Lørdag 1. juni 2019
RØYSTER SP: Pensjonist Jan Petter Hovden kan styre begeistringa for fleire bomstasjonar og røyster Senterpartiet til valet i haust.
Fire av ti seier det er lite sannsynleg at dei vil røyste på eit parti som stør bompengar i kommunevalet i haust:
Bompengar kan gje protestval
OVER PÅ EL: Plvyra Seniut seier firmaet ho jobbar for vil satse på elbil om bomrekninga vert mykje dyrare.
BOM STOPP: Motstandarane av bompengar kan snu opp ned på maktbalansen i fleire store byar etter kommunevalet, syner måling.

bompengar

På parkeringsplassen utanfor Storo senter i Oslo har pensjonist Jan Petter Hovden parkert bilen. Han kom køyrande frå huset på Grefsen. Frå og med i dag må Hovden betale bomavgift kvar gong han skal innom kjøpesenteret. Han kan styre entusiasmen.

– Eg har ikkje noko imot bompengar i og for seg. Ikkje når dei er øyremerkt til ei spesiell vegstrekning som gjer det lettare å komme seg fram. Men no skal dei finansiere alt mogleg anna, og det syns eg er for ille. Det er hardt for dei som har minst å rutte med. Pensjonistar og sånn, det er ikkje alle som kan sykle rundt omkring over alt, seier han.

Undersøkinga Klassekampen presenterer i dag, viser at mange vil la bompengar avgjere partivalet i haustens lokalval.

– Eg stemmer ikkje Senterpartiet berre på grunn av bompengar. Det handlar også om korleis vi tek vare på verdiane her i landet. Vi må ikkje eksportere alt, men investere i ting her. Men den dyttar jo litt på den bompengesaken.

Fakta

Bomprotest:

• Kampen mot bompengar mobiliserer veljarane særleg rundt fleire større byar.

• Folkeaksjonen nei til mer bompenger stiller liste i kommunane Oslo, Skien, Porsgrunn, Stavanger, Sandnes, Sola, Klepp, Bergen, Askøy, Alver og Øygarden, i tillegg til fire fylke.

• I Drammen stiller partiet «Nei til bomring» liste. I Tromsø samlar bompengemotstandarane seg bak lista: «Nei til bompenger».

Folkeopprør

Bompengepartia stiller lister i 14 kommunar og fire fylke. Langt over halvparten av veljarane har høve til å røyste på bompengepartier. Målinga Sentio har gjort for Klassekampen viser at fire av ti veljarar vurderer å gjere det.

På spørsmål om kor sannsynleg det er at haldning til bompengar vil påverke kva parti du røyster på i det komande kommunevalet, svarer 18 prosent at det er mindre sannsynleg at dei kjem til å røyste på eit parti som stør bompengar. 25 prosent seier det er mykje mindre sannsynleg at dei vil gjere det.

Målinga syner at det er dei med lågast og høgast inntekt som er mest negative til partia som stør bompengar. Dei som bur utanfor tettbygde strok er mest positive til partia som stør bompengar.

– Målinga er ein indikasjon på ein sterk underliggande proteststraum, kanskje sterkast her vest, seier valforskar Terje Knutsen ved Universitetet i Bergen.

Det er ikkje uvanleg at einskildsaker fører til sterk veljarmobilisering i kommunevala. Denne gongen er det bompengar.

– Du har einskilde byar og kommunar der denne saka står særleg sterkt. Det gjeld i Bergen og kommunane rundt, og det gjeld i Oslo. Det vert eit folkeopprør, for å ta Bergen som døme. Framgangen for bompengepartiet har ført til ein kollaps for Frp trass i at partiet er mot bompengar. Også Arbeidarpartiet kollapsar i Bergen, men her er det fleire årsaker enn berre bompengeopprøret.

Knutsen seier løpet ikkje er køyrt for dei som no slit med bompengemotstandarane. Ein tredel av veljarane bestemmer seg i månaden før valet og så mange som 10 prosent på sjølve valdagen.

– Korleis maktar dei andre partia å svare på misnøya i valkampen? Kva for medieoppslag får bompengepartiet. Vi veit at denne saka mobiliserer, ikkje berre motstandarane, men også tilhengarane. Det syner målinga, seier Knutsen.

Ventar på Oslo

I Bergen var bompengepartiet størst i målinga Bergens Tidende presenterte i mai med 26 prosent. Førebels har ikkje partiet vore ein vinnar på meiningsmålingane i Oslo. I dei to Oslo-målingane i april er det ikkje registrert oppslutning, men det kan endra seg når dei nye bommane tek til å virke. Veljarane i Oslo skil seg mykje frå veljarane elles i landet på korleis bompengesaka kan påverka partival.

I Oslo opnar dei 52 nye bomstasjonar i dag. Miljøpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Andreas Halse skriv at det er grenser for kor mykje bompengar ein kan krevje inn. Han fryktar ikkje for veljaroppslutninga og syner til at Oslo innfører eit meir rettvist bomsystem der fleire deler på rekninga. Mange vil få lågare bomrekning.

«Vi er avhengige av en del av pengene til å bygge Fornebubanen, den nye t-banetunnelen og de nye trikkene. Bompengene bidrar sterkt til at lufta blir renere og til det grønne skiftet, men gjør også at det blir færre biler på veiene og mindre kø for de som er avhengig av bil», skriv Halse i ein e-post.

Som politikarane i dei andre byane med miljøpakker etterlyser Halse meir pengar frå staten.

«Vi er glade for at Arbeiderpartiet vil gi 70 prosent statlig støtte til de viktige prosjektene. Dessverre ser vi nå at regjeringa holder på å løpe fra sitt tidligere løfte om 50 prosent bidrag til Fornebubanen.»

Halse diskuterer gjerne vegprising, slik partileiar Jonas Gahr Støre (Ap) har opna for, «men vi kan ikke bruke en sånn diskusjon som en unnskyldning for å ikke handle nå», skriv han.

Elektrisk

Plvyra Seniut kjem køyrande inn på bensinstasjonen ved sidan av Storo-senteret i ein kritkvit Mercedes. Det er ein firmabil. Om bomavgiftene blir mykje dyrare med dei nye bomstasjonane, vil vindauge- og dørfirmaet ho jobbar for vurdere å kjøpe inn elbilar.

Seniut seier til Klassekampen at folk har fått altfor lite informasjon om bomstasjonane som skal kome.

– Det er ingen som veit kor dyrt det blir for folk, seier ho.

Seniut har ikkje bestemt seg for kva parti ho vil stemme på, men ho vil ikkje stemme på nokon som er for bomringane.

– Det er ingen som vil betale meir. Vi betaler ganske mykje i avgifter allereie.

politikk@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Mandag 30. september 2019
FORVIRRING: Fylkes­topper i MDG har ulike syn på hvilken dato det må bli stans i utvinningen av norsk olje- og gass.
Lørdag 28. september 2019
RØD: – Vi er på feil lag, sier Knut Arild Hareide om regjeringsdeltakelsen. Han mener KrF kan bytte side allerede etter 2021.
Torsdag 26. september 2019
2021: Fellesforbundets leder Jørn ­Eggum vil ikke kategorisk avvise MDG-samarbeid i 2021. Men da må partiet være villig til å fire på kravet om oljesluttdato.
Tirsdag 24. september 2019
OMSTILLE: Klima og omstilling blir en hovedsak for Ap fram mot valget i 2021, varsler Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Lørdag 21. september 2019
FORNØYD: Årets valg har vært en gamechanger for kampen mot profitt i velferd, sier Fagforbundets Mette Nord. Nå vil hun at staten skal brukes mer aktivt for et grønt skifte.