Tirsdag 4. juni 2019
HAR FÅTT NOK: – Forfatterforeningen får ikke med seg at verden går framover, og er alltid bakpå, sier Anne B. Ragde, som har fått nok av den lave betalingen for pocket. FOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTAD
Anne B. Ragde er lei av lav royalty for pocketbøker – vurderer å forhandle fram bedre vilkår på egne vegne:
Ragde truer med sololøp
Undersak

Flere forfattere støtter pocketstreiken

Klassekampen har spurt flere forfattere om de har planer om å bli med på Renbergs pocketstreik.

Mens enkelte ikke vil uttale seg, er andre positive til aksjonen Renberg har satt i gang.

Jan Kjærstad er en av dem som i utgangspunktet er villig til å holde tilbake pocketutgivelsen av sin neste roman.

– Jeg sliter med å skjønne hvordan det kan være rettferdig at forfattere får en så liten del av pocketsalget, og at for eksempel bokhandelleddet tar en så stor del, men jeg må se ordentlig på argumentene før jeg bestemmer meg, sier han.

Kjærstad er imidlertid redd for at ­Renberg vil slite med å få med seg mange forfattere.

– De fleste vil nok nøye seg med å sitte på gjerdet og håpe at Renberg lykkes. Det er synd, for denne aksjonen får en helt annen maktfaktor dersom flere blir med.

En som definitivt ikke kommer til å sitte på gjerdet, er Terje Dragseth.

Hans neste bok kommer ikke før 2020, men dersom vilkårene ikke er bedre innen den tid, blir han med på Renbergs pocketstreik. – Ja, ubetinget, sier forfatteren, som mener at royaltysatsen burde økt til 20, og ikke 10, allerede i 2008.

Nina Lykke holder seg på gjerdet, og er usikker på om hun i det hele tatt har mulighet til å nekte forlaget å gi ut hennes neste roman i pocket.

– Det ville sett litt dumt ut å gå til pocketstreik om det ­viser seg at forlaget uansett ikke har planer om å gi ut min neste bok i pocket, humrer hun.

Lykke har imidlertid ­sansen for at Renberg tar kampen.

– Han er nok en mer ­aksjonsrettet forfatter enn det jeg er, og han har min fulle støtte.

Nils Henrik Smith har full forståelse for Renbergs aksjon, og synes det er bra at ­temaet blir satt på dagsorden.

På spørsmål om han vil bli med på en pocketstreik, svarer han følgende:

– Jeg tillit til fagforeningen min og regner nøkternt med at Forfatterforeningen har fått på plass en bedre avtale innen jeg må ta stilling til eventuell pocketutgivelse av min neste bok.

Heidi Marie Kriznik
Anne B. Ragde kommer til å be Forlaget Oktober om en egen billigbok-avtale dersom den kollektive avtalen ikke blir bedre.

Bøker

– Jeg har hylt og klaget over billigbokavtalen i mange år, og synes det er provoserende at Forfatterforeningen ikke klarer å få gjort noe med den, sier forfatter Anne B. Ragde.

Hun sparer ikke på kruttet når hun beskriver arbeidet til foreningen hun meldte seg ut av for nesten 15 år siden.

– Jeg ser at Tore Renberg har tillit til Forfatterforeningen, og akkurat det stiller jeg meg uforstående til. De får ikke med seg at verden går framover, og er alltid bakpå.

Men de sier jo at det jobbes med dette, og de har vært i møte med Forleggerforeningen?

– Møte? Kyss meg bak! De må sette hardt mot hardt. De kunne for eksempel ha oppfordret flere forfattere til å holde tilbake pocketutgivelser, i stedet for å la Renberg stå alene som hoggestabbe.

Fakta

Pocketstreik:

• Forfatter Tore Renberg har gitt Cappelen Damm beskjed om at han ikke vil signere billigbokkontrakt for sin neste roman, «Ingen tid å miste», som kommer i august.

• Begrunnelsen er royalty­vilkårene, som Renberg mener er urimelige.

• Dagens billigbokavtale ble forhandlet fram i 2008. Den gir forfatterne en royalty på 10 prosent for pocket, mot 20 prosent for innbundne bøker.

Truer solidaritetstanken

Tore Renberg varslet i går at han vil nekte Cappelen Damm å gi ut hans neste roman som pocketbok. Begrunnelsen: Royalty­satsen på 10 prosent – mot 20 prosent for innbundne bøker – er for lav.

Heller ikke Anne B. Ragde kan skjønne hvorfor forfattere skal få en lavere andel for billigbøker. Dårlige kollektive avtaler er en trussel for den solidaritetstankegangen som norsk bokbransje er blitt kjent for, mener hun.

– Vi har avtaler som skal sørge for at alle forfattere får samme royaltysats, men når disse avtalene er så elendige som billigbokavtalen, er det klart at enkelte forfattere vil prøve å få egne avtaler.

Du kommer jo med ny bok til høsten. Kommer du til å be om en egen avtale på den?

– Ja, hvis ikke Forfatterforeningen har framforhandlet en ordentlig avtale innen den tid, så kommer jeg faktisk til å be forlaget om det.

Tror du det er realistisk at du får det?

– Ja, faktisk. Jeg er vant med å snakke fra levra. Så får heller andre gå rundt og være takknemlige for at de tross alt får gi ut kunst, sier Ragde syrlig.

Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik har stor forståelse for at Ragde er misfornøyd med billigbok-avtalen, men hun er overrasket over hvor forfatteren retter skytset.

– Forfatterforeningen jobber for bedre avtaler på alle områder. Vi har blant annet framforhandla flere e-bok-avtaler og en lydbokkontrakt for skjønnlitteratur, og som mange har fått med seg, jobber vi for å få på plass en anstendig avtale for bøker i abonnementstjenester, sier hun.

Anbefaler ikke streik

DnF-lederen er imidlertid ­avventende til å oppfordre forfattere til pocket-streik.

– Vi kan ikke varsle streik før vi har satt oss ned ved forhandlingsbordet. Dessuten har streiker i Forfatterforeningens regi historisk vært ­vanskelig å få til. Hvordan streiker man, når man ikke har en arbeidsgiver? sier hun.

Da Forfatterforeningen sa opp den forrige billigbok-avtalen i 2008, rakk foreningen aldri å aksjonere.

– Vi nedsatte en aksjons­komité som utarbeidet en strategi, samtidig som styret utarbeidet en beredskapsplan hvor blant annet mobilisering av forfatterklubbene var viktig. Men forhandlingene førte til en dobling av royalty-satsen før vi rakk å gå til aksjon.

Vil ha felles avtale

Klassekampen har spurt ­Oktober-sjef Ingeri Engelstad om hvordan forlaget forholder seg til spesialavtaler med forfattere. Hun har ikke besvart våre henvendelser.

Kriznik understreker at DnF ikke ønsker å rokke ved det kollektive avtaleverket.

– Jeg har full forståelse for at Ragde vil ha en bedre avtale. Men det kollektive avtaleverket handler om at en debutant, en poet og en bestselgende forfatter alle fortjener gode vilkår. Slik mener vi det skal være også i framtida.

thomase@klassekampen.no

Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.