Mandag 17. juni 2019
INNELÅST: Arifi M. Ali mener politikerne må svare på hvordan hun og andre kommunale leietakere kan bli økonomisk selvstendige. Velferdsetaten i Oslo dokumenterer en såkalt «innlåsningseffekt» i ny utredning.
Kommunale bostøttemottakere straffes økonomisk dersom de får økt inntekt:
Taper på å arbeide
I FELLA: Arifi M. Ali studerte og jobbet for å slippe å gå på Nav. Nå tvinger høy kommunal husleie henne til å søke sosialhjelp.

boligfella

– Det er galskap. Noen spør meg: «Hvorfor jobber du?». Når jeg ser disse tallene, skjønner jeg hvorfor de spør, sier Arifi M. Ali. Hun bor i en kommunal leilighet på Tøyen og jobber som linkarbeider og miljøarbeider for flyktninger i bydel Gamle Oslo.

Reaksjonen hennes kommer når vi viser henne en tabell fra Velferdsetaten i Oslo. På oppdrag for byrådet har de utredet innretningen av statlig og kommunal bostøtte. Utredningen er unntatt offentlighet, men bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV) har lagt den ut på sin blogg.

Velferdsetaten konkluderer med at bostøtteinnretningen har en såkalt «innlåsningseffekt». Med andre ord: Den er en fattigdomsfelle.

Fakta

Rapport om bostøtte:

• Velferdsetaten i Oslo har på oppdrag av byrådet levert en omfattende analyse av innretning av statlig og kommunal bostøtte.

• Velferdsetaten konkluderer med at innretningen har en «innlåsningseffekt».

• Det vil si at beboerne ikke har noe «økonomisk intensiv til å øke sin inntekt».

Kilde: Velferdsetaten i Oslo

Vil justere bostøtta

Den kommunale bostøtta (BKB) skal sikre en minimumsinntekt for dem som bor i kommunal bolig. Samtidig viser gjennomgangen til Velferdsetaten at en enslig beboer i en kommunal bolig med en husleie på 13.000 kroner, sitter igjen med tilnærmet det samme i disponibel inntekt om vedkommende tjener 144.000 kroner i året eller 240.000 tusen kroner i året.

«Dette gir ikke mottaker noe økonomisk insentiv til å øke sin inntekt», slår Velferdsetaten fast.

Etaten kommer med følgende oppfordring til byrådet: «Uavhengig av hva som gjøres med gjengs leie (markedsjustert leie, red.anm.) i de kommunale boligene, bør BKB justeres slik at disse effektene blir mindre».

Må søke sosialhjelp

Da Klassekampen treffer Arifi M. Ali på Tøyen, er det bare et par dager siden hun fikk avslag på søknad om både statlig og kommunal bostøtte. Årsaken er at hun tjener for mye. Ifølge Leieboerforeningen når man taket for statlig bostøtte dersom man tjener mer enn 244.000 i året.

Ali har en årlig inntekt på 396.744.

I regneeksempelet til Velferdsetaten sitter en enslig bostøttemottaker igjen med nøyaktig det samme i disponibel inntekt – 6394 – uavhengig av inntekt. Selv om Ali tjener mer, sitter hun nå igjen med enda mindre – mellom 4500 og 4700 i måneden. Det skal rekke til en husholdning med tre barn.

Forbruksinstituttet Sifos sats for enslige er 7800 kroner. Ali forsørger tre barn.

– Etter skatt får jeg utbetalt 24.000 kroner i måneden. Husleia er 17.000. Før var den inkludert strøm, men nå må jeg betale 2200–2500 kroner i tillegg, forklarer hun.

– Jeg hadde fått mer utbetalt dersom jeg ikke hadde hatt jobb og gått på Nav og sagt at jeg var enslig forsørger for tre barn, sier hun og legger til:

– Jeg har lært meg språket, tatt utdanning og skaffet meg jobb. Likevel er jeg fanget i denne sirkelen. Hva skal jeg gjøre for å bli uavhengig? Det må politikerne svare på, sier hun.

Bostøtte til sparing?

Leder i Leieboerforeningen Lars Aasen sier at de nå endelig får dokumentasjon på noe de har visst lenge, nemlig at for mange kommunale leie­takere, lønner det seg ikke å jobbe.

– Når vanskeligstilte som bor i kommunale boliger prøver å komme seg ut av den situasjonen de er i og vil klare seg selv med egen jobb, så straffes de med en gang, sier Aasen.

– Velferdsetaten konkluderer med at bostøtta må justeres. Dersom den kuttes, vil ikke flere bli fattige da?

– Bostøtta må økes, men vi må gjøre noe med at folk ikke kommer seg videre. Leieboerforeningen har satt ned en gruppe som skal jobbe fram et forslag om hvordan det kan gjøres, sier Aasen.

Han vil at det skal lønne seg for kommunale leietakere å jobbe uten at bostøtta minker.

– Kanskje en del av bostøtta kan gå til å spare til egen bolig, for eksempel, sier Aasen.

Han viser til at kommunale leietakere er forskjellige. Noen er for gamle eller syke til å kunne jobbe, mens mange nyankomne og flyktninger burde få en mulighet til å klare seg på egen hånd, sier Aasen.

aseb@klassekampen.no

Lørdag 20. juli 2019
VEKK: Truede sopp- og lavarter ofres for å gi plass til vindturbiner som skal stikke nesten en kvart kilometer opp i lufta i Finnskogen i Våler. – Dette er på en måte vårt Alta-Kautokeino-opprør, sier en av demonstrantene.
Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
KRITISK: Motstanden mot nasjonal ramme for vindkraft er stor i dei kommunane som ligg i dei veleigna områda. Kommunestyra og ord­førarar seier nei.