Mandag 27. mai 2019
MAYS ETTERFØLGER: En av disse vil trolig bli De konservatives nye leder. Fra øverst til venstre: Jeremy Hunt, Boris Johnson, Dominic Raab, Michael Gove, Sajid David, Andrea Leadsom. FOTO: AFP/NTB SCANPIX
• Kampen om å bli Theresa Mays arvtaker er i gang • Nytt EU-mannskap kan påvirke brexit
Kniver om å styre skuta
Christopher Lord
John Todd
ENDRING: En brexit-hardliner vil trolig ta over jobben til Theresa May. De ivrer for «no deal», men kan bli stoppet av sine egne og opposisjonen i parlamentet.

Hun har gått på smell etter smell, men klamret seg likevel til drømmen om å dra brexit i havn. Fram til fredag. Da annonserte Storbritannias andre kvinnelige statsminister, Theresa May, at hun i juni vil gå av som leder for Det konservative partiet.

Vil Mays arvtaker klare det hun aldri fikk til? Og vil høstens utskiftninger blant EU-toppene påvirke brexit?

«Den neste statsministeren vil sannsynligvis ta oss tilbake til der vi burde vært i 2016, med en statsminister som faktisk støtter brexit og som virkelig kan ta ansvar for å forsøke å forlate EU», skriver Christopher Lord, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, i en e-post.

Fakta

Theresa Mays avgang:

• May tok over som statsminister for David Cameron etter at britene stemte for brexit i 2016.

• Hun har møtt sterk motbør i eget parti og har blitt kritisert for å være for ettergivende med EU i brexit-forhandlingene.

• Fredag 24. mai annonserte hun at hun vil gå av som leder for Det konservative partiet 7. juni. Hun blir sittende som statsminister fram til en ny leder er på plass i slutten av juli.

• Mange tror en brexit-hardliner vil bli ny partileder og spår ulike brexit-utfall: No deal, ny utsettelse eller nyvalg.

Lederstrid i gang

Lord peker, i likhet med flere kommentatorer som har uttalt seg denne helga, på det som har vært blant Mays største hindringer siden hun ble valgt til partileder: hennes brexit-standpunkt. Hun var i utgangspunktet for å bli værende i EU og har hatt lite tillit blant hardlinerne – de som ønsker en hard brexit – i Det konservative partiet.

Parallelt med partilederstriden har dessuten britene avlagt sin stemme i valget til EU-parlamentet, der Nigel Farages brexit-parti har gjort et brakvalg på bekostning av de konservative. Partilederstriden handler derfor om å gjenvinne de mange velgerne som er for en hard brexit.

Mays tidligere utenriksminister Boris Johnson seiler fram som en soleklar favoritt. Hans mantra er at han ikke vil nøle med å ta britene ut av EU uten en utmeldingsavtale. Mange peker også på tidligere brexit-minister Dominic Raab – en annen hardliner som beskrives som enda lenger til høyre enn Johnson.

Tidligere regjeringsmedlem Andrea Leadsom, som gikk av forrige uke i protest mot Mays brexit-plan, er en annen aktuell kandidat.

Flere av Mays lojale partifeller vil imidlertid stille, inkludert miljøvernminister Michael Gove og den nyutnevne utviklingsministeren Rory Stewart.

Endring fra May?

– Sannsynligvis vil en hardliner vinne ledervalget når de 124.000 medlemmene i Det konservative partiet skal stemme over de to kandidatene som står igjen til slutt, sier John Todd, forsker og forfatter av boka «The UK’s Relationship with Europe Struggling over Sovereignty».

Hardlinere som Johnson og Raab har de siste dagene promotert seg selv som de nye brexit-stjernene som endelig vil levere det velgerne fortjener. Fredag sa Johnson at partilederskiftet «vil gi muligheten til å gjøre ting annerledes», ifølge BBC. Men hva betyr egentlig det?

Med en brexit-hardliner som statsminister vil prosessen sannsynligvis ende med ett av to utfall, ifølge Christopher Lord:

«Enten et forsøk på å forlate EU uten en avtale innen 31. oktober eller en ny utsettelse av fristen, som denne gangen vil bli foreslått av en statsminister som ikke kan bli anklaget for å være en ‘remainer’», skriver han.

Mens brexit-tilhengerne har kritisert May for ettergivenhet overfor EU, vil de nå ta eierskap over prosessen og se på hva som er realitetene, mener John Todd.

– Man kan si at de har sluppet billig unna ved å skylde på May. Jeg er enig med Lord i at det mest sannsynlige er no deal eller utsettelse, sier Todd.

Det er imidlertid ikke flertall for et no deal-scenario i det britiske parlamentet. Med en strengere britisk statsminister er det sannsynlig at parlamentet vil gjøre alt de kan for å hindre at Storbritannia forlater EU uten avtale, ifølge de britiske kommentatorene Sonia Sodha og Jennifer Rankin.

Kampanje mot Johnson

Det er imidlertid ikke bare opposisjonen i parlamentet som kan stikke kjepper i hjulene for Johnson og Raabs selverklærte handlingskraft. Det er allerede opprør internt i partiet, der tilhengere av en mykere brexit advarer om konsekvensene av et no deal-scenario.

Kandidat Rory Stewart har satt i gang en kampanje for å stoppe Johnson og betegner ham som uansvarlig og uærlig. Flere av Mays ministre advarer nå om at det vil være et «seriøst antall» moderate konservative som vil være klare til å stemme ned en Johnson-regjering dersom det går mot no deal.

– Det er en mulighet for at flere konservative blir med på et mistillitsvotum mot en ny regjering, og at det blir lyst ut nyvalg, sier Todd.

Utskiftninger i EU-toppen

Dersom enda en utsettelse av utmeldingsfristen skal finne sted, må imidlertid EU-toppene gå med på dette. Denne høsten vil både president for EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker og president for Det europeiske råd Donald Tusk fratre sine stillinger.

De har tidligere tatt til orde for å åpne for lengre brexit-utsettelser for å hindre at Storbritannia forlater EU uten en ordning for overgangsperioden.

Med de to ute av bildet kan brexit-forhandlingene ta nye veier, spesielt om Frankrikes president og hans allierte får mer makt. Macron har ivret etter en kortere frist og ønsker ikke at britene skal få plass i den nye EU-kommisjonen, som blir satt sammen av de europeiske statslederne denne høsten.

Partiblokkene i det nye EU-parlamentet har allerede oppnevnt kandidater for presidentskapet i kommisjonen. Macron har likevel slått fast at han kan se bort fra den valgte kandidaten og utnevne en av sine nærmeste allierte. Her er franske Michel Barnier en het kandidat. Slike manøvre kan sette stopper for en brexit-utsettelse og gjøre et no-deal-scenario mer sannsynlig.

utenriks@klassekampen.no

Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.