Onsdag 5. juni 2019
KREVER AVTALE: Sakprosaforfatterne har ingen kollektiv avtale for pocket, og kan derfor få dårligere betalt enn sine romanskrivende kolleger. – Først og fremst vil vi ha det samme som de skjønnlitterære forfatterne, sier Arne Vestbø i NFFO. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Forfattere som skriver sakprosa, kan tjene enda dårligere enn romanforfatterne som nå «pocketstreiker»:
–Skremmende lav royalty
Sakprosaforfattere kan få så lite som 5 prosent i royalty for pocketutgaven. – Krev minst 10 prosent, råder Arne Vestbø i fagbokforfatternes forening.

BØKER

– Jeg signerte kontrakten i glede over at boka skulle ut i pocket. Det var først i ettertid jeg skjønte at royaltyprosenten var latterlig lav, sier Reidar Müller, som er forfatter og leder av Frilans- og formidlingsutvalget i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

På mandag kunne Klassekampen melde at Tore Renberg ­nekter Cappelen Damm å gi ut hans neste roman som pocketbok. Begrunnelsen er royalty­vilkårene, som Renberg ­mener er urimelige.

Men i sakprosaforfatternes leir står det enda dårligere til.

Da Müllers bok «Det som ble Norge» kom ut i pocket i 2016, fikk han kontraktfestet 5 prosent royalty av salget. Når boka nå selges til en vei­ledende pris på 229 kroner, sitter Müller igjen med 11 kroner per salg.

– Det er knapt penger å tjene på pocket hvis du er sakprosaforfatter, konkluderer Müller, som for øvrig understreker at han er veldig fornøyd med Aschehougs markedsføring og det redaksjonelle arbeidet med boka.

Nå etterlyser han en kollektiv billigbokavtale også for sakprosaforfattere.

Fakta

Pocket-opprør:

• Tore Renberg ­nekter Cappelen Damm å gi ut hans neste roman som pocketbok. Begrunnelsen er at royaltysatsen på 10 prosent er for lav.

• Sakprosaforfatterne har ingen kollektiv avtale for billigbøker. Flere tilbys 5 prosent royalty, mot 15 prosent for innbundne bøker.

• Nå krever også flere sakprosaforfattere høyere pocket-royalty.

Vil ha lik betaling

Arne Vestbø er nyansatt generalsekretær i NFFO. Han kan fortelle at Müllers tilfelle ikke er unikt.

– Vi vet om flere eksempler på forfattere fra ulike forlag som får 5 prosent royalty for pocketbøker. Det gir en skremmende lav fortjeneste, sier han.

Vestbø viser til en debatt på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer for to uker siden. Der kunne bokagent Even Råkil meddele at fortellende sakprosa er den sjangeren som er mest etterspurt når norsk litteratur skal oversettes til andre språk.

– Det må jo bety at vi må ivareta og dyrke fram disse forfatterne. En god begynnelse er å gi dem samme royalty som de skjønnlitterære forfatterne, da de i stor grad henvender seg til det samme markedet.

Kan det bli aktuelt med pocketstreik hos sakprosaforfatterne også?

– Det er naturligvis et mulig virkemiddel for å få på plass et felles avtaleverk, men hver enkelt forfatter må få bestemme dette selv, sier Vestbø, som håper at samtaler med Forleggerforeningen skal føre fram til en kollektiv avtale.

Mener forlagene er sleipe

I mellomtida vil Vestbø oppfordre alle sakprosaforfatter til å takke nei til royalty på under 10 prosent, selv om han heller ikke mener at dette er godt nok.

– Først og fremst vil vi ha det samme som de skjønnlitterære forfatterne. Men vi ønsker også, sammen med Forfatterforeningen, å komme opp på et enda høyere royaltynivå, sier Vestbø.

Sakprosaforfatter Erika Fatland har gjort stor suksess med bøker som «Sovjetistan» og «Grensen», som begge fortsatt selger godt i pocket.

Hun kjenner til at norske forlag skal ha tilbudt de skjønnlitterære forfatternes gamle billigbokkontrakt til sakprosaforfattere. Denne kontrakten ble avløst av en ny og bedre kontrakt i 2008. «Sleipt», mener Fatland.

– Dette gjelder heldigvis ikke mitt forlag, Kagge, som forholder seg til den nyeste billigbokkontrakten for skjønnlitterære forfattere, som er på 10 prosent.

Men også dette er for lite, mener Fatland.

– Det henger ikke på greip at royaltysatsen skal være lavere bare fordi innbindingen er billigere – det burde vært tvert om.

Vurderer du, som Renberg, å gå for pocketstreik?

– Jeg har allerede inngått kontrakt med Kagge om pocket­utgave på neste bok, og det er ikke aktuelt å trekke den tilbake. Men jeg håper selvsagt at vilkårene er blitt bedre innen neste bokhøst.

– Har gått bort fra 5 prosent

Jan Swensson, forlagssjef i Aschehougs sakprosaavdeling, innrømmer at forlaget i seinere år har tilbudt den gamle skjønnlitterære billigbokavtalen til sine sakprosaforfattere. Dette hevder han at forlaget har gått bort fra nå, etter at de merket seg at forfattere på andre forlag fikk en høyere royaltyprosent.

– Nå gir vi 10 prosent opp til 15.000 eksemplarer, og 12,5 prosent over det, sier Swensson.

Får alle sakprosaforfatterne samme royalty hos dere, eller har noen spesialavtaler?

– Vi har ingen spesialavtaler, men det kan bli trekk i royalty i pocketbøker med mange illustrasjoner, slik det også er i den innbundne utgaven, sier Swensson, som gjerne ser at det kommer på plass en kollektiv avtale for sakprosa i pocket.

thomase@klassekampen.no

Onsdag 19. juni 2019
HISTORISK: Arbeiderpartiet ligger an til å gjøre historiens dårligste lokalvalg. Deler av partiet åpner nå for en lederdiskusjon.
Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Onsdag 19. juni 2019
• Leder i Manifest tankesmie Magnus Marsdal tok i gårsdagens avis til orde for at SV og Rødt bør inngå en forpliktende avtale om politikk de ønsker gjennomslag for, før de vil støtte en ny regjering. Han mener det vil gi partiene sterkere...
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Tirsdag 18. juni 2019
• I Store norske leksikon er ordet vy beskrevet slik: «Oversikt over noe omfattende og uoversiktlig. Denne betydningen brukes oftest i flertallsformen vyer. Man kan for eksempel ha store vyer om framtida, det betyr at man har store ønsker...
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Tirsdag 18. juni 2019
NEI: Venstre og KrF sier ja til Rita Otterviks (Ap) invitasjon til reforhandling av asylforliket, men Ap sentralt ønsker ingen endring.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Mandag 17. juni 2019
• Først ble det påpekt at han var lite synlig i valgkampen. Så uteble han fra Socialdemokratiets valgfest. Da han dukket opp til regjeringsforhandlinger forrige lørdag, framsto Henrik Sass Larsen «riv-rav-ruskende gal», ifølge Ekstra Bladets...