har respondentene kun oppgitt hvor stor tillit de har til medier de allerede kjenner til. Det kan ha bidratt til å gi alternative medier som Resett og Document.no ekstra høy score, tror Espen Egil Hansen.

– De som har kjennskap til Resett, vil jeg tro også er mer positive enn mange andre.

– Tror du polariseringen av den offentlige debatten også fører til aviser blir vurdert som mer politiske av leserne?

– Nei, og jeg ser ikke noe behov for at Aftenposten skal bli klarere på hvilket politisk syn vi står for, sier Hansen.

– Vi gir uttrykk for politiske meninger på lederplass, men vår journalistikk har ingen politisk agenda. Vår ambisjon er å være objektive og maktkritiske, og ha tillit i alle deler av folket. Aftenposten blir ikke et partiorgan under min ledelse.

Vil ha flere venstrelesere

Resett-redaktør Helge Lurås synes det er oppløftende at flertallet av velgerne på høyresida uttrykker tillit til nettstedet han driver.

– Jeg er for så vidt positivt overrasket over hvor høy score vi får fra folk på høyresida, i hvert fall med tanke på alt det negative som er skrevet om oss, sier Lurås.

– Men vi må skille mellom de som faktisk leser Resett, og de som bare har hørt om oss og har fått inntrykk av at vi er useriøse og moralsk forkastelige. Sånn sett gir resultatene i denne rapporten god mening, sier Lurås.

– Bryr du deg i det hele tatt om at folk på venstresida har så liten tillit til dere?

– Ja, vi skulle selvsagt sett at folk på venstresida og i sentrum hadde lest oss mer. Vi skriver ikke langs en høyre-venstre-akse, men appellerer til vanlige mennesker som føler seg marginalisert. Vi prøver også å være et talerør for arbeiderklassen, ikke for besteborgere og kapitalister, sier Lurås.

Rapporten fra Reuters Institute viser også at nordmenn som definerer seg til høyre på den politiske skalaen, er gjennomgående mer skeptiske til etablerte medier enn venstre- og sentrumsvelgere. Unntaket er Dagens Næringsliv, som nyter like høy tillit blant alle de tre respondentgruppene.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.