Lørdag 25. mai 2019
TOMMEL OPP: Fordi boka tematiserer homofili, blir Marta Breens «Kvinner i kamp» solgt med plastinnpakking og 18-årsgrense i Russland. Agent Even Råkil (til venstre) mener det må være opp til forfatteren å avgjøre hvilke tilpasninger som skal godtas.
• Norske bøker blir «tilpasset» før eksport til andre markeder • Homofili, sex og nakenhet ligger tynt an
Blir sensurert i utlandet
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.

BØKER

– Vi kunne beholdt brystvortene i boka, men da hadde den kommet ut i et veldig alternativt marked i USA, sa sakprosa­forfatter Marta Breen i en debatt på Norsk Litteraturfestival i går formiddag.

Sammen med flere bransjekolleger var hun på Lillehammer for å diskutere hvorvidt det store eksporttrykket på norsk litteratur fører til litterær markedstilpasning.

Og hun la til:

– Men da det først ble slik, dekket vi til de mannlige brystvortene også, altså!

«Kvinner i kamp», som for øvrig er illustrert av Jenny Jordahl, er blitt solgt til 26 land etter at den kom ut på norsk for to år siden. Men til tross for at boka blir beskrevet som en internasjonal suksess, har ikke alle forhandlingene om oversettelse av den feministiske boka gått like knirkefritt.

Det russiske forlaget Eskmo lurte blant annet på om det var mulig å nappe ut alt om homofili i boka.

– Det var helt uaktuelt. Løsningen ble selge den med plast og 18-årsgrense i Russland. Da er det litt komisk å tenke på at dette er en bok for barn og ungdom i Norge, sa Breen – til et publikum som så ut til å lure på om de skulle le eller riste på hodet.

Fakta

Norsk Litteraturfestival på Lillehammer:

• Denne uka samles bokbransjen på Norsk Litteraturfestival.

• Årets festival har franskspråklig litteratur som tyngdepunkt. Til festivalen kommer det rundt 200 forfattere fra 24 nasjoner.

• Flere programposter og inviterte gjester viser også til den store satsingen på høstens bokmesse i Frankfurt, hvor Norge har hovedlandsstatus.

Aksepterte arabiske kutt

I panelet ledet av Sindre Hovdenakk, satt forfatter Birger Emanuelsen, litteraturkritiker Cathrine Krøger og litteraturagent Even Råkil. Sistnevnte kunne rapportere om flere eksempler på bøker som sensureres når de skal ut i andre land.

Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahls «Gleden ved skjeden», eller «The Wonder Down Under» som den heter på engelsk, er solgt til 35 språk. Men i den arabiske versjonen av boka er det homofile fokuset fjernet.

– Dette var naturligvis en avgjørelse forfatterne fikk ta selv, sa Råkil før han ble konfrontert med spørsmål om hva han selv mente om saken.

– I dette tilfellet var fordelen større enn ulempene. Jeg mener det er mer sensur ikke å gi ut boka enn å gi ut 99 prosent av den.

Den samme argumentasjonen brukte Breen om avgjørelsen om å godta sensuren til det amerikanske forlaget. Men hun understreket at hun benytter hver eneste mulighet hun får, til å «drite ut» amerikanerne for denne typen holdninger.

– Tror det skjer ubevisst

Panelets skjønnlitterære forfatter Birger Emanuelsen var opptatt av hvordan forfatterposisjonen kan bevares som en fri rolle. Han pekte på de andre paneldeltakerne og påpekte hvordan enkelte av dem var bundet av sine roller, som representanter for en aktør.

– Det finnes nesten ingen roller i samfunnet hvor man ikke må ta strategiske hensyn. Forfatteren, det skrivende mennesket, er en av de få frie rollene vi har. Dette må vi verne om, sa en engasjert Emanuelsen.

Bakteppet for debatten var den storstilte satsingen fram mot høstens bokmesse i Frankfurt, hvor Norge har hovedlandsstatus. Hvis ønsket om internasjonal oppmerksomhet virker inn på hva og hvordan norske forfattere skriver, er det bekymringsverdig, mener Emanuelsen.

– Men er det blitt slik? spurte samtaleleder Sindre Hovdenakk.

– Jeg tror i hvert fall at det skjer ubevisste tilpasninger, svarte Emanuelsen før han pekte på hvordan en type boksuksess kunne føre til at mange forfattere prøvde seg på noe liknende.

– Bare spør forleggerne om de opplevde et økt tilfang av erotiske manus etter at «Fifty Shades of Grey» slo an.

– Skriver for å få lesere

Litteraturagent Even Råkil, som jobber som rettighetssjef i Oslo Literary Agency, har lang erfaring med å selge norske bøker til andre land. Til Klassekampen forteller han at det som regel ikke ender godt når forfattere fortaper seg i tanker om å tilpasse litteraturen til trender eller markeder.

– All historikk jeg kjenner til, viser at det aldri blir god litteratur når forfattere skriver på noe annet enn det de egentlig ønsker å skrive om. Dessuten er det ofte slik at flere av de bøkene som har truffet best i andre land, er bøker som ikke ble ansett å ha et slikt potensial på forhånd, sier Råkil.

Han bruker Jostein Gaarders «Sofies verden» som eksempel. Ingen så for seg at det var en bok for et stort publikum da den kom i 1991. Nå har den solgt i over 50 millioner eksemplarer verden over.

Råkil legger til at markedsføring, i betydningen å bringe noe til markedet, er en prosess som starter allerede med skrivingen.

– Når en forfatter skriver en bok, er det for å få lesere. Redaktøren er deretter med på å optimalisere boka. Så tar salgsfolkene over og lager en strategi for å bringe historien ut til flest mulig lesere.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.
Fredag 9. august 2019
Etter skyteepisodene i USA har en debatt om medienes terrordekning blusset opp. Forsker mener pressen bør bli restriktive med å navngi terrorister, men Redaktørforeningen frykter til mystifisering.