Onsdag 29. mai 2019
FYNDIG TILSVAR: Horace Engdahl kritiserer metoo-bevegelsen i aforisme-form. Her forlater han Svenska Akademien etter et møte i april 2018.
I fjor ble ektemannen til forfatter Katarina Frostenson dømt for voldtekt. Nå tar hun til motmæle i ny bok:
Nå kommer forsvarstalene
FORSVARER MANNEN: «Du skulle aldrig skada eller fornedra någon. Du har aldrig våldfört dig på en människa», skriver Katarina Frostenson om ektemannen Jean-Claude Arnault i boka «K». Her er hun på vei inn i Svea Hovrätt før jul i fjor. BEGGE FOTO: JONAS EKSTROMER, TT/NTB SCANPIX
To av Jean-Claude Arnaults nærmeste allierte har skrevet bøker som blir lest som innlegg i striden rundt Svenska Akademien. – Kan virke mot sin hensikt, advarer litteraturforsker.

bøker

«Jag vet att du, min älskade, just nu förhörs av polis om våld som du inte har begått.»

Slik lyder en av setningene i Katarina Frostensons nye bok med tittelen «K». Mellom essayistiske partier om kunst og litteratur skildrer forfatteren også hvordan hun opplevde overgrepsanklagene som ble rettet mot ektemannen Jean-Claude Arnault for to år siden, og krisa som i etterkant rammet Svenska Akademien.

– Dette må sies å være en ganske frisk utgivelse, sier litteraturforsker Frode Helmich Pedersen og sikter til at Arnault i fjor ble dømt til fengsel i to år og seks måneder for voldtekt.

Pedersen har ikke lest boka, men ut fra omtalen påpeker han at Frostenson skriver seg inn i en lang litterær tradisjon.

– Boka minner om en klassisk forsvarstale, og dem har det vært mange av opp gjennom litteraturhistorien.

Høsten 2017 publiserte den svenske avisa Dagens Nyheter en artikkel hvor 18 kvinner sto fram og anklaget en ikke-navngitt «kulturprofil» for seksuell trakassering og overgrep. Den omtalte mannen var Jean-Claude Arnault, som ikke bare er gift med Katarina Frostenson, men som også i mange år drev kulturscenen Forum i Stockholm.

Fakta

Svenska Akademien:

• Har eksistert siden 1786 og deler ut en rekke ulike priser og stipender. Den mest prestisjetunge er Nobelprisen i litteratur.

• I kjølvannet av metoo-kampanjen i 2017 sto en rekke kvinner fram og anklaget en kjent kulturprofil for overgrep.

• Kulturprofilen var Jean-Claude Arnault, som også er ektemannen til forfatteren Katarina Frostenson.

• Tidligere i år måtte Frostenson trekke seg som medlem i Svenska Akademien.

• Nå tar hun til motmæle i boka «K».

«Jag är oskyldig»

I 2017 var Frostenson et av de 18 medlemmene – De Aderton – i Svenska Akademien. Og Arnault var tett knyttet til den fornemme institusjonen.

Da skandalen rundt Arnault var et faktum, havnet også Akademien i hardt vær. Etter hvert kom det fram at Arnault skal ha stått bak lekkasjer før nobelprisutdelinger. Og kulturklubben han driver, skal flere ganger ha fått penger fra nettopp Akademien.

Det førte til anklager mot Frostenson om brudd på reglene om hemmelighold og habilitet, og i januar i år ble det kjent at Frostenson forlater Svenska Akademien.

Nå har altså Frostenson valgt å bruke den litterære formen for å ta til motmæle mot anklagene.

«Jag är oskyldig till det som jag har anklagats för denna vår. Jag har inte läckt Nobelprisnamn som Le Clézio, Modiano, Pinter eller Jelinek i förväg», skriver hun om lekkasje-beskyldningene.

Og overgrepsdømte Arnault får utskrevet følgende attest:

«Du skulle aldrig skada eller fornedra någon. Du har aldrig våldfört dig på en människa. Våld finnes inte i din værelse, i din natur.»

Peker på «misunnelse»

I Sverige er det kommet flere sterke reaksjoner på boka. Kanskje ikke så rart, siden Frostenson også avlegger en visitt til kvinnene som sto fram i Dagens Nyheter for to år siden.

«Varför får de bittra ‘modiga’ kvinnorna yla offentligt i grupp? Varför ylar de? För att de är illasinnade eller frustrerade; hämndandar. För att de är avundsamma. För att de vill stå på en scen och synas, bli röster i kören, krigerskor i hären. Och i somliga fall har de en agenda, ett litterärt eller politiskt mål: att destabilisera, att ta makten, att inta platserna. Att byta regim.»

Forfatter Gabriella Håkansson var en av kvinnene som sto fram i Dagens Nyheter-artikkelen i 2017. Hun kaller beskrivelsene i Frostensons nye bok «fullstendig groteske» og «fantasifulle konspirasjonsteorier».

På lederplass i Dagens Nyheter slås det fast at «K» er «et litterært verk», og lederskribenten Erik Helmerson understreker at Frostenson har all rett til å publisere sin historie.

– Sjelden minneverdige

Katarina Frostenson er ikke alene om å bruke den litterære formen for å ta til motmæle. Også en annen sentral skikkelse i Svenska Akademien forsøker nå å komme på offensiven i den svenske offentligheten.

Litteraturviteren Horace Engdahl, som også støttet Arnault under stormen i fjor, har nettopp gitt ut aforisme­samlingen «De obekymrade». Flere svenske anmeldere leser boka som et oppgjør med metoo-kampanjen og kaller den en bevisst provokasjon.

En av anmelderne er den svenske litteraturkritikeren Leif Zern, og han lurer på hvorfor «alt som kan vekke forargelse i denne lettleste boka, må draperes i litterær forkledning».

Frode Helmich Pedersen, som til daglig er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, forteller Engdahl og Frostenson ikke er alene om å bruke litteraturen som selvforsvar. Et av de tidligste eksemplene er «Sokrates’ forsvarstale», ført i pennen av Platon 400 år fvt.

Et annet eksempel er den franske forfatteren Michel de Montaigne, som på slutten av 1500-tallet skrev et langt essay til forsvar for teologen Raymond Sebond.

Pedersen forteller at vi også finner denne sjangeren i nyere norsk litteratur.

– I siste bind av Karl Ove Knausgårds romanserie «Min kamp» finnes det en del avsnitt som tar form av et selvforsvar av Knausgård selv og romanserien.

– Beriker det litteraturen at forfattere bruker bokformatet til å ta slike oppgjør?

– Det vil jeg ikke si. Litterære verker som primært må oppfattes som selvforsvar eller angrep på fiender, blir sjelden veldig minneverdige. Men alt er mulig. Knausgårds selvhevdende angrep på Bergens Tidende-journalist Finn Bjørn Tønder i siste bind av «Min kamp» er det for eksempel litterær kraft i.

Derimot kan Frostensons bok få betydning for forfatterens eget renommé, tror Pedersen.

– Det er stor fare for at boka vil virke mot sin hensikt, sier han.

De berørtes perspektiv

Litteraturkritiker Trond Haugen tror derimot at Frostensons bok kan ha verdi. Han mener blant annet at et slikt litterært forsvarsskrift er med på å belyse en sak fra de berørtes perspektiv.

– Det å sette seg inn i hvordan hun har opplevd situasjonen kan gi innsikter som bidrar til vår forståelse av saken. Samtidig er det viktig å presisere at det å sette seg inn i Frostensons erfaringer ikke endrer dommen mot Arnault spesielt eller vårt syn på seksuelle overgrep generelt, sier Haugen, som understreker at han ikke har lest Frostensons bok.

– Hvordan skal man møte et slikt verk som anmelder?

– Selv om man kan nyte de litterære kvalitetene i deler av teksten, innbiller jeg meg at det vil være vanskelig å unnslippe de virkelige hendelsene som omgir denne boka, sier Haugen.

Frode Helmich Pedersen mener at den som anmelder Frostensons bok, også blir nødt til å ta stilling til det som sies om Jean-Claude Arnault og Svenska Akademien.

– Her må man som anmelder gå rett inn i samfunns­debatten. Det er ingen annen måte å gjøre det på. Som kritiker vil man være forpliktet til å vurdere om Frostenson framsetter beundringsverdige kjærlighetserklæringer til sin elskede, eller om det er et feilslått og urettmessig forsvar for en forbryter.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 25. juni 2019
Dagbladet fjerner sin faste kulturspalte fra papiravisa. – Det er mulig tv og podkast kommuniserer dette stoffet bedre enn tekst, sier sjef­redaktør Alexandra Beverfjord.
Mandag 24. juni 2019
Norsk Presseforbund frykter at dokumentarserier som «Helene sjekker inn» blir tilnærmet umulig å lage dersom Helsedepartementets forslag til ny veileder for filming på sykehus blir vedtatt.
Lørdag 22. juni 2019
Det er ikke Nasjonalmuseets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling, sier Aros-direktør Erling Høyersten. Han kaller avtalen med Fredriksen-søstrene «betenkelig».
Fredag 21. juni 2019
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.