Fredag 7. juni 2019
RADIKALT: Adel Khan Farooq har selv laget dokumentarfilm og skrevet en roman om norske islamister. – «To søstre» er uten tvil et godt supplement for å forstå radikalisering, sier han. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Utleveringen av private notater, e-poster og meldinger i «To søstre» var nødvendig, hevder forfatter:
Forsvarer Seierstads valg
Undersak

Foretok juridisk vurdering

Jurist Anine Kierulf registrerer at de to advokatene Carl Bore og Per Danielsen mener det kan være grunnlag for søksmål mot forfatter Åsne Seierstad uten å ha lest boka.

– Selv foretok jeg en juridisk vurdering av teksten, sier Kierulf.

Før «To søstre» kom ut på Kagge forlag i 2016, ble hun bedt om å vurdere om boka formidlet opplysninger som er vernet av lovens bestemmelse av privatlivets fred.

Konklusjonen ble at bokas offentliggjøring av private opplysninger ikke er rettsstridig, fordi den ikke utleverer mer enn hva som var nødvendig for en debatt av betydelig allmenn interesse.

Kierulf mener man alltid må vurdere det rettslige vernet for folks privatliv opp mot det rettslige vernet for ytringsfrihet.

– Det er flere grunner til at «To søstre» er viktig for offentligheten, og en av dem handler om at boka også viser hvordan velintegrerte personer radikaliseres og velger bort vårt demokrati til fordel for det IS står for.

Kierulf mener også at bokas metodekapittel understreker et annet rettslig poeng.

– Der åpner Seierstad opp rundt bruken av kildematerialet og de etiske vurderinger som er tatt, slik at leseren kan se hvor ting stammer fra, sier Kierulf, som forteller at boka ikke ble endret etter hennes gjennomgang.

Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.

Bøker

– Innsikten Åsne Seierstad gir leserne, er unik. «To søstre» er uten tvil et godt supplement for å forstå radikalisering, sier den 27 år gamle filmskaperen og forfatteren Adel Khan Farooq.

I gårsdagens Klassekampen stilte advokatene Carl Bore og Per Danielsen seg kritisk til at Seierstad har offentliggjort blant annet skolestiler og private meldinger uten samtykke fra de norsk-somaliske kvinnene i «To søstre».

Bore og Danielsen hevder søstrene kan ha grunnlag for å saksøke Seierstad for krenkelse av privatlivets fred.

Farooq mener derimot at det er viktig for boka at kvinnenes private notater og korrespondanse blir gjengitt.

– Ja, det gir disse karakterene mer kjøtt på beina, og det gir leseren mer kunnskap og informasjon om hvem de var, sier Farooq, som også påpeker at det er viktig å huske på at Seierstad tross alt ikke stjal disse dokumentene.

– Hun har ikke gått bak familiens rygg, men fått tillit til å forvalte det de to søstrene lot ligge igjen etter seg.

Fakta

Ny debatt om Seierstad-bok:

• I 2016 ga Åsne Seierstad ut boka «To søstre», om to norsk-somaliske søstre som forlot hjemmet sitt i Bærum for å tilslutte seg IS i Syria i 2013.

• De to søstrene er nå funnet i live i Syria og sier til Aftenposten at de kjenner til Seierstads bok.

• Advokater mener kvinnene kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter og forlag.

– Seierstad har nok kilder

Farooq er selv svært interessert i tematikken rundt radikalisering og har skrevet romanen «Mine brødre», om en tenåring som blir radikalisert.

Han har også laget dokumentarfilmen «Den norske islamisten» sammen med Ulrik Imtiaz Rolfsen.

I en av de mest omdiskuterte scenene i dokumentaren ender Farooq opp i en bil sammen med islamisten Ubaydullah Hussain, som skal frakte en 18-år gammel konvertitt på sin første etappe mot Syria.

Farooq har flere ganger tenkt på om det var riktig av ham å dokumentere bilturen denne juninatta i 2015.

– Men jeg kommer alltid fram til at mitt samfunnsoppdrag var å filme dette. Hvis jeg ikke var blitt med i bilen, ville dokumentaren ha stoppet der, og manglet informasjon som var viktig å ha med, sier han.

Farooq trekker en linje til Seierstads bok om de to søstrene fra Bærum. Han mener at man som regel må operere i gråsoner for å fortelle slike historier.

– Jeg er ikke engang sikker på om boka ville blitt like god og viktig om de to søstrene hadde vært med på å forme historien, sier han og peker på at de ville hatt sin egen agenda.

– Selv om Seierstad aldri kom i kontakt med søstrene, har hun nok kilder til at jeg blir trygg på at det hun skriver, stemmer, legger han til.

Valgte å skrive roman

Selv valgte Farooq å gå for fiksjon da han ville skrive om radikalisering.

– Det kom helt naturlig. Etter arbeidet med dokumentaren om Hussain satt jeg igjen med mange erfaringer som jeg følte jeg måtte bruke et sted. Grunnen til at jeg skrev en roman, var at det ga meg størst frihet til å undersøke retorikken som brukes når unge mennesker radikaliseres.

thomase@klassekampen.no

Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.