Onsdag 12. juni 2019
DEN POPULÆRE, DEN «UPARTISKE» OG DEN SEIRENDE: Lula da Silva (til venstre) var den mest populære presidentkandidaten før valget i Brasil i fjor, men ble nektet å stille. Det skyldtes en korrupsjonsdom der Sérgio Moro (i midten) var tilsynelatende upartisk dommer. Nye avsløringer vitner om at Moro, som i dag er justisminister, har gitt råd til den ene parten i saken, nemlig til påtalemyndigheten som ville ha Lula dømt. Til slutt var det høyreradikale Jair Bolsonaro, i dag Moros sjef, som gikk seirende ut av presidentvalget (høyre). FOTO: ISABELLA LANAVE / EL PAIS, MAURO PIMENTEL, SERGIO LIMA, AFP / NTB SCANPIX
• Domfellelsen av Lula da Silva skal ha vært politisk motivert • Bolsonaros justisminister dypt involvert
Avslører Lula-sabotasje
Undersak

Skyter budbringeren

Tilhengere av president Jair Bolsonaro reagerer på The Intercept-avsløringen med krav om å stenge gravenettstedet og med trusler mot journalistene som bringer skandalen fram i lyset. Ikke minst rettes stort hat mot The Intercept-grunnlegger Glenn Greenwald, den amerikanske Brasil-baserte journalisten som ble verdenskjent gjennom sitt arbeid med NSA-varsler Edward Snowden.

På nettet kaller Bolsonaro-tilhengere Greenwald «terrorist» og en «trussel mot nasjonal sikkerhet». Emneknaggen «deporter Greenwald» er blant de mest delte de siste dagene. Sinnet fyres også opp av presidentsønn Eduardo Bolsonaro, som forsøker å så tvil om Greenwalds kredibilitet, blant annet ved å framheve Greenwalds ekteskap med kongressmann David Miranda.

Miranda fikk plassen i Kongressen etter at en annen homofil kongressmann flyktet landet etter drapstrusler. Miranda, Greenwald og deres to adopterte sønner har den siste tida mottatt drapstrusler og tar store sikkerhetshensyn.

De var også nære venner av Marielle Franco, en homofil aktivist drept i et attentat i fjor. Brasilianske medier, ikke minst The Intercept, har rapportert om koblinger mellom Bolsonaro-dynastiet og kriminelle miljøer som etterforskes for drapet på Franco.

BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.

BRASIL

Da valgkampen i verdens femte største land, Brasil, for alvor var i gang ved årsskiftet i fjor, var meningsmålingene klokkeklare: 72-åringen Luiz Inácio Lula da Silva lå desidert best an til å bli president.

Lula, som han gjerne bare blir kalt, vant valgene for arbeiderpartiet Partido dos Trabalhadores (PT) i både 2002 og 2006. 1. februar i fjor var politikeren «den mest populære presidentkandidaten, til tross for at korrupsjonsanklager gjør at han trolig vil nektes å stille», meldte Reuters.

Gjennom hele våren og sommeren lå Lula øverst på målingene. Men Reuters fikk rett i sin spådom; Lula ble dømt for korrupsjon og fikk dermed ikke stille til valg. Istedenfor måtte den langt mindre kjente Fernando Haddad stille for PT. Resten er historie: 7. oktober 2018 stemte 55 prosent av velgerne fram høyreradikale Jair Bolsonaro som Brasils nye president.

Men nå ryster nettstedet Intercept, med gravejournalist Glenn Greenwald i spissen, landet med en avsløring: En samling av meldingslogger vitner om at etterforskningen som felte Lula, var politisert.

Påtalemyndighetens mål med etterforskningen var «å forhindre at arbeiderpartiet PT generelt, og Lula spesielt, gjenvant makta», skriver The Intercept.

Fakta

Korrupsjon i Brasil:

• Søndag publiserte gravenettstedet The Intercept tre store avsløringssaker knyttet til korrupssjonssaken som satte ekspresident Lula da Silva bak lås og slå i fjor høst. Dommen mot Lula hindret politikeren, som lå an til å kunne bli president for arbeiderpartiet PT, i å stille.

• Forut for valget lå Lula øverst på målingene med høyreradikale Jair Bolsonaro på andreplass. Da Lula ikke fikk stille, ble Fernando Haddad PTs kandidat. Bolsonaro ble president med 55 prosent av stemmene.

• The Intercept sier de sitter på et massivt arkiv med tidligere ukjent materiale «inkludert private chatter, lydopptak, videoer, fotografier, rettsdokumenter og annen dokumentasjon» de har fått av en anonym kilde.

«Operasjon bilvask»

Saken som felte Lula er en del av den største korrupsjonsetterforskningen i brasiliansk historie, kjent som «Operasjon bilvask». Etterforskningen har høstet heder og ære verden over og endt i over hundre domfellelser. Den klart mest oppsiktsvekkende fengslingen og domfellelsen var likevel av Lula. Ekspresidenten ble avhørt i desember 2015, og året etter ble han etterforsket for å ha fått en ferieleilighet i bytte mot å ha «tilrettelagt» for at entreprenørselskapet OAS fikk to store kontrakter til det statsstyrte oljeselskapet Petrobas.

I The Intercepts avsløring diskuterer påtalemyndigheten bevisene mot Lula i en chat-samtale i den krypterte meldingstjenesten Telegram.

I meldingene uttrykker påtalesjef Deltan Dallagnol bekymring for at bevisene mot Lula er mangelfulle og svake. Ifølge The Intercept skal aktor ha vært i tvil om den nevnte leiligheten i det hele tatt var Lula sin, og «hvorvidt den hadde noe med Petrobas å gjøre».

Meldingsutvekslingene som The Intercept har fått tak i, som nettstedet selv be­skriver som et enormt arkiv, viser flere oppsiktsvekkende ting.

En av de mest alvorlige ­avsløringene så langt, er at Sérgio Moro, som var dommer i saken, kommuniserte og ga råd til påtalemyndigheten som etterforsket Lula. Moro skulle være upartisk og hadde som daværende dommer ikke lov til å samarbeide med én av partene i saken. Men i over to år skal det ha vært kommunikasjon mellom ham og ­«Operasjon bilvask»-etterforskerne.

Og da Bolsonaro ble president, ble Moro utnevnt til justisminister.

Motarbeidet Lula-intervju

The Intercept trekker fram et annet eksempel de mener er konkret bevis på at etterforskningen av Lula var politisk motivert med ett eneste mål: å hindre at han på nytt ble president i Brasil.

Kommunikasjonen via Telegram viser at påtalemyndigheten diskuterte hvordan de kunne forhindre Lula fra å bli intervjuet av Brasils største avis, bare ti dager før første valgrunde. Da satt Lula i fengsel, og Haddad var blitt PTs presidentkandidat, men det brasilianske rettsvesenet hadde gitt avisa Folha de São Paulo tillatelse til å intervjue Lula i fengsel. Det utløste panikk hos teamet som ledet Lula-etterforskningen, som umiddelbart begynte å diskutere hvordan intervjutillatelsen kunne undergraves. Årsaken til at de ville sette en stopper for intervjuet, var «deres uttalte ønske om å forhindre at Arbeiderpartiet skulle gjenvinne makta», skriver The Intercept.

«Et slikt intervju før første valgrunde kan bidra til at Haddad blir valgt», skrev en av etterforskerne i Telegram-gruppa.

Intervjuet endte med å aldri bli gjennomført, da høyrepartiet Novo tok tillatelsen til retten og fikk medhold i at avisa ikke fikk snakke med Lula. Dette ble feiret av påtalemyndigheten i Telegram-tråden.

Krever Lula løslatt

Avsløringen har utløst sterke reaksjoner i begge leire. En av dem som har vært ute og krevd Lula løslatt, er ekspresident og PT-politiker Dilma Rousseff – som også ble felt i «Operasjon bilvask» og seinere stilt for riksrett og avsatt av senatet.

«Korrupte prosesser i ‘Operasjon bilvask’ medfører Lulas umiddelbare løslatelse», tvitret Rousseff mandag.

Det er ikke bare Lulas allierte som lar seg sjokkere av avsløringene. Den brasilianske advokatforeningen har uttrykt at de er «bekymret og perplekse» og oppfordrer Moro til å tre av som justisminister og Dallagnol til å slutte som statsadvokat, ifølge The Rio Times.

Moro avviser selv anklagene og mener meldingsloggene, som The Intercept sier avisa har mottatt fra en anonym kilde, er hacket. I tillegg kritiserer justisministeren nettstedet for å ikke ha kontaktet ham før publisering, noe The Intercept selv hevder ble besluttet i frykt av at publiseringen ville stoppes.

«Vedrørende innholdet i meldingene [The Intercept] siterer, er det ingen tegn på avvikende eller riggede utførelser fra magistraten (dommeren, journ. anm)», skriver Moro i en pressemelding – og hevder meldingsutvekslingene The Intercept har belyst, er «tatt ut av kontekst».

Mandag kunngjorde Brasils høyesterett at den vil behandle Lulas anke, som tidligere har blitt avvist, på nytt, etter The Intercepts rapportering.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.