Mandag 3. juni 2019
LOMMERUSK FOR POCKET: Som forfatter får Tore Renberg 20 prosent royalty på hardback, men når boka kommer i pocket, synker andelen hans til 10 prosent. Nå går han til «pocket-streik» for å bedre vilkårene. FOTO: SIV DOLMEN
Forfatter Tore Renberg mener det er på høy tid at forfattere får mer enn lommepenger for pocketbøker:
Renberg i pocket-streik
Tore Renberg ­nekter forlaget Cappelen Damm å gi ut hans neste roman som pocketbok. – Jeg orker ikke å se på den lave royalty-satsen lenger, sier han.

Bøker

– Jeg har tenkt på dette lenge, men det var først nå jeg våget. Jeg orker ikke se på den lave royaltysatsen lenger, sier Tore Renberg.

Forrige uke sendte forfatteren en e-post til Cappelen Damm med beskjed om at han ikke kommer til å signere billigbok-kontrakt for sin ­neste roman, «Ingen tid å ­miste», som kommer i august. Begrunnelsen er royalty-­vilkårene, som Renberg ­mener er urimelige.

– Som forfatter får jeg 20 prosent royalty på hardback, men når boka kommer i pocket, synker andelen til 10 prosent. Jeg klarer ikke finne et eneste godt argument for at det skal være rettferdig, sier Renberg, som for ett år siden fulgte etter sin redaktør Kari Joynt fra Oktober til Cappelen Damm.

Du er jo kjent for å selge godt i pocket. Tror du ditt nye forlag føler seg litt snytt nå?

– Jeg håper det, flirer han, samtidig som han framhever at han har et godt samarbeid med Cappelen Damm.

– Dette handler bare om at jeg vil ha en anstendig lønn for jobben min.

Fakta

Billigbok-avtale:

• Dagens billigbok-avtale ble vedtatt i 2008. Den innebærer en flat sats på 10 prosent av salgssummen per pocketbok til og med 15.000 solgte, og 12,5 prosent på solgte bok nummer 15.001 og utover.

• Før dette ble det operert med en gradert skala, som økte jo flere bøker forfatteren solgte. Skalaen startet med 5 prosent opp til 5000 salg, 7,5 prosent for bok 5001 til 8000, 10 prosent for bok 8001 til 15.000 og 12,5 prosent på solgte bok nummer 15.001 og utover.

Respekterer valget

Tine Kjær, forlagsdirektør i Cappelen Damm, synes det er leit at Renberg ikke ønsker å signere billigbok-kontrakt, men hun understreker at ­dette er noe forlaget må ­respektere.

– Vi får uansett ikke gjort noe med den saken, da vi har en kollektiv avtale vi må forholde oss til. Kommer det en ny avtale, vil vi selvfølgelig benytte den.

Synes du det er riktig at forfatterne skal få en mindre andel for pocketbøker enn for innbundne bøker?

Det ønsker jeg ikke å ­diskutere i avisa. Den diskusjonen overlater jeg til foreningene.

Men har du i det minste et godt argument for at royaltysatsen på en pocketbok skal være halvparten av royaltysatsen på en førsteutgave?

Det har jeg helt sikkert, men ikke i avisa, gjentar hun.

Blir gjerne aktivist

Dagens billigbok-avtale kom i stand i 2008, etter at flere forfattere hadde vist stor misnøye med den daværende avtalen.

Også den gangen nektet enkelte forfattere å signere billigbok-avtale, og resultatet ble at royaltysatsen gikk fra 5 til 10 prosent (se faktaboks).

Tom Egeland, som var en av aksjonistene for 11 år siden, er glad for at Renberg maner til ny kamp.

– Bokbransjen hadde ikke eksistert uten forfatterne. I mine øyne er det innlysende at vi skal ha en rimelig andel av bokkrona, sier Egeland, som oppfordrer Forfatter­foreningen og Forfatterforbundet til å gå sammen om å kreve bedre vilkår.

Avventer du også å signere kontrakt for din neste billigbok?

– Jeg skriver på en bok som skal ut neste år, og den ­kommer ikke i pocket før 2021. Derfor er ikke denne problemstillingen relevant for meg akkurat nå, sier Egeland, før han legger til:

– Og jeg tar det faktisk for gitt at det blir orden på dette i nær framtid. Hvis det ikke er på plass innen jeg kommer med ny pocketbok, så skal jeg med glede bli aksjonist.

Jobber for ny avtale

Leder i Den norske Forfatterforening (DnF) Heidi Marie Kriznik synes det er veldig bra at Renberg går i front for å øke satsen for pocketbøker.

– Vi har lenge snakket om at billigbok-avtalen er for ­dårlig. Nylig hadde vi et møte med Forleggerforeningen hvor vi ga uttrykk for at vi ­ønsker å gå gjennom avtaleverket og forhandle på flere avtaler, sier Kriznik.

Men aller først prioriteres det å få på plass en kollektiv avtale for lydbokstrømming.

– Klassekampen har jo i ­flere oppslag vist hvordan ­forfattere får ulike kontrakter når de legger ut boka i Storytel. Det må ryddes opp i denne delen av bransjen. Nå er vi i full gang med å forberede ­forhandlinger, diskutere ­strategi, modeller og innhold, og så er det naturlig å ta for oss billigboka, sier Kriznik.

Hun ser likheter mellom pocket­bøker og lydbokstrømming.

– Både billigboka og strømming er gjenbruk av titler, og begge deler opplever vekst.

Pocketbøker er en av få bokgrupper som hadde vekst i 2018. Forleggerforeningens bransjestatistikk viser at ­nettoomsetningen av pocket økte med 1,1 prosent i fjor, mens salget av skjønnlitteratur og sakprosa i innbundet form gikk tilbake med ­henholdsvis 8,9 og 5 prosent.

Kan det komme på plass en ny billigbok-avtale før 2020?

– Hadde det vært opp til oss så ville vi hatt en bedre avtale i morgen, sier Kriznik, som har tro på forhandlingene.

– Jeg har møtt forleggere som også sier det samme, at andelen forfatteren sitter igjen med er for liten. Jeg mener, som Renberg, at det ikke finnes noen begrunnelse for at royaltysatsen på en ­billigbok skal være halv­parten av royaltysatsen på en førsteutgave påmeldt innkjøpsordningen.

Vil du oppfordre forfattere til å gjøre som Tore Renberg mens de venter på bedre vilkår?

– Det må nesten være opp til hver og en, men jeg synes at Renberg har gode grunner til å gjøre dette og støtter han fullt ut. Å holde igjen signa­turen er jo det sterkeste kortet man har som forfatter.

– Dårlige businessfolk

Tore Renberg deler Krizniks vurdering av at lydbok­strømming og pocketbøker bør ses under ett.

– Begge formatene er under frammarsj, og derfor er det ekstra viktig å få på plass gode og rettferdige avtaler.

Har norske forfattere vært for dårlige til å kreve gode nok vilkår?

– Ja, forfattere er i sær­stilling dårlige businessfolk. De fleste av oss er bare glade for å få lov til å gi ut bøker, sier han, og tenker tilbake til da han debuterte med «Sovende floke» i 1995.

– Jeg var ung og stolt og hadde verken barn eller ­huslån. Da tenker man ikke like mye over papirene man signerer.

Nå er Renberg en godt ­etablert forfatter på 46 år, som håper at flere kollegaer vil ­aksjonere for bedre vilkår.

– Vi kan ikke sitte og vente lenger. Vi må presse fram ­forhandlinger, sier han.

Din neste roman skulle vel ha kommet i pocket første del av 2020? Har du et håp om en bedre avtale innen den tid?

– Ja, det er målet. Jeg ­regner med at Forfatter­foreningen ordner dette kjapt.

thomase@klassekampen.no

Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.