Fredag 7. juni 2019
SPRIKENDE STAUR: Socialdemokrat-leder Mette Fredriksen (i midten) kan få problemer med å tekkes Enhedslistens Pernille Skipper (til venstre) og Radikale Venstre-leder Morten Østergaard (til høyre). FOTO: MADS CLAUS RASMUSSEN, NTB SCANPIX
• Møter tøffe krav i forhandlingene • Enhedslisten: – Vi starter med mistillit
Mange munner å mette
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.

DANMARK

Mette Frederiksen gikk seirende ut av valget og er nå noen få steg fra å bli statsminister i Danmark. Men den sosialdemokratiske lederen må nå finne enighet med tre partier som alle sitter på vippen.

Frederiksen må ha støtte fra venstresidepartiene Enhedslisten og Socialistisk Folkeparti, men også sentrumspartiet Radikale Venstre. Statsministerposten kan fortsatt ryke bare ved at ett av disse partiene nekter å støtte henne.

For Enhedslistens del er utgangspunktet mistillit, sier folketingsrepresentanten Rune Lund. Partiet har tidligere sagt at det støtter Socialdemokratiet uansett, men ikke i år.

– Det er første gang vi går ut med mistillit som utgangspunkt. Men det er det verktøyet vi har, og vi kommer til å stemme for et mistillitsvotum mot Frederiksen i Folketinget, hvis vi ikke blir fornøyde med resultatet av forhandlingene, sier han.

Fakta

Folketingsvalg:

• Onsdag vant venstresida valget i Danmark. Valget var den største framgangen for venstresida siden 1970-tallet, og kom etter at Socialdemokratiet strammet inn innvandringspolitikken, og samtidig gikk kraftig til venstre i økonomisk politikk.

• Den sosialdemokratiske partilederen Mette Frederiksen må likevel samle en broket blokk for å få flertall i Folketinget. Det er ventet at forhandlingene om regjeringsmakt blir vanskelige.

Samler kravene

De små partiene i rød blokk har fra før samlet seg om felles krav i klimapolitikken og i utdanningspolitikken. Rune Lund forteller at Enhedslisten nå vil forsøke å koordinere kravene også i innvandringspolitikken.

Hvis venstresida lykkes med denne strategien, vil Mette Frederiksen og Socialdemokratiet møte en samlet motpart i mesteparten av forhandlingene. Det er likevel ett politikkområde som splitter de mindre partiene i rød blokk.

Stor uenighet om økonomi

Mens Enhedslisten og Socialistisk Folkeparti vil trekke den økonomiske politikken til venstre, har sentrumspartiet Radikale Venstre en temmelig høyreorientert økonomisk politikk.

Partiet har gått ut med flere ultimatumer før valget, og et av dem var at det offentliges andel av dansk økonomi skal reduseres de neste årene. Det er en politikk Enhedslisten ikke kan akseptere, sier Rune Lund.

– Vi har sagt i valgkampen at hvis den slags formuleringer på noen som helst måte danner grunnlaget for den økonomiske politikken, så er det uten Enhedslisten støtte, sier han.

Lund tror forhandlingene kan bli vanskelige, og at det vil ta tid å komme til enighet.

– Vi tror det kan ta lang tid. Vi kan kun være parlamentarisk grunnlag for Mette Frederiksen hvis hun viser en ny og riktig vei for Danmark, sier han og legger til at det er helhetsinntrykket fra Frederiksens regjeringsplattform som avgjør om det blir mistillit fra Enhedslisten eller ikke.

Socialistisk Folkeparti har derimot valgt et helt annet utgangspunkt for forhandlingene. Partiet setter som krav at Socialdemokratiet tar med andre partier i regjeringen. Det er ikke Mette Frederiksens ønske.

– Flyttet velgerne

På tross av at forhandlingene blir vanskelige, er det mange som mener at Frederiksen nå står sterkt. Blant dem er Helene Helboe Pedersen, professor i statsvitenskap ved Aarhus universitet.

– Hvis vi til slutt ender med å få en sosialdemokratisk mindretallsregjering, tror jeg egentlig Mette Frederiksen står i en ganske gunstig posisjon, hvor hun kan manøvrere med mange ulike flertall i Folketinget, sier Pedersen.

Hun trekker to hovedslutninger ut fra valgresultatet:

– Valget har vist at det er to tydelige flertall blant danske velgere: Et tydelig flertall for en ambisiøs klimapolitikk og et grønt folketing, samt et tydelig flertall for den innvandringspolitikken som den siste regjeringen har ført, nemlig en stram linje.

I integrerings- og innvandringspolitikken står Socialdemokratiet langt unna sine støttepartier i rød blokk. Særlig Radikale Venstre har brukt valgkampen på å markere avstand til sosialdemokratenes signaler om asylstopp, etablering av asylmottak utenfor Europa og andre innstramminger.

Pedersen tror likevel ikke Radikale Venstre kan regne med å få store innrømmelser fra Mette Frederiksen på innvandringsområdet.

– Frederiksen vil være veldig påpasselig med å ikke tape momentum. Hun vet veldig godt hvorfor velgerne har gått fra blå blokk til Socialdemokratiet. I innvandringspolitikken vil nok sosialdemokratene ikke strekke seg lenger enn til noen innrømmelser og kanskje åpne opp for kvoteflyktninger, sier professoren.

«Historisk eksperiment»

Forfatter og spaltist i Jyllands-Posten Lars Olsen deler Pedersens analyse. Han har tidligere kalt strategien som de danske sosialdemokratene har lagt seg på – å gå til høyre i innvandringspolitikken og venstre i fordelings- og velferdspolitikken – for et «historisk eksperiment». Valgresultatet viser at Frederiksens eksperiment har fungert, mener han.

– Selv om Socialdemokratiet i oppslutning står sånn cirka på stedet hvil, har strategien fungert som en flyttemekanisme. Det har vært nøkkelen til at utfallet ble et klart rødgrønt flertall, sier Olsen.

Valgresultatet viser at Socialdemokratiet gikk fram i distriktene, men tapte stemmer til Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti i storbyene.

– Det som blir utfordringen nå, er å få på plass en slags klassekoalisjon. Socialdemokratiet har blitt et tydeligere arbeiderparti i dette valget, mens den progressive middelklassen i større grad har gått til Radikale Venstre og til Socialistisk Folkeparti. En ny regjering må forene disse to gruppene, sier Olsen.

I den økonomiske politikken står Radikale Venstre svært langt unna resten av den røde blokka (Socialdemokratiet, Enhedslisten og Socialistisk Folkeparti).

– I den økonomiske politikken kan det nok godt oppstå uenigheter mellom Radikale Venstre og de andre. Der kan det godt hende at man vil se, om et år eller to, at disse partiene vil enes om fordelings- og velferdspolitikk med Dansk Folkeparti, sier han.

utenriks@klassekampen.no

Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.
Mandag 7. oktober 2019
NOK: I går demonstrerte irakere for sjette dagen på rad. De krever slutt på den sekteriske maktfordelingen som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, sier irakisk forsker.
Lørdag 5. oktober 2019
VALG: Avtalen om valg i Øst-Ukraina kan gi god tur til Paris i oktober.
Fredag 4. oktober 2019
GAMBLER: Kan Boris Johnson klare det umulige – å få ja til en brexitplan fra både EU og det britiske parlamentet? Flere mener det ikke er det han prøver på.