Torsdag 13. juni 2019
BEKYMRET: VG-tegner Roar Hagen liker ikke beslutningen til The New York Times om å slutte med politiske karikaturer. FOTO: ANNEMOR LARSEN, VG/NTB SCANPIX
Storavis fjerner tegnere etter bråk rundt trykkingen av portugisisk hundekarikatur av Benjamin Netanyahu:
Kutter ut karikaturene
Undersak

TRE NORSKE KARIKATUR­KONTROVERSER:

• I februar 1943 trykket magasinet Norsk Ukeblad en tegning på forsida som skapte oppstandelse i det tysk-okkuperte Norge. Illustratøren Gunnar Bratlie hadde laget en tegning av en voksen mann som hjelper en sint liten gutt på glattisen. Den tyske okkupasjonsmakta tolket tegningen som en karikatur over forholdet mellom Adolf Hitler og Vidkun Quisling. Det førte til at både Gunnar Bratlie og Norsk Ukeblad-redaktør Ernst Gervin havnet i fangenskap på Grini. Her ble Bratlie sittende i over to år.

• Søndag 19. juni 2005 var det enkelte Dagblad-lesere som satte kaffen i halsen. På side tre i avisa var det trykket en karikaturtegning av Finn Graff som overlot lite til fantasien. På tegningen ser vi to griser, som bærer ansiktene til politikerne Erna Solberg (H) og Carl I. Hagen (Frp), i en paringsakt. Samtidig står en bonde i Lars Sponheims (V) skikkelse og overvåker seansen. Tegningen ble meldt inn til pressens klageorgan PFU. Klagen ble ikke behandlet, siden det ikke var gitt samtykke fra noen av de berørte partene.

• Tidligere i år opplevde VG-tegneren Roar Hagen en Twitter-storm rundt en karikatur som ble trykket av The New York Times. Tegningen viser den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu med en selfiestang og en steintavle med det israelske flagget ute i ørkenen. I sosiale medier ble tegningen stemplet som antisemittisk. Selv kaller Roar Hagen karikaturen for en normal tegning av en statsleder i Midtøstens eneste demokrati.

Bianca Boege
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.

medier

Denne uka ble det kjent at den amerikanske storavisa The New York Times velger å droppe karikaturtegningene fra sin internasjonale utgave. Fra før har de også kuttet ut karikaturer i den nasjonale utgaven. Det har ført til at avisa faste tegnere, Patrick Chappatte og Heng Kim Song, nå blir nødt til å legge ned pennen.

En skuffet Patrick Chappatte har skrevet om oppsigelsen i et åpent brev, hvor han forteller at bakgrunnen er en omstridt karikatur som The New York Times trykket i april.

Karikaturen han sikter til, framstiller den amerikanske presidenten Donald Trump og den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu. Sistnevnte er portrettert som en blinde­hund med davidsstjerna som halsbånd – mens president Trump holder i halsbåndet. Netanyahu reagerte kraftig på tegningen, og Israels ambassadør sammenlignet tegningen med nazipropagandaen i Der Sturmer. Det tyske ukemagasinet fra 1923–1945 var kjent for sitt jødehat og antisemittiske karikaturer.

Den amerikanske avisa måtte til slutt rykke ut med en beklagelse. Nå har ledelsen i The New York Times altså bestemt seg for å droppe alle tegningene fra avisa. Fra redaktørhold fastholdes det at avisa «i over et år» har vurdert å droppe karikaturer i den internasjonale utgaven.

Fakta

Fjerner karikaturer:

• Amerikanske The New York Times slutter med daglige politiske karikaturtegninger fra 1. juli.

• I april besluttet avisas internasjonale utgave å slutte med innkjøp fra eksterne tegnere. Nå må også ansatte tegnere legge ned pennen.

• Flere hevder grunnen er bråket etter en hundekarikatur av Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

• Avisa begrunner kuttet med at dette er i tråd med profilen i den amerikanske utgaven.

– En presset sjanger

Roar Hagen har vært avistegner i VG siden 1986 og publiseres jevnlig i internasjonale storaviser. Han er godt kjent med saken fra den amerikanske storavisa.

– Det er ille at The New York Times gjør en slik beslutning. Dette er en avis som skal være selve flaggskipet for ytringsfrihet og den frie presse, og det sier derfor mye om sjangerens pressede situasjon, sier Hagen.

Han er selv medlem av den internasjonale foreningen Cartooning for Peace, hvor også Chappatte er med, og deler syndikat med Antonio Moreira Antunes, mannen bak hundetegningen.

– Politisk tegning er et fredelig uttrykk som kan krysse språklige, religiøse og politiske grenser. At The New York Times ikke ser dette, er talende for situasjonen.

– Er du blitt mer bevisst hva du tegner og ikke tegner i dette klimaet?

– Jeg går ofte mange runder med meg selv. Det kan være rett å tenke seg om.

Ble selv anklaget

Hagen opplevde selv en såkalt «twitterstorm» for en tegning publisert i The New York Times, av Benjamin Netanyahu som tar selfie foran en gravstein med det israelske flagget. Publiseringen skjedde i etterkant av den første debatten om hundetegningen av Netanyahu og Trump og den påfølgende beklagelsen fra New York Times.

– Også jeg ble anklaget for å være antisemittisk. Jeg er det man kan kalle Israel-venn og har fra dag én som avistegner tatt et aktivt valg om å ikke tegne noe antisemittisk. Med fagets historie fra mellomkrigstida var det viktig, sier Hagen.

– Dette viser hvor forferdelig situasjonen er blitt og hvor mange som blir tillagt meninger de ikke har. Dette forteller at det visuelle uttrykket er under press.

– Hvordan leser du beslutningen til The New York Times?

– Slik jeg ser det, handler dette om at leserne bråker og så velger avisa å feige ut og kutte ut en av de mest signifikante uttrykkene for ytringsfrihet.

Flere mister jobben

Kurator ved Avistegnernes hus i Drøbak Bianca Boege er opprørt over at det nettopp er The New York Times som nå velger å kutte ut politiske ­karikaturtegninger.

– Det føles som spikeren i kista for ytringsfriheten. The New York Times er en ledende avis som har stått sterkt i det internasjonale medielandskapet uten ha en politisk slagside. Derfor har det vært så viktig at nettopp den publikasjonen har trykket karikaturer, sier hun.

At den amerikanske avisa nå kutter ut sine satiriske tegninger, tolker Boege som et tegn i tida.

– Bare i løpet av det siste året har en rekke avistegnere mistet jobbene sine, sier hun.

I fjor mistet blant annet tegneren Rob Rogers jobben i Pittsburgh Post-Gazette, angivelig etter noen nidportretter av Donald Trump. Den israelske karikaturtegneren Avi Katz led samme skjebne i The Jerusalem Post etter satiriske framstillinger av Benjamin Netanyahu.

Tidligere i år fikk tegneren Wiley Miller sparken i den amerikanske avisa The Butler Eagle. Foranledningen var en tegning med påskrifta «We fondly say go fuck yourself to Trump».

– Ofte er det slik at de som mister jobben, har portrettert politiske ledere. Det kan virke som om våre demokratiske holdepunkter er i ferd med å rakne.

Boege trekker også fram medienes eget ansvar for det som publiseres.

– Det skal ikke være slik at det er avistegnerne som straffes for karikaturene. Oppstår det kontrovers rundt en tegning, er det et redaksjonelt ansvar som gjelder selve avisa og ikke enkeltpersoner.

Hun forteller videre at hun oftere får tilbakemeldinger fra tegnere som sensurerer seg selv.

– Slik var det ikke for ti år siden. Jeg tror noe av grunnen til at det har forandret seg, er at kontroversielle tegninger i dag raskt blir spredd og diskutert på sosiale medier. Det blir fort en heksejakt på tegneren, og det gjør nok at mange er blitt mer forsiktige.

Kuttes også i Norge

Roar Hagen mener tegningen The New York Times publiserte i april, må sees på som langt innafor det som skal godtas.

– Det har å gjøre med globalisering og en kollisjon av ulike kulturelle uttrykk. Folk projiserer inn alt mulig i karikaturene og man får en helt alminnelig tegning av en statsleder til å bli antisemittisk.

For Hagen er posisjonen til politiske tegnere og karikatursjangeren truet fra flere hold. I etterkant av karikaturstriden var det farlig å være tegner, og støtta til tegnerne opplevdes bare som delvis. Også støtta etter Charlie Hebdo-angrepet falmet, påpeker Hagen.

I tillegg har digitaliseringen av pressen bidratt til kutt blant frilansere – og dermed også tegnerne.

– I Norge er det ikke bråket i sosiale medier, men økonomien som truer oss. Aviser som tidligere satset hardt på politisk tegning, som min tidligere arbeidsgiver Stavanger Aftenblad, har sluttet med dette.

kultur@klassekampen.no

Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.