Lørdag 15. juni 2019
LØSNINGEN: Odd Nerdrum vil ha en egen aristotelisk kunsthistorieutdannelse. – Om man ikke deler det opp, vil problemet vedvare. Da vil mobbingen aldri stoppe.
Odd Nerdrums krig mot den tyske filosofen Immanuel Kant er ennå ikke vunnet. Med Aristoteles skal modernistene nedkjempes.
Varsler super kitsch-attack
LILLE SPEIL PÅ VEGGEN DER: Speilet er et viktig arbeidsredskap for Odd Nerdrum. Ved å se maleriene sine speilvendt kan han oppdage feil han har sett seg blind for.
SOM FAR, SÅ SØNN: Odd Nerdrums sønn Øde (til venstre) holder faren opp som en av tre norske mestermalere. De to siste plassene tildeler han Edvard Munch og Lars Hertervig.
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.

KUNST

– Hvis jeg tenker på samtidskunst, tenker jeg på en gangsterfilm med folk som er instruert av Al Capone til å løpe rundt og knuse ruter, sier Odd Nerdrum.

At den 75 år gamle kunstneren ikke har tonet ned sin aversjon mot modernistisk kunst, blir klart i det øyeblikket Klassekampen ankommer gården hans utenfor Stavern i Vestfold. I det mørke, men luftige atelieret henger elevarbeidene tett. Rommet lukter av terpentin og er fullt av store, karakteristiske oljemalerier under arbeid. De klassiske verkene ligger milevis unna det modernistiske maleriet, som i Nerdrums øyne ser ut som er malt av barnehender.

– Kunstverden er et barbarisk landskap. For en voksen mann lager ikke barnetegninger. Det er det viktig å huske på. En voksen mann skal ta ansvar, sier Nerdrum.

Foran ham sitter hans 24 år gamle sønn Øde.

– Jeg har alltid lurt på det, siden jeg er sønn av Odd. Hvordan er det å være sønn av en mann som maler som et barn? Det er noe galt med hierarkiet.

De siste ukene har debatten om de figurative klassisistenes plass i norsk kunstoffentlighet nok en gang blusset opp. I et innlegg i Dagbladet skrev den femten år gamle maleren William Heimdal at tida er overmoden for at klassisk figurative malere får sin del av den offentlige kunstpotten, og at de tildeles offentlige utsmykningsoppdrag.

Fakta

Odd Nerdrum:

• Norsk maler, født 1944.

• Kjent for sin klassisk figurative stil, sterkt inspirert av 1600-tallsmalere som Caravaggio og Rembrandt.

• Utdannet ved Statens Kunstakademi under Aage Storstein og Alexander Schultz.

• Har selv undervist elever fra hele verden i Nerdrumskolen. Blant hans tidligere elever finner vi Sverre Bjertnæs.

• Ble i 2014 dømt til ett år og åtte måneders fengsel for grovt skattesvik. Han ble senere benådet ved kongelig resolusjon.

• Fra 22. juni vises hans grafikk sammen med Elisabeth Werps malerier på Galleri Jennestad på Sortland i Vesterålen.

Vil ha sin del av potten

Forrige uke møtte Heimdal på Stortinget sammen med blant andre Vebjørn Sand og Trine Folmoe for å legge fram sin sak for Fremskrittspartiets kulturpolitikere. Norges fremste figurative klassisist Odd Nerdrum har også meldt seg på i debatten. I løpet av sine drøyt femti år som motstrømskunstner har han hatt god tid til å skjerpe sine argumenter.

– Ofte når folk klager over den modernistiske kunstens hegemoni, klarer de ikke å komme fram til hvorfor problemet har oppstått, påpeker Nerdrum.

Han har fundert sin argumentasjon i en forakt for den tyske idealismen, med filosofen Immanuel Kant (1724–1804) i spissen. I «Kritikk av dømmekraften» framhever Kant at kunst må være original, stikk i strid med regelestetikken og de nyklassisistiske idealene i samtida. Kants estetikk ble viktig for romantikerne på 1800-tallet, men for Nerdrum er «Kritikk av dømmekraften» rota til alt ondt.

Fra Kant og hans elev G.W.F. Hegel (1770–1831) leser Nerdrum en filosofi som nedvurderer talent, håndverk og hardt arbeid, og framelsker det reine, ironiske og spontane uttrykket – en filosofi som setter kunstverkets ånd høyere enn dets form.

– Det som sjokkerte meg mest, er at Kant sier at geniet skal lede an, men at han i grunn skal være kunnskapsløs. Kritikeren som skal bedømme kunsten, bør også være kunnskapsløs. Da fikk jeg følelsen av at dette var et kompliment til den absolutte dilletant, sier Nerdrum.

Han forteller at han besluttet å lese Kant grundig etter at tidligere direktør for Museet for samtidskunst Jan Brockmann var med i Dagens Næringslivs spalte «På nattbordet». At Brockmann der bedyret at «Kritikk av dømmekrafta» var hans bibel, vekket Nerdrum.

– Kant har fått så stor plass fordi han kommanderer. Det er ikke snakk om kjærlighet til viten, men filosofi som militær disiplin. Man får en forbudsfilosofi, og da har man det gående: for folk er lydige.

Den kirurgiske Aristoteles

Nerdrum trekker linjene i sin kritikk enda lenger.

– Det er den tyske idealismen som skaper alle de store bevegelsene: marxismen, maoismen, bolsjevismen, nazismen … Alle disse bevegelsene som skal ta over verden. Modernismen er også en del av dette, mener Nerdrum.

Selv holder Nerdrum Aristoteles opp som den store tenkeren. Aristoteles framhevet verdien av imitasjon, tidløshet, sannhet og håndverk.

– Alle Kants argumenter er motsvar til Aristoteles. Der Aristoteles hevder at en farge ikke blir levende før den blir blandet med en annen farge, sier Kant at farger ikke må blandes, for da blir det skittent, sier Nerdrum.

Men han aner råd for å få bukt med modernistenes hegemoni i kunstverdenen. I sitt foredrag «Immanuel Kant changed our heads» blir universitetsutdannelsen den stygge ulven. Nerdrum mener kunsthistorikere indoktrineres i den kantianske kunstforståelsen.

Som framtidige rådgivere for kapitalen, det være seg de statlige støtteordningene eller de private samlerne, får de for stor makt, mener Nerdrum. Hans forslag er derfor å dele kunsthistorie-faget i to retninger: en kantiansk og en aristotelisk. Han sammenligner det med medisinen.

– Den aristoteliske retningen er den kirurgiske. Den tar for seg menneskekroppens anatomi, som har vært den samme i mange tusen år – den har ikke blitt mer moderne, sier Nerdrum.

Motsatsen finner Nerdrum i den delen av medisinen som befatter seg med epidemier.

– Det er den kantianske retningen. Den varierer veldig fordi den har med virus og bakterier å gjøre, sier Nerdrum og fortsetter:

– I det gamle Grekenland og i Roma holdt man den kirurgiske og den epidemiske avdelingen langt fra hverandre slik at de opererte ikke ble smittet med infeksjoner.

– Men om kunstverden er slik du beskriver, risikerer man ikke da å utdanne aristoteliske kunsthistorikere til arbeidsløshet?

– Man må jo gjøre lignende endringer i hele systemet. For om man ikke deler det opp, vil problemet bare vedvare. Da vil mobbingen aldri slutte, sier Nerdrum.

– Kvotering må til.

Markedsstyrte kunstnere

Vi har beveget oss over tunet og inn i Nerdrums andre atelier. Fra bak et oljemaleri av tre menn i en robåt dukker Øde opp. Han henter fram innrammet grafikk av kjente motiver som «Det nyfødte barn», der en baby ser ut til å være svøpet i forhud.

Om få dager sendes glasstrykkene til Vesterålen der de skal stilles ut på Galleri Jennestad. Her skal de vises side om side med malerier av Elisabeth Werp.

– Werps malerier ser ut som de er laget av sand. Det blir interessant å se de tomme rommene hennes ved siden av ansiktene i Odds grafikk, sier Øde.

24-åringen deler sin fars forakt for modernismen, som de begge omtaler som «menneskefiendtlig» en rekke ganger i løpet av vårt møte. Nerdrum mener også at ideen om at den moderne kunstner er fri, er en feilslutning.

– De er ikke frie. De går etter det markedet vil ha, som en hvilken som helst forretningsmann. Kunstnerne velger den formen som gir størst gevinst.

– Det har vel vist seg å være kapital å hente for de figurative klassisistene også?

– Jeg har aldri sett så mye fattigdom i mitt liv, som blant klassisistene. Med unntak av meg selv, men det er fordi jeg har vært veldig nøktern og levd som om jeg var en revisor. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg vært fattig i dag, hevder Nerdrum.

Vant mye – og ingenting

På nettstedet Fineart ligger det i dag Nerdrum-grafikk med en samlet salgspris på over tolv millioner kroner.

Da Nerdrum i 2014 ble dømt for skatteunndragelse, ble det lagt til grunn at han mellom 1998 og 2002 solgte malerier for 14 millioner kroner gjennom Forum Gallery i New York, og i 2016 ble hans maleri «Dawn» (1990) solgt for snaut tre millioner kroner under en auksjon ved Sotheby’s i London.

– Mye kan tyde på at markedet ønsker kunsten din?

– Markedet vil betale så mye, sier Nerdrum og måler opp noen millimeter mellom tommelen og pekefingeren.

– Det er nesten det samme som kostnadene for lerretet og rammen, ingenting mer.

– Så du mener prissettingen av dine verk er for lav?

– Ja, i forhold til prisene på de verkene kunsthistorikerne råder folk til å kjøpe, så er det klart det er lavt.

Her skyter sønnen Øde inn.

– Jeg har behov for å rette på dette. For selv om Odd har fått et godt marked og høye priser, så har han klart det til tross for forholdene. Det er ingen andre klassisister som har klart det.

– Vebjørn Sand har vel også til salt i grøten?

– Det kan godt hende, men det er på en annen måte.

– Hvorfor tror du at du har blitt en så folkekjær kunstner, disse forholdene til tross?

– Det kommer av at jeg alltid har vært skandaløs, mener Nerdrum.

– Da jeg vokste opp var man bare opptatt av abstraksjon, og disse stakkars menneskene – Jakob Weidemann, Inger Sitter og Gunnar S. Gundersen – trodde jo dette var enden på historien. De hadde en slags senkristelig idé om at menneskeheten skulle forenes i den store abstraksjonen. Men så kom jeg med mitt loppesirkus, og da gikk det galt, minnes han.

– Det vant jeg jo masse på, for det ble mye skriverier. Men egentlig vant jeg ingenting. For det som blir favorisert i dag, har ingenting med meg å gjøre.

Mot tidløsheten

Selv om Odd Nerdrum ikke tror på utvikling, at tida er sirkulær og ikke lineær, kan man likevel spore noen endringer i hans kunstnerskap. På 1970-tallet og tidlig 1980-tall hadde bildene hans et langt mer sosialrealistisk preg enn de har i dag. Bilder som «Vietnam» og «Mordet på Andreas Baader» blandet dagsaktuelle hendelser med et gammelmesterlig formspråk.

– Hvorfor får ikke lenger samtida noen eksplisitt plass i dine verk?

– Jeg finner ikke lenger noen verdi i det. Den verden vi nå lever i er full av gjenstander som skal friste og underholde oss, men det du innerst inne vil ha, er det mest primære: kjærlighet, en snill mann, kanskje et barn. Svært enkle ting. Det er det jeg vil peke på i mine bilder.

– Mot det tidløse?

– Vi setter det gamle blikket høyere enn alt, for det går både utover og innover. Et stilblikk er ikke så interessant, man må virkelig se på naturen. Det er det som er så fantastisk med Rembrandt, han ser på naturens dramatikk og kan ikke la være: for det er så fantastisk å male en arm slik at den blir levende. Ideen om at en arm skulle lages i en bestemt stil, er jo fullstendig absurd, sier Nerdrum.

– Men er det ikke også en fallgruve å tenke at en stilperiode skulle være mer tidløs enn en annen?

– Hvorfor skulle det være en fallgruve? spør Øde før Nerdrum selv bryter inn.

– Det man tukler med, er faktisk Europas kultur. Og det høres patetisk ut når jeg sier det, men det er en slags selvutslettelse der den europeiske sivilisasjon brytes stadig ned, ved at kirkene våre faller og brenner opp.

Varsler kitsch-attack

På slutten av 1990-tallet hadde Nerdrum fått nok av at kitsch-begrepet ble brukt nedlatende om figurative klassisister som ham selv. Han valgte å ta eierskap til begrepet og snu det på hodet. Der den moderne kunstens kvalitet ifølge Nerdrum bedømmes kun etter dens berømmelse, bedømmes kitsch etter talent og kunnskap.

– Man har tre typer kitsch. Det er dårlig kitsch, så er det kitsch, som er det Picasso drev med i sin rosa periode, og så er det super kitsch attack. Det får man ved å erobre naturen og gjøre den så levende at det blir et mesterverk. Et verk som får en til å utbryte «oh my god!», sier Nerdrum entusiastisk.

Hvilke kunstnere vil kunne innlemmes i dette kitsch-angrepet? vil Klassekampen vite. Men det unngår Nerdrum å svare på. I stedet kommer Øde med et nettbrett der de «for moro skyld» har satt en tegning av Leonardo da Vinci ved siden av en tegning av Nerdrum. Betrakteren skal gjette hvem som har laget hva.

– Vi kan ikke unnskylde oss for at vi lever i vår tid, slik Picasso og Cezanne gjorde. Vi må sammenligne oss med det evige, sier Nerdrum.

Han finner fram en av sine egne bøker fra hylla i atelieret og blar fram Edvard Munchs «Sykt barn», et verk han holder svært høyt.

– Munch var best da han ikke var Munch. Da han ble Munch, var han ikke så god lenger. Men dette bildet ser ut som det er malt av tusen syke hender. Da blir det super kitsch-attack.

– Finnes det noen gamle norske mestere du sjeler til?

– Nehei, det er ingen gamle norske mestere, sier Nerdrum.

– Jeg pleier å si at det finnes kun tre norske, gammelmodige mestere, legger Øde til med et smil om munnen.

– Det er Munch og Hertervig. Og det er Nerdrum.

sarah@klassekampen.no

Lørdag 20. juli 2019
FASTLÅST: Iran har trappet gradvis opp sine reaksjoner på USAs sanksjoner, men det kan koste dem dyrt. – Irans eneste alternativ er å forhandle med USA, sier iransk forsker.
Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Lørdag 20. juli 2019
VEKK: Truede sopp- og lavarter ofres for å gi plass til vindturbiner som skal stikke nesten en kvart kilometer opp i lufta i Finnskogen i Våler. – Dette er på en måte vårt Alta-Kautokeino-opprør, sier en av demonstrantene.
Lørdag 20. juli 2019
• Det er mye LO og NHO strides om, men en ting er de enige om: Det som faktisk er av vedtatt lovverk og inngåtte avtaler skal man følge. Derfor er det like deprimerende hvert år når LOs sommerpatrulje leverer rapport etter å ha besøkt...
Fredag 19. juli 2019
• Som Klassekampen omtaler i dagens avis offentliggjorde USA på onsdag at Tyrkia nå kastes ut av F-35-samarbeidet. Tyrkia skulle kjøpe inn over 100 amerikanskproduserte F-35-kampfly. Årsaken til utkastelsen er at tyrkerne står ved sitt...
Fredag 19. juli 2019
Offerspill: Tyrkia er ute av F-35-samarbeidet etter russisk ­våpenkjøp. – En pris Erdogan kan være villig til å betale for å nærme seg Russland, ­mener ekspert.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Torsdag 18. juli 2019
• Historiefortelling har vært en viktig del av kulturen vår i alle tider, fra fortellinger rundt bålet til kinoenes blockbustere og fråtsing i strømmetjenestenes serier. Historier hjelper oss å huske fortida, forstå samtida og leve oss inn i...