Onsdag 5. juni 2019
KLIMA PÅ TOPP: Hele 46 prosent av danske velgere mener ifølge en undersøkelse at klima og miljø er en av tre avgjørende saker for dem. Klimasaken kan bli avgjørende for det danske folketings­valget i dag.
• Venstresida kan vinne valg på klimasaken • Lars Løkke Rasmussen skifter strategi rett før valget
Klima kuppet valgkampen
STEMMER PÅ KLIMA: Frida Mundbjerg (24) og Tine Sille Svendsen (24) fra Den grønne studentbevægelse er redde for at partiene «grønnvasker» seg rett før valget for å sanke stemmer.
SNITT AV MÅLINGER SISTE UKE FØR VALGET: Totalt 5350 respondenter. Feilmarginen på snittet for de enkelte partier er høyst +/- 1,3 prosentpoeng. KILDE: PROFESSER KASPER MØLLER HANSEN FOR ALTINGET
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.

DANMARK

LYTT TIL GRETA.

Klimakamp er klassekamp!

We can’t recycle wasted time.

Hjemmesnekra paroler og papplakater strømmer ut fra Christianborg Slotsplads i København, en lørdag midt i valgkampen til folketingsvalget i Danmark. Mellom 30.000 og 40.000 mennesker marsjerer i Folkets klimamarsj.

I bakgrunnen ringer klokkene i Holmens kirke ustanselig. «Ding-dong, ding-dong» ljomer som en illevarslende klimaalarm eller en gigantisk vekkerklokke for å få politikerne til å våkne.

I marsjens fremste rekke står 24-åringene Frida Mundbjerg og Trine Sille Svendsen, fra Den grønne studenterbevægelse. De akter begge å stemme på det partiet de mener har den mest troverdige klimapolitikken.

– Alle partiene har blitt grønne den siste måneden. Jeg er litt redd for «green washing», at de gjør det kun for å sanke stemmer, sier Svendsen.

– Jeg synes Enhedslistens klimaplan er fet. De har en sosial plan som ikke skal ramme skeivt, sier Mundbjerg, som trolig vil stemme på Enhedslisten, partiet som har likhetstrekk med Rødt og SV i Norge.

Fakta

Valg i Danmark:

• I dag er det folketingsvalg i Danmark. Valget ble utskrevet 7. mai.

• Rød blokk består av Socialdemokratiet, Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten. Det grønne partiet Alternativet regnes ofte som en del av de røde.

• Blå blokk består av Venstre, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance, Det Konservative Folkeparti, Kristendemokraterne, Nye Borgerlige og Partiet Klaus Riskær Pedersen. Islamfiendtlige Stram Kurs regnes ofte som en del av blå blokk.

• Sperregrensa er på 2 prosent.

KKilder: NTB, Wikipedia

Rødgrønn framgang

Ingen av de to 24-åringene har «særlig stor tiltro til klimapolitikken til Mette», altså det som ser ut til å bli Danmarks nye statsminister: Mette Frederiksen.

Men når danskene går til urnene i dag, peker alt mot at statsminister Lars Løkke Rasmussen vil skiftes ut med nettopp Mette Frederiksen, partileder for sosialdemokratene.

At hun kan bli ny regjeringssjef, skyldes ikke Socialdemokratiets oppslutning alene, som ifølge nettstedet Altingets sammenstilling av meningsmålingene i går lå på 26,8 prosent. Det er sosialdemokratenes potensielle støttepartier – nevnte Enhedslisten, rødgrønne Socialistisk Folkeparti (SF) og sosialliberale Radikale Venstre – som ser ut til å gå mest fram i valget. De tre partiene ligger mellom 7,5 og 8,5 prosent på Altingets gjennomsnittsmåling.

Ifølge medieprofessor Mark Ørsten, skyldes den rødgrønne suksessen i stor grad klimapolitikken.

– Noen partier var godt forberedt til en klimavalgkamp, især SF og Enhedslisten. De har tatt stemmer fra Alternativet (de grønne, journ.anm.), sier Ørsten og framholder både SF-leder Pia Olsen Dyhr og Enhedslistens Pernille Skipper som «enormt tydelige i sin klimadagsorden».

Klima klart viktigst

Ørsten, som er professor ved Roskilde Universitet, står bak en undersøkelse som tar for seg mediedekningen i valgkampen. Den viser at klima og miljø har fylt 25 prosent av valgdekningen.

Ørsten peker på at funnene fra medieundersøkelsen understøtter det flere velgerundersøkelser har vist gjennom valgkampen: Klimaet er for første gang den desidert viktigste saken for velgerne.

Mens 24 prosent av velgerne i slutten av 2017 oppga at klimaet ville være én av tre saksområder som kom til å være mest avgjørende for dem ved neste folketingsvalg, var andelen nesten fordoblet i mai i år. I Norstats måling, publisert i Jyllands-Posten og Altinget 13. mai, sa hele 46 prosent av velgerne at klima og miljø er én av tre avgjørende saker for dem.

Klimaet troner også aller øverst når velgere kun får velge én sak som er den viktigste for dem; 22 prosent svarer klima, mens 16 prosent svarer helse og 15 prosent svarer innvandring.

– Dette er helt nytt. I valgene i 2011 og 2015 sto ikke klimaet på dagsordenen. Da var det i størst grad innvandringspolitikken som skubbet velgerne rundt, sier Ørsten.

– Er utviklingen styrt mest av mediene eller velgerne?

– Av velgerne. Klimapolitikk er ikke noe våre politikere tradisjonelt har gått til valg på. Socialdemokratiet og Venstre var tidlig ute med utspill om helse, velferd og pensjon, men ikke klima. Jeg vil si at flertallet av partiene ikke var klare til klimavalgkamp, men ble klare på grunn av velgerne.

– Kan man si at klimasaken kan avgjøre dette valget?

– Ja, det kan man si. Fordi mange av Socialdemokratiets tradisjonelle støttepartier, som satser på klima, ser ut til å gjøre et riktig godt valg. Og det sørger for at man trolig får et komfortabelt, rødt flertall, og regjeringsskifte, sier Ørsten.

Til tross for at klimaet er den viktigste politiske saken for velgerne i Danmark, går ironisk nok landets grønneste parti tilbake på målingene. Alternativet fikk 4,8 prosent av stemmene for fire år siden, men ligger nå an til å rase ned til 2,9 prosent, like over sperregrensa på 2 prosent.

Omstridt forslag

Men selv om en rødgrønn seier har vært spådd lenge, tyder mye på at Mette Frederiksen vil få en vrien jobb med å få i havn en regjeringsplattform. På noen målinger sikrer Socialdemokratiet seg flertall med SF og Enhedslisten alene – men de fleste målingene peker mot at partiet også er avhengig av det sosialliberale partiet Radikale Venstre.

De radikale, som de gjerne kalles, hevder å stå for en ambisiøs klimapolitikk, men står milevis unna Enhedslisten og SF i den økonomiske politikken. Det ble understreket da Radikale Venstre i går, dagen før valgdagen, rykket ut og sa de vil avskaffe «Den grønne sjekk».

Den grønne sjekken er et økonomisk utjevnende tilskudd som pensjonister og lavinntektsfamilier får, for å forhindre at klimaavgifter rammer sosialt skeivt.

I 2009, året før tilskuddet ble innført, tok De radikales daværende partileder til ordet for at beløpet måtte fordobles. Nå snur de, begrunnet med at noen av avgiftene sjekken skal demme opp for, enten er avskaffet eller satt ned.

– Vi vil heller bruke pengene på å bekjempe fattigdom, sier partiets stedfortredende politiske leder, Sofie Carsten Nielsen, til Information.

– Radikale Venstre er noen ganger svært vanskelig å lese. Av og til oppfører de seg ikke særlig strategisk, sier Ørsten.

Valgbombe fra Løkke

I valgkampens ellevte time, slapp Lars Løkke Rasmussen en politisk bombe: den sittende statsministeren ga igår opp muligheten for en blå regjering, som han har styrt de siste fire årene (Venstre i koalisjon med Liberal Alliance og Kristendemokraterne).

Istedet er hans førsteprioritet å få istand en storkoallisjon med med Venstre og Socialdemokratiet. Denne ideen har sosialdemokratenes Mette Frederiksen tydelig avvist før, så sjokkeffekten var stor da Løkke Rasmussen sa at det er en slik løsning han ønsker seg, i et intervju til danske TV2 i går.

Tirsdag ble det kjent at også Radikale Venstre håper på en storkoallisjon med Venstre og Socialdemokratiet.

– Det ville vært et drømmescenario, sier partiets gruppeleder Martin Lidegaard om en såkalt SV-regjering.

yngvildt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 5. juni 2019 kl. 15.10
Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.