Torsdag 13. juni 2019
SKANDALE: Kring 2000 innbyggarar på Askøy er blitt sjuke av forureina vatn. Her er ein av fleire vasstankar som er plassert rundt på Askøy der folk knytt til Kleppe vassverk kan tappa vatn. 8FOTO: MARIT HOMMEDAL, NTB SCANPIX
• Mange vassverk har dårlege reserveløysingar • Oslo har fått frist til 2028
Fare for forureina vatn
Undersak

– Blir utrygge

Torill Eidsheim sit i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Høgre. Også på ho gjer vasskrisa på Askøy inntrykk. Ho er sjølv frå Meland i Hordaland, rett nord for Askøy.

– Alle må kjenna seg trygge på at vatnet i springen er av ein kvalitet som bidrar til god helse. Saka på Askøy bidrar ikkje til det, men skapar utryggleik, seier Eidsheim.

Ho påpekar at dei fleste kommunane har god kontroll, men at situasjonen på Askøy ikkje er unik.

– Kan det gå ut over tilliten og det gode ryktet til norsk vatn?

– Det er klart det kan. Dette er ei hending, men det var også saka i Røros i 2007 og Bergen i 2004.

Kring 1500 blei sjuke på Røros i 2007, mens opp mot 5000 blei sjuke av giardia-smitte i Bergen hausten 2004.

– Det kan sjå ut til å vera rutinesvikt som har bidratt til desse hendingane. Det er eit kommunalt ansvar å sørga for gode rutinar. Så må ein sjølvsagt sjå nøye på korleis denne hendinga kunne skje, seier ho.

Saka i Oslo kjenner ho ikkje til.

Ifølge Eidsheim kjem Høgre ikkje til å støtta forslaget om ei eiga sektorlov for vass og avløp.

ALARM: Over 2000 er blitt sjuke av bakterieinfisert drikkevatn på Askøy. Mattilsynet slår alarm om gamle ­leidningsnett og dårlege reservevatn fleire stadar.

VATN

Tarmbakteriar i drikkevatnet på Askøy har sendt over 60 personar på sjukehus.

Vest politidistrikt startar etterforsking av Askøy kommune, ifølge TV 2.

Sjølv om drikkevasskvaliteten i Norge generelt er god og få blir sjuke av vatnet som kjem ut av krana, er Mattilsynet uroa.

Mange stadar brukar lokalpolitikarar vinter og vår på planlegging av ny infrastruktur. På Askøy starta planlegginga av eit heilt nytt vassverk på slutten av 1990-talet. Det har med andre ord gått over tjue år utan at eit nytt anlegg er realisert.

I hovudstaden har det gått endå lengre tid. Der er ei ny reservevasskjelde greidd ut sidan 1965. Fyrst i fjor blei det vedtatt at Holsfjorden i Buskerud blir Oslos nye reservevasskjelde innan 2028.

Fakta

Smitte i drikkevatn:

• Haukeland sjukehus har identifisert bakterien Campolybacter som årsaka til at folk er blitt sjuke på Askøy. Den same bakterien er funnen i vassprøver frå Kleppe vassverk.

• Smittekjelda er ikkje funne.

• I 2007 blei kring 1500 personar smitta av forureina vatn på Røros. Truleg var avføring frå fugl årsaka til at vatnet blei forureina.

• I 2004 blei fleire tusen sjuke av giardiasmitte i Bergen. Smitta skuldast kloakk i vatnet.

Kjelde: NTB, Folkehelseinstituttet

Nær 700 avvik

Mattilsynet fører tilsyn med alle vassverkeigarane.

«Gammelt ledningsnett med lekkasjer og manglende leveringssikkerhet er et problem. Dette må kommunene ta på alvor, skriv seniorrådgivar i seksjon for hygiene og drikkevatn i Mattilsynet, Line Ruden, i ein e-post til Klassekampen.

«Oppstår det svikt i vannforsyningen, må vannverkene ha reserveløsninger. Kartleggingen vår viser at mange vannverk kun har tilgang til reservevannforsyning for en kortere periode, og at de i denne perioden ikke kan forsyne alle», skriv Mattilsynet i sin årsrapport for 2018.

Mattilsynet opplyser at dei gjennomførte 1375 tilsyn av drikkevant i 2018. I 51 prosent av tilsyna blei det funne avvik frå regelverket.

«Vannverkene må bli bedre på å jobbe forebyggende, for å sikre god styring og kontroll med vannkvaliteten. Mange vannverk må gjennomføre tiltak for å hindre at forurenset vann kan komme inn i ledningsnettet og, de må forbedre beredskapen», skriv Ruden.

Peiker på staten

Siri Gåsemyr Staalesen, sit i kommunalkomiteen på Stortinget for Arbeidarpartiet. Krisa på Askøy gjer inntrykk.

– Eg trur absolutt at kommunane har fått auga opp for at alvorlege situasjonar kan oppstå, seier ho.

Samstundes understrekar ho at Ap meiner at det er for enkelt å legga alt ansvar på kommunepolitikarar.

– Staten må komma på banen, seier ho.

I samband med behandlinga av folkehelsemeldinga på Stortinget i dag, kjem Ap til å foreslå eit program for teknologi og innovasjon i vassbransjen og ein eigen sektorlov for vatn- og avløp, ifølge Staalesen.

– Ei eiga lov vil tydeleggjera kven som har ansvaret for kva, seier ho.

– Oslo har greidd ut eit alternativ til Maridalsvannet sidan 1965. Kva tenker du om det?

– Eg er veldig glad for at det nye byrådet i Oslo tok grep med ein gang, seier ho.

Ønsker spleiselag

Både Senterpartiet og SV står saman med Ap om forslaga som blir levert til Stortinget i dag.

Kjersti Toppe, som sit i helsekomiteen på Stortinget for Sp, meiner vassforsyning må høgare på dagsorden både lokalt og nasjonalt. Ho sat sjølv i bystyret i Bergen og såg på nært hald at fleire tusen blei sjuke av drikkevatnet i 2004.

– Me er alt for naive for den faren som vassboren smitte utgjer, seier Toppe, som er lege.

Fordi vedlikehaldsetterslepet og behovet for investeringar i ny infrastruktur for vatn er så stort, kan ikkje kommunane og innbyggarane gjennom auka gebyr ta heile rekninga, meiner ho.

– Det har vore forsømmingar i fleire generasjonar. Staten må ta eit grep, seier ho.

Det var i 2017 at Mattilsynet gav Oslo ein frist til 2028 med å få på plass ei ny reservevasskjelde.

Etter tiår med utgreiing, er arbeidet i hovudstaden i gang.

Mattilsynet opplyser at dei følger med på at framdriftsplanen blir følgt.

annekarih@klassekampen.no

Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.