Lørdag 1. juni 2019
UTENFOR: I Katarina Frostensons bok framstår hun selv og ektemannen som hevet over begivenhetenes gang. FOTO: POLARIS
Malplassert
Metoo: Frostensons forsvarsskrift for seg selv og den voldtektsdømte ektemannen er fascinerende i sin opphøyde verdensfjernhet.

ANMELDELSE

Skandalene i Svenska Akademien vekker internasjonal oppsikt fordi de rammer institusjonen som deler ut Nobelprisen i litteratur. I fjor ble ikke prisen delt ut, spørsmålet er om tilliten kan gjenopprettes. Alt kan føres tilbake til 21. november 2017, da Dagens Nyheter publiserte vitneutsagn fra 18 kvinner om seksuell trakassering og overgrep fra «kulturprofilen», etter hvert kjent som Jean-Claude Arnault, ektemannen til Katarina Frostenson.

Paret ble i tillegg anklaget for å ha stått bak lekkasjer om prisvinnere, og for inhabilitet: Som medeiere i selskapet bak driften av kulturscenen Forum mottok de fra 2010 årlig 126.000 svenske kroner i støtte fra Svenska Akademien, der Frostenson var medlem fra 1992 til 2019.

Bortsett fra at hun burde opplyst om deleierskap i Forum innrømmer den anerkjente poeten ingenting i «K», boka hun nettopp har utgitt om saken. Offentlige utsagn om Arnault framstår i hennes versjon som baktalelse og løgn, til tross for at «kulturprofilen» er dømt til to og et halvt års fengsel for voldtekt.

Dommen, som falt i fjor og ble rettskraftig før boka kom ut i mai, nevnes ikke med ett ord. Med referanse blant annet til «Prosessen» av Franz Kafka er «K» et forsvarsskrift, nedtegnet som en dagbok de første seks månedene etter at skandalen i Svenska Akademien var et faktum i november 2017. Dermed unngår Frostenson å kommentere rettssaken som fulgte. Til å være en bok der forfatteren hevder å bygge på fakta, er hun merkverdig unnvikende når det gjelder sakens realiteter.

Fakta

SAKPROSA

Katarina Frostenson

K

Bokförlaget Polaris 2019, 272 sider

Boka er likevel verd å lese, ikke minst fordi den demonstrerer hvordan det oppleves å befinne seg som mål for medie-drevet i en metoo-sak. «K» beskriver en traumatisk tilstand – på vakre, paradoksale måter. I en fragmentarisk form benytter Frostenson sitater fra poesi og filosofi for å holde ut katastrofen som rammet paret på flukt fra Stockholm til Paris for halvannet år siden.

Bokas tittel, bokstaven «K», kan stå for «kaos, kris, katharsis, katastrof. Kamp. Känslor. Konst, kultur. Kabal [sammensvergelse] och kärlek.» Sitatet og tegnsettingen, som gjentas i ulike former, viser hvordan boka er redigert – variabelt, hakkende, men sjelden likegyldig. Raseriet retter seg mot oss som etter Frostensons mening gikk i flokk etter Dagens Nyheters avsløringer.

Jeg skriver «oss», ja. Fra starten har jeg støttet tidligere medlem Sara Danius’ side og vært kritisk til Frostensons fløy i Svenska Akademien. Medlemmene Anders Olsson og Horace Engdahl har i striden stått som ekteparets fremste forsvarere, Olsson med en viss takt og ansvarlighet, Engdahl med rå polemikk og taktløshet. «H. Riddaren», som griper inn, er relativt lett gjenkjennelig i Frostensons tekst. Mange av personene i «K» er tilsvarende anonymisert, også de få vennene som holdt ut, støttet ekteparet og dermed «räddar våra liv».

Språket er dramatisk idet paret søker tilflukt i en liten leilighet på en øy i Seinen, midt i elva der diktere som Paul Celan har druknet seg. Følelsen av å lide urett bringer Frostenson på lignende tanker, med patos over grensa til Kristus-allusjoner. Bokomslaget, Delacroix’ maleri av Jakobs kamp med Guds engel, er en gjentatt referanse i boka. I en paradoksal veksling mellom å styrke og verne seg mot selvmordstanker omgir Frostenson seg med poesi, fra Horats til Anna Akhmatova. Hun siterer også omfattende fra Simone Weils bøker. Mange av sitatene er vakre og tankevekkende.

Men Weils mystiske tro på individet, med tilsvarende avsky for kollektivet, bidrar til å forsterke – kanskje også forklare – hvordan Frostenson kan skrive seg bort fra resten av samfunnets forståelse av begivenhetene hun og ektemannen lever i sentrum av. Heller ikke hennes omfattende gjenfortelling av H.C. Andersens eventyr «Reisekameraten» bidrar til klargjøring. Tvert imot gir eventyrets magi en slags skrudd litterær energi til forfatterens opplevelse av å være hevet over begivenhetenes gang. Hun og mannen framstår som følge av livet i kunstens og poesiens tjeneste nærmest som hellige, urørlige. Teksten virker tilsvarende nedlatende overfor kvinner som vitner om overgrep. De skildres som misunnelige og hevngjerrige, attpåtil med en skjult agenda:

Nu ska vi tas ner. Det är dags för somliga att försöka ta platserna. De ska fram och de lyckas få med omvärlden på sitt spel. Och sen kommer det tredje bytet, som är större, för att inte säga jättestort: en Akademi.

Med henvisninger til såpass ulike forfattere som Cornelis Vreeswijk og Georges Batailles framhever Frostenson nødvendigheten av å balansere på grenser, og iblant trå over dem. Sådan er nemlig kunstnerens «skapar-motorik».

I boka framstår en slik litterær strategi indirekte som forsvar for ektemannens handlinger. Vold finnes ikke i Arnaults natur, ifølge Frostenson. Hun henvender seg ofte til ham i andre person:

Du må ha irrat i natten, vandrat vilse, låtit dig föras hän och inte alltid varit helt sedesam. Men tvingande eller våldsam, aldrig.

Boka ville framstått både villfaren og klaustrofobisk-narsissistisk om ikke Katarina Frostenson likevel hadde innrømmet en viss fjernhet, et manglende nærvær i sosiale sammenhenger.

Hun var medlem av Svenska Akademien nærmere tretti år, og hun innrømmer «bristande uppmärksamhet» i flere sammenhenger. «K» er forstemmende, nydelig lesning om poetens uansvarlighet, overført til en situasjon, for ikke å si en institusjon, der den virker malplassert.

tom.egil.hverven@klassekampen.no

Lørdag 9. november 2019
Heidundrende: Torgrim Eggens Axel Jensen-biografi er vanskelig å legge fra seg – og et mørkt portrett av kunstneren som ung egoist.
Lørdag 2. november 2019
Framtida: Historien om Statoil er et kraftfullt argument for mer aktiv politisk styring av selskapet.
Lørdag 19. oktober 2019
Guffent: I Matias Faldbakkens nye roman går en atal leir­kladd amok i Bygde-Norge. Kan det være et bilde på vår tid?
Lørdag 12. oktober 2019
Ideologi: Linn Stalsberg viser hvordan nyliberalismen virker i kropp og sinn.
Lørdag 5. oktober 2019
Overblikk: Ingar Sletten Kolloen lykkes med å gi et helhetlig bilde av nordmenns krigserfaringer.
Lørdag 28. september 2019
Nærvær: Therese Tungen skriv langsame noveller med nerve.
Lørdag 21. september 2019
Leik: Ravatns nye roman veks seg større enn sin eigen krimintrige.
Lørdag 7. september 2019
Intens: Kaj Skagens selvbiografi er på samme tid stolt selvhøytidelig og nådeløst selvutleverende.
Lørdag 31. august 2019
Nabo: Bjarne Riiser Gundersen gransker både Sverige og sitt eget blikk på landet.
Lørdag 24. august 2019
Kjartan Fløgstads nye roman «Due og drone» kjem ut same år som han fyller 75, etter meir enn femti år som forfattar. I fjor kom Heming Gujords «Fløgstad verk», der særleg romanane blir grundig og perspektivrikt analysert og kommentert, med...