Lørdag 1. juni 2019
PARTI MED EN PLAN: Mette Frederiksen kan bli Danmarks nye statsminister. For å bli det, lokker hun arbeidervelgere fra Dansk Folkeparti til Socialdemokratiet, en strategi utviklet av blant annet partikollega Peter Hummelgaard Thomsen (bak til høyre).
Klassekampen traff Mette Frederiksen, som går til venstre i velferden og skjerper innvandringslinja:
Frederiksens eksperiment
EGG OG BANANER: Pernille Ziersen har ved hvert valg stemt på Dansk Folkeparti. I år stemmer hun på sosialdemokratene for første gang. I Nørreballe på øya Lolland nyter hun familielivet med mannen Bo, barna Alba og Calle, og tre høns som gir dem ferske egg hver dag. Men Lolland inngår i det som kalles «Danmarks råtne banan».
RØDT: I Yougovs måling fra 30. mai får Socialdemokratiet 28,1 prosent oppslutning. Rød blokk kan gjøre sitt beste valg siden 1971.
BORTGLEMT: Lars Olsen har skrevet om det han kaller det forsvunne folk, arbeiderklassen som har gått til Dansk Folkeparti.
KONTAKT: For Mette Frederiksen startet valgkampen for lenge siden. I månedsvis har hun reist rundt i Danmark for å møte velgere. Her klemmer hun en av de oppmøtte på torget i Kastrup.
VALG: Partilederen vil ikke ta seieren på forskudd, men gleder seg over at arbeiderklassen strømmer til Socialdemokratiet. – Jeg kan speile meg i Mette, sier Pernille Ziersen, som for første gang ikke stemmer på høyrepopulister.

DANMARK

Sola skinner på Mette Frederiksen. En liten applaus legger seg over Bredager Torv idet de danske sosialdemokratenes statsministerkandidat trer ut av sin røde valgkampbuss. Hun hilser og klemmer på ungdommer, eldre partitravere, trofaste og nyvunne velgere, så vel som de lokale drankerne i bydelen Kastrup på øya Amager, sør for København.

To personer skiller seg ut. De ivrer ikke etter å få en selfie med Socialdemokratiets partileder. De står litt lenger unna, og har ikke røde, men mørkeblå, jakker. På brystet lyser logoen til Dansk Folkeparti (DF).

I dette arbeiderklassestrøket, som har Danmarks største arbeidsplass, København lufthavn, et steinkast unna, er DF sosialdemokratenes største utfordrer.

Ved sist valg gikk det høyrepopulistiske partiet ti prosentpoeng fram i bydelen. DF slo an hos flyplassarbeiderne, og selv om Socialdemokratiet riktignok ble størst (31,2 prosent), pustet DF dem i nakken med et resultat på hele 29,9 prosent.

Fakta

• Onsdag går danskene til valg til Folketinget. 175 representanter velges fra det danske fastlandet. I tillegg velges to mandater fra Grønland og to fra Færøyene.

• Sperregrensa er 2 prosent.

• Ifølge Yougovs siste meningsmåling (Berlingske Tidende, 30. mai) ligger rød blokk an til å få 56,5 prosent av stemmene, tilsvarende 114 mandater.

• Yougovs måling gir venstresida følgende oppslutning i prosent: Socialdemokratiet 28,1. Radikale venstre 8,4. Socialistisk Folkeparti 8,9. Enhedslisten 8,5. Alternativet 2,6.

– Debatten kan bli for hard

Om man skal driste seg til å trekke generelle slutninger fra mikrokosmoset på Bredager Torv, ser det ut som om Socialdemokratiets omstridte strategi har fungert: Planen om å (gjen)vinne velgere fra DF ved å stramme inn innvandringspolitikken kraftig, vil gi uttelling i valget på onsdag.

– Vi skal være forsiktige med å tro at dette torget er et bilde på hva som er i ferd med å skje. Men selvfølgelig er vi glade for alle sosialdemokratiske velgere som vender tilbake til oss, sier Mette Frederiksen til Klassekampen, og passer på å minne om at «valget ikke er avgjort ennå».

– Sett fra Norge kan den politiske debatten i Danmark virke ganske hard. Er du utelukkende fornøyd med den nye linja til Socialdemokratiet i innvandringspolitikken?

– Jeg tror vi i Danmark er litt bedre til å snakke om problemene sånn som de faktisk er, enn i Norge og Sverige. Det er positivt, svarer Frederiksen.

– Så er det samtidig riktig at en gang iblant blir debatten for hard. Som vi for eksempel ser i dag, med Stram Kurs, svarer Frederiksen og viser til det rasistiske partiet Stram Kurs som ledes av den omstridte koran-brenneren Rasmus Paludan.

Å gjenskape seg selv

Socialdemokratiets omlegging i innvandringspolitikken, i kombinasjon med en klar venstredreining på velferdsområdet, utpekes som hovedårsaken til partiets relative suksess – en suksess som står i skarp kontrast til flere søsterpartier rundtom i Europa.

Over 60.000 velgere har gått fra DF til Socialdemokratiet siden sist valg, ifølge det politiske nettstedet Altinget.

Kursendringen partiet har tatt, er den samme forvandlingen Mette Frederiksen selv har gjennomgått. Som fersk folketingspolitiker gikk hun knallhardt ut mot Socialdemokratiets Karen Jespersen, den gang avtroppende integreringsminister, og hennes strenge innvandringspolitikk.

– Den linja hun står for, er ferdig. Helt ferdig, konstaterte Frederiksen i 2001, ifølge avisa Politiken.

De siste årene har pipa fått en annen lyd. Frederiksen, og partiet med henne, har snudd. I dag høres de danske sosialdemokratenes analyse omtrent slik ut: For at landets velferdsmodell skal kunne opprettholdes, og samfunnets sosiale kontrakt bevares, må antallet flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere begrenses kraftig. Bekymringene hos arbeiderklassen, som i stor grad har gått til DF, skal tas på alvor. Slik skal Socialdemokratiet igjen bli et ekte arbeiderparti.

– Dette er et gammelt arbeiderområde. Så selvfølgelig skal Socialdemokratiet være her når det er valgkamp, sier Frederiksen til Klassekampen og smiler bredt.

«Frederiksens retorikk er ikke tilfeldig», skriver Weekendavisen i et portrett av partilederen. De har hengt med på valgturneen og kaller sosialdemokratenes nye linje et oppgjør med seg selv. Frederiksen framsnakker danske kartofler og brun saus for å vise at hun «bærer rundt på det gamle arbeiderpartis sanne sjel», som nå er «renset for kulturradikale flekker».

«Det handler i høy grad om hvem og hva man ikke vil være», ifølge Weekendavisen. I forsøket på å gjenskape seg selv, tar Frederiksen avstand fra politikken til Helle Torning-Schmidts to regjeringer, hvor hun selv satt som både arbeidsminister og justisminister.

«Nå saler jeg om»

I en videohilsen «fra smukke Helsingør» som statsministerkandidaten legger ut på Facebook, strømmer kommentarene inn. En av dem som sender Frederiksen et vink, heter Pernille Ziersen.

«Jeg har hele mitt liv (jeg er 33 år) stemt DF, men jeg saler om … Vi har bruk for forandring.»

Kommentaren til Ziersen høster en haug med likes. 33-åringen får til og med en virtuell tommel opp fra Frederiksen selv.

– Jeg kan se meg selv i Mette. Hun snakker sånn at vi alminnelige folk kan forstå det, sier Ziersen når Klassekampen tar kontakt.

Socialdemokratiets nyvunne velger kan ikke si det samme om tidligere nevnte Torning-Schmidt – du vet, hun som fikk det sleivete kallenavnet Gucci-Helle.

– Helle, hun tilhørte liksom en klasse over. Hun kunne jeg ikke speile meg i. Måten hun snakket på; hun brukte noen ord jeg ikke forsto. Der synes jeg Mette er flinkere til å få alle med, sier Ziersen.

Hverdagen gikk ikke opp

Pernille Ziersen bor med mann og to barn på Danmarks fjerde største øy, Lolland, der Sjælland møter Jylland. Familien på fire bor i den lille byen Nørreballe som teller kun 498 mennesker.

På veggen hjemme i stua henger bildet av bryllupsparet. Pernille var 16 år da hun møtte Bo på diskoteket Mona Lisa i nabobyen. Siden har det vært de to. På bryllupsbildet har de hvert sitt barn på armene, Alba som i dag er ni og et halvt år, og Calle på åtte.

– De ligner tvillinger, de ser like store ut, ler Ziersen.

– Seks måneder etter at Alba ble født, var jeg gravid igjen. Jeg var 23 år.

– Hvordan var det?

– Helt fryktelig. Jeg anbefaler det ikke til noen. Men i dag er jeg jo veldig glad for det, smiler Ziersen.

Hverdagen i hjemmehjelpa som såkalt «sosu-assistent» eller social- og sundhedsassistent, tok på. Hun likte jobben, men ikke arbeidstidene. Tobarnsmora jobbet ofte kvelder og helger.

– Alba tegnet en tegning på skolefritidsordningen, av henne selv, broren, meg og hunden. Da jeg spurte «hvor er mor?» svarte hun bare «mor er på jobben», forteller Bo Ziersen, med et oppgitt smil.

Så Pernille Ziersen bestemte seg for å «sale om», også her, og begynte som 30-åring på utdanning til tannpleieassistent. I dag er hun i praksis, i byen Vordingborg 45 minutter unna.

– Jeg har fri hver helg, smiler Pernille lykkelig.

– Ta fra de rike

Tobarnsmora er ikke spesielt opptatt av politikk, følger ikke så mye med i avisene og har «aldri har vært en sånn som går på 1. mai-møter». Men hver gang det har vært valg, har hun stemt. Og da har hun stemt på DF, kanskje mest fordi foreldrene gjorde det.

– Og så likte jeg godt at de hadde en stram innvandringspolitikk. Men nå synes jeg de har blitt litt for harde. De glemmer liksom at det er mennesker man har å gjøre med. Socialdemokratiet husker mer på det, synes Ziersen.

Ved sist valg fikk dessuten DF «vilt mange stemmer», men skuslet vekk makta, mener hun.

– De valgte å ikke sitte i regjering. Det skuffet meg.

Det er to hovedgrunner til at Ziersen nå vil stemme på Socialdemokratiet. For det første, at Frederiksen og hennes parti vil føre en stram innvandringspolitikk og «ha styr på hvor mange som kommer». For det andre fordi partiet snakker mye om to temaer som 33-åringen er opptatt av: helse og skole.

– Jeg synes vi skal ta fra de rike og gi mer til de fattige, sier Ziersen og legger til:

– Altså, jeg stemmer ikke for skattelettelser. Vi blir flere og flere og eldre og eldre i dette landet. Da er det ikke skattelettelser vi trenger.

Danmarks råtne banan

Utenfor huset tripper tre klukkende høns, Britt, Molly og Hakuna. Familien går ut og mater dem; Calle raser bort til fotballmålet, og i løpet av sekunder har Alba slått en salto på trampolinen. Familien leier en liten jordflekk av nabobonden, der de har utvidet hage og selvbygget hønsehus. De to barna henter ut hvert sitt egg fra halmen, det ene er fremdeles varmt.

– Det er deilig å bo her, sier Pernille Ziersen.

Hun sukker over at «alt alltid foregår i København».

– Jeg kunne tenkte meg at mediene også viste fram at det er godt å bo her. Om noen gang kommer ned hit, er det som oftest fordi de skal vise fram noe som er dårlig.

Et kjapt Google-søk viser at Ziersen har et poeng. Når du søker på «Lolland», lærer du fort at øya inngår i det som i debatten om Utkant-Danmark gjerne refereres til som «Den råtne banan»: et område fra Skagen ytterst på Danmarks nordlige tupp, langs hele den jyllandske vestkysten og ned til Lolland i sørøst. I den råtne bananen har veksten uteblitt og storbyene har dratt ifra.

– Et eksperiment

Det er gjerne i slike områder de bor, de som forfatter Lars Olsen kaller «det forsvunne folk». I hans siste bok med samme tittel, undersøker han hvorfor arbeiderklassen i Danmark rapporterer at de føler seg stadig mer utrygge.

Som spaltist i avisa Jyllands-Posten og tidligere journalist i Politiken og Information, er han er av de meningsdannerne som lenge har tatt til ordet for at venstresida burde gjenvinne arbeiderklassen og, «ta problemene med innvandring og integrering på alvor».

Han er ikke medlem av Socialdemokratiet, men roser Frederiksen – og anklager andre partier lenger til venstre for å ignorere at det er arbeiderklassen som bor i sosialt utsatte områder, og ikke den høyutdannede middelklassen i København, som har følt på uroa i forstedene, segregeringen i skolesystemet og presset på arbeidsmarkedet.

– Det danske Socialdemokratiet er i gang med et eksperiment som kan få historisk betydning, om det lykkes. De prøver en politisk kombinasjon som ikke noe annet sosialdemokratisk parti har prøvd for alvor, sier Olsen.

– I virkeligheten et det oppgjør med den tredje vei, de har snudd den tredje vei på hodet, sier han, med henvisning til 1990-tallet da Europas sosialdemokratiske partier omfavnet globaliseringen og førte en liberal økonomisk politikk.

– Mange sosialdemokratiske partier sliter. Er det virkelig så enkelt som å stramme inn på innvandring og gå til venstre i velferdspolitikken?

– Det lyder jo enkelt, men det er ikke det når man skal omsette det i konkret politikk. Det har vært en lang og svært vanskelig reise for Socialdemokratiet.

– Mye tyder på at dette veivalget er strategisk smart for Socialdemokratiet. Men bør ikke venstresida stå opp for de nederst i samfunnet?

– Ja, jeg mener solidaritet med og støtte til svake grupper inngår i venstresidas DNA. Det er vår forpliktelse å behandle de flyktningene som kommer til Danmark og får opphold, ordentlig. Vi er bare nødt til å erkjenne at det finnes en grense for hvor mange vi kan ta imot. Vi kan ikke ta imot hele verden, svarer Olsen.

Lekker til venstre

En av dem som har stått sentralt i utviklingen av Socialdemokratiets nye kurs, er født og oppvokst i det samme nabolaget hvor Klassekampen møter Frederiksen på valgkamp.

Allerede i 2013 tok den sosialdemokratiske folketingspolitikeren Peter Hummelgaard Thomsen til orde for at partiet skulle nærme seg DF og gjenvinne arbeidervelgere. Som «SAS-barn» oppvokst i Kastrup, der hele familien jobbet på flyplassen, hadde han sett hvordan flere og flere rundt ham gikk til Dansk Folkeparti. Mellom 2008 og 2012 ledet han Socialdemokratiets ungdomsparti.

– Den gang kalte jeg Dansk Folkeparti rasister. Jeg synes det var det eneste riktige å si. Men ved å skjelle dem ut, skjøv jeg dem bare enda lengre vekk. I min egen familie var det flere som overveide å stemme på DF, eller som gjorde det, uten å tørre å si det til meg, sier Thomsen, som ifølge enkelte aviser kan ende som minister hvis rød blokk vinner valget.

– Hva tenker du om at noen tidligere DF-velgere kan gå til Socialdemokratiet ene og alene på grunn av den nye innvandringslinja?

– Jeg tror det bare er én av grunnene. Det er kombinasjonen av det og at vi har gått til venstre i fordelingspolitikken, som gjør at vi i dag er landets suverent største arbeiderparti ifølge målingene.

Ifølge en meningsmåling utført for Altinget og Jyllands-Posten i fjor høst, støtter det store flertallet av Socialdemokratiets egne velgere partiets strenge innvandringspolitikk. 71 prosent synes den nye linja er bra, mens 17 prosent synes den er dårlig. Hele 95 prosent av DF-velgere støtter den.

Men det gjør ikke sosialliberale Radikale venstre, som historisk har vært sosialdemokratenes nærmeste samarbeidspartner. De Radikales partileder Morten Østergaard har flere ganger kritisert Frederiksen for å stå for en umenneskelig linje. Blant partiets velgere svarer 80 prosent at sosialdemokratenes innvandringspolitikk er dårlig.

– De går til valg på å gi DF mindre innflytelse, selv om de har laget avtaler med dem flere ganger, sier Thomsen og kaller det hyklersk.

– Det paradoksale er at du i København kan finne en familiefar eller -mor som stemmer på Alternativet (de grønne, journ.anm.), men som flytter adressen sin proformaslik at barna skal gå på en skole der det er færre barn som har en annen bakgrunn enn dansk. For sosialdemokrater er det et nederlag. Vårt svar må jo være at barna skal være blandet.

– Dere ligger også an til å miste over 40.000 velgere til Socialistisk Folkeparti, og tusenvis til Enhedslisten?

– Ja, det irriterer meg, jeg synes det er enormt ergerlig. Samtidig så lever vi jo godt med det. Vi skal flytte velgere fra blå til rød blokk, sier Thomsen.

En ny begynnelse

At sosialdemokratene henter velgere fra DF og Venstre i blå blokk og lekker til venstrefløya, gjør at det ligger an til at rød blokk får makta etter valget 5. juni.

– Danmark har blitt rødt. Sånn er det bare, slår Kasper Møller Hansen, professor i statsvitenskap ved København universitet, fast overfor avisa Berlingske Tidende fredag.

I og med at både Socialistisk Folkeparti, Radikale venstre og Enhedslisten ser ut til å få drøyt 8 prosent hver, kan det ifølge Møller Hansen bli «det flotteste valget for rød blokk siden 1971», med en uttelling på 114 av Folketingets 179 mandater.

På valgdagen, som tilfeldigvis faller på Danmarks grunnlovsdag, skal Pernielle Ziersen stå opp til vanlig tid, klkka 05.15. Hun skal koke seg kaffe, se litt på tv, og snakke med familien om de også er stått opp.

Så skal hun kjøre i tre kvarter forbi åkrer og vindmøller, til tannklinikken i Vordningborg. Der skal hun ta imot pasienter, rense utstyr og rekke tannlegen de verktøyene han trenger for å jobbe. Og så, når arbeidsdagen er omme, skal hun gå og stemme, for første gang på Mette Frederiksens parti.

– Jeg håper virkelig de holder det de lover. At sosialdemokratene har alle de pengene som de sier de har, sier hun.

yngvildt@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.