Lørdag 8. juni 2019
VIL HA AVKLARING: Behovet for Åsne Seierstads «To søstre» var ikke så akutt at det tilsidesetter alle andre hensyn, mener kritiker og sakprosaforfatter Jon Rognlien. Han viser til at det allerede fantes bøker om radikalisering fra andre land. FOTO: MAUD HOL
Jon Rognlien er kritisk til Åsne Seierstads betoning av «samfunnsnytten» til den omstridte boka «To søstre»:
Ønsker seg en rettssak
Åsne Seierstad
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.

bøker

– Det vil være en fordel om vi får en rettslig prøving av de etiske problemstillingene som kommer i kjølvannet av boka «To søstre», sier litteraturkritiker Jon Rognlien.

Denne uka har det blåst friskt rundt boka «To søstre» av journalist og forfatter Åsne Seierstad.

Advokatene Per Danielsen og Geir Bore har vært kritiske til at Seierstad – uten samtykke – har publisert private notater og korrespondanse fra de norsk-somaliske kvinnene som nå er funnet i live i Syria.

Torsdag uttalte Danielsen og Bore til Klassekampen at søstrene kan ha grunnlag for å gå til søksmål mot Seierstad på bakgrunn av boka.

Fakta

Ny debatt om Seierstad-bok:

• I 2016 ga Åsne Seierstad ut boka «To søstre», om to norsk-somaliske søstre som reiste fra Bærum til Syria i 2013 for å slutte seg til IS.

• De to søstrene er nå funnet i live i Syria og sier til Aftenposten at de kjenner til Seierstads bok.

• Advokater mener kvinnene nå kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter og forlag.

Etterlyser grenseoppgang

Jon Rognlien er både litteraturkritiker og sakprosaforfatter. Han har vært opptatt av etiske kjøreregler for sakprosa­utgivelser og ønsker nå en eventuell rettslig avklaring velkommen.

– Det vil kunne bidra til å belyse viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, sier Rognlien.

Han viser til at flere av Seierstads bøker, som «Bokhandleren i Kabul» og «En av oss», beveger seg i en gråsone mellom virkelighetslitteratur, reportasje og fiksjon.

– Derfor er det viktig å diskutere om denne modellen er brukbar, eller om sakprosaforfattere blir nødt til å gå mer varsomt fram i sine bøker.

I går gikk forfatter og filmskaper Adel Khan Farooq ut og forsvarte Seierstads bruk av privat materiale i «To søstre». «Man må operere i gråsoner for fortelle en slik historie», sa han til Klassekampen.

Jon Rognlien mener på sin side at et høyverdig formål ikke trumfer lovverket.

– Samfunnsnytten kan ikke være avgjørende i tilfellet «To søstre». Det finnes en rekke kilder, rettssaker, artikler, bøker og filmer, for eksempel fra Tyskland, England og Frankrike, som drøfter drivkreftene bak radikalisering. Derfor kan ikke behovet her være så akutt at det tilsidesetter alle andre hensyn.

Rognlien trekker også fram bøkene «En norsk terrorist» og «Norsk jihad» av forfatter Lars Akerhaug, og filmen «Den norske islamisten» (2017), som Adel Khan Farooq lagde sammen med Ulrik Imtiaz Rolfsen. Her fulgte de islamisten Ubaydullah Hussain og gruppa Profetens Ummah.

– Der møter vi de radikaliserte menneskene ansikt til ansikt, og de får selv være til stede i sine historier.

– Boka kom tidlig

Åsne Seierstad deler ikke Rognliens syn på nytteverdien av en eventuell rettssak.

– Domstolene skal avklare grenseoppganger mot lover, ikke mot etiske retningslinjer, sier hun.

Forfatteren reagerer også på Rognliens påstand om at behovet for boka ikke var «så akutt».

– Mener Rognlien at en skildring om radikalisering fra banlieuene utenfor Paris gjør en norsk bok om samme fenomen blant ten­åringer fra Bærum og Holmlia irrelevant? Mener han at vi like gjerne kunne oversatt den franske? Disse bøkene utfyller hverandre, sier Seierstad.

Hun påpeker at «To søstre» kom tidlig og at det fantes få skildringer av kvinnelige fremmedkrigere da den ble publisert.

– To år etter at boka kom ut i Norge, kom den ut på engelsk, og det året skrev The New York Times at det var tre bøker man burde lese for å forstå IS. «To søstre» ble trukket fram som en av de tre. Det som var interessant materiale og nytt stoff for utenriksdesken til The New York Times, var selsomt nok kjent stoff for Jon Rognlien.

Når det gjelder Rognliens beskrivelse av bokas sjanger som «virkelighetslitteratur, reportasje og fiksjon», ber Seierstad ham begrunne den med konkrete eksempler.

– På riktig side

Journalist og forfatter Simen Sætre har – i likhet med Jon Rognlien – tatt til orde for at bokbransjen bør formalisere noen etiske retningslinjer. Han mener imidlertid at «To søstre» faller ned på riktig side av det etiske grensegjerdet.

– Jeg synes hun har et tydelig samfunnsoppdrag med boka. Og selv om Seierstad ikke har snakket med de to kvinnene som blir omtalt, har hun gjort seriøse forsøk på å få dem i tale.

Samtidig mener Sætre at det nå kan være på sin plass å drøfte etiske retningslinjer.

– Det er ikke noe mindre viktig når det kommer kritikk rundt ei bok basert på et godt arbeid – som i dette tilfellet. Jeg tenker at et klarere regelverk kan gjøre at forfatterne står i en friere stilling og blir modigere.

kultur@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.