Tirsdag 28. mai 2019
MUNCH I FJÆRA: Edvard Munchs kunstnerhjem er en av attraksjonene som skal lokke folk til Petter Olsens nye kulturdestinasjon ved Oslofjorden. På området har Olsen pusset opp to bygninger til et hotell med 43 rom. FOTO: TROND SOLBERG, VG
Petter Olsen har etablert luksushotell på Hvitsten – får offentlig støtte til «kulturformål» på samme sted:
Rammer inn med hotell
Undersak

4290,– for hotellrom

Ramme fjordhotell ligger på samme sted som Rammestiftelsens kunstgalleri, prydhage og øvrige tilbud. Petter Olsen har tidligere fortalt at han har brukt penger fra salget av Munchs «Skrik» for å finansiere rehabiliteringen av de to bygningene som skal benyttes til hotell.

Hotelldrifta har Olsen overlatt til hotellkjeden Classic Norway, som har hovedkontor i Molde.

– Vi har inngått en rein kommersiell leieavtale med Petter Olsen om å drive Ramme fjordhotell. Det er Olsen og hans selskaper som eier alt som har med eiendommen å gjøre, sier styreleder og hovedeier Erik Berg i Classic Norway.

Selv om han er overbevist om at Ramme fjordhotell vil slå godt an i markedet, tror han ikke det vil gi store overskudd.

– Hotelldrifta vil neppe bli særlig lukrativ eller gi noe særlig payback for Olsen-familien. Men det Petter Olsen gjør med Ramme gård, er intet mindre enn fantastisk og vil komme kulturlivet til gode i mange år framover, sier Berg.

Åpningen av hotellet er til neste år, og prisen for et dobbeltrom vil ifølge hotelledelsen bli 4290 kroner.

«Alle rompakker inkluderer aktiviteter som hagevandringer, utstillinger og andre aktiviteter», skriver Terje Hatlen-Stokke, administrerende direktør i Classic Norway.

Gaver fra Petter Olsen har utløst 7,5 millioner kroner i offentlig støtte til en ny kulturdestinasjon på Hvitsten. Morten Wold (Frp) vil undersøke om slike tildelinger er i tråd med regelverket.

Kultur

I flere år har rederarving og kunstsamler Petter Olsen investert deler av sin formue i å utvikle et helhetlig reisemål for kultur- og naturopplevelser på Ramme Gård, som ligger like ved fjorden i Hvitsten sør for Oslo. Ifølge nettsida vil Ramme by på et stort spekter av opplevelser: På galleriet blir det skiftende utstillinger, i Hageparken kan de besøkende lære om sjeldne og vakre vekster, og Edvard Munchs gamle bolig kan leies for selskap eller overnatting.

Gjester som vil overnatte, kan også booke seg inn på Ramme Fjordhotell, med 42 rom og en luksus-suite med tidsriktig innredning som skal gjenskape Hvitstens historie fra 1700- og 1800-tallet.

Hotellet er eid av Petter Olsen, men drifta er satt ut til hotellkjeden Classic Norway (se sidesak).

I 2015 opprettet Petter Olsen en privat stiftelse som blant annet skal ha ansvaret for bygninger, anlegg og publikumsrettede aktiviteter. Ifølge vedtektene oppnevner Petter Olsen selv et flertall av styrets medlemmer, og han er selv styreleder på livstid.

Rammestiftelsen har utlyst flere stillinger med søknadsfrist denne måneden, blant annet som daglig leder, markedsføringsansvarlig og ansvarlig for «salg og booking». I en av stillingsannonsene omtales fjordhotellet som «vårt hotell».

Fakta

Gaveforsterkning:

• Ordningen ble innført i 2014 for å stimulere private til å gi penger til kulturformål.

• I fjor delte Kulturdepartementet ut 143 millioner kroner fra ordningen, på grunnlag av private pengegaver for totalt 572 millioner kroner.

• I går skrev Klassekampen at 17 millioner gikk til parkene og museene til norske milliardærer.

– Må gå nøye gjennom

Som Klassekampen omtalte i går, er Petter Olsen en av flere milliardærer som i fjor ga store beløp til kulturformål som de selv har grunnlagt eller tatt initiativ til, og som på grunnlag av disse overføringene fikk utløst millionbeløp fra regjeringens gaveforsterk­ningsordning.

Ifølge Kulturdepartementets oversikt har Rammestiftelsen mottatt 7,5 millioner kroner i offentlig støtte de siste to årene, etter overføringer på til sammen 30 millioner kroner fra Petter Olsen og hans familieeide selskap Firmament.

Morten Wold, kulturpolitisk talsperson for Frp på Stortinget, mener Olsen fortjener ros og heder for at han bruker av egen formue til et kulturprosjekt som Ramme. Samtidig er Wold opptatt av at gaveforsterkningsordningen skal forbeholdes reine kulturformål.

– Vi bør ikke legge til rette for at midler fra ordningen på et seinere tidspunkt kan dras ut og komme private interesser til gode, for eksempel til eget forbruk, sier Wold.

Ifølge gaveforsterkningsordningens retningslinjer kan det ikke gis gaveforsterkning dersom giveren har direkte økonomiske interesser i formålet som mottar pengene. Det er denne bestemmelsen som gjør at Morten Wold blir usikker på om utbetalingene til Rammestiftelsen er i tråd med gaveforsterkningsordningens intensjon.

– All den tid dette med økonomiske interesser står spesifisert i retningslinjene, har jeg ingen grunn til å tvile på at tildelingene har skjedd etter boka. Men det kan godt være at man bør gå mer nøye gjennom formålet med stiftelsene som mottar gaveforsterkningsmidler, sier Wold.

– Jeg vil ikke tillegge noen uhederlige hensikter før det er grunnlag for det, men det kan være formålsparagrafer og andre sider ved vedtektene i en stiftelse som kan danne grunnlag for en diskusjon.

Vil avskaffe hele ordningen

SVs kulturpolitiske talsperson Freddy André Øvstegård vil avskaffe hele gaveforsterk­ningsordningen. Han mener sammenblandingen av kommersiell hotelldrift og kulturtilbud på Ramme gård er problematisk.

– Sammenblandingen av private pengeinteresser og fellesskapets kulturkroner blir et eksempel på det som er prinsipielt problematisk med gaveforsterkningsordningen, sier Øvstegård.

I fjor brukte Kulturdepartementet 143 millioner kroner på gaveforsterkningsordningen. Pengene blir hentet fra overskuddet til Norsk Tipping.

Dette medfører ifølge Øvstegård at gaveforsterkningen går på bekostning av andre gode formål, som Den kulturelle skolesekken og kulturfrivilligheten.

– Dette er en urettferdig og udemokratisk måte å forvalte offentlige kulturkroner på. Man tar penger ut av det lokale kulturlivet og ut av kulturinstitusjonene og fordeler dem på tiltak som er blandet sammen med private økonomiske interesser. Dette ser jeg ingen grunn til å fortsette med, sier Øvstegård.

Klassekampen har bedt om et intervju med Petter Olsen via hans talsperson Ina Johannessen, men Olsen hadde i går ikke tid til å svare på spørsmål om Rammestiftelsen og pengene den har mottatt fra gaveforsterkningsordningen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.