Lørdag 25. mai 2019
TOMMEL OPP: Fordi boka tematiserer homofili, blir Marta Breens «Kvinner i kamp» solgt med plastinnpakking og 18-årsgrense i Russland. Agent Even Råkil (til venstre) mener det må være opp til forfatteren å avgjøre hvilke tilpasninger som skal godtas.
• Norske bøker blir «tilpasset» før eksport til andre markeder • Homofili, sex og nakenhet ligger tynt an
Blir sensurert i utlandet
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.

BØKER

– Vi kunne beholdt brystvortene i boka, men da hadde den kommet ut i et veldig alternativt marked i USA, sa sakprosa­forfatter Marta Breen i en debatt på Norsk Litteraturfestival i går formiddag.

Sammen med flere bransjekolleger var hun på Lillehammer for å diskutere hvorvidt det store eksporttrykket på norsk litteratur fører til litterær markedstilpasning.

Og hun la til:

– Men da det først ble slik, dekket vi til de mannlige brystvortene også, altså!

«Kvinner i kamp», som for øvrig er illustrert av Jenny Jordahl, er blitt solgt til 26 land etter at den kom ut på norsk for to år siden. Men til tross for at boka blir beskrevet som en internasjonal suksess, har ikke alle forhandlingene om oversettelse av den feministiske boka gått like knirkefritt.

Det russiske forlaget Eskmo lurte blant annet på om det var mulig å nappe ut alt om homofili i boka.

– Det var helt uaktuelt. Løsningen ble selge den med plast og 18-årsgrense i Russland. Da er det litt komisk å tenke på at dette er en bok for barn og ungdom i Norge, sa Breen – til et publikum som så ut til å lure på om de skulle le eller riste på hodet.

Fakta

Norsk Litteraturfestival på Lillehammer:

• Denne uka samles bokbransjen på Norsk Litteraturfestival.

• Årets festival har franskspråklig litteratur som tyngdepunkt. Til festivalen kommer det rundt 200 forfattere fra 24 nasjoner.

• Flere programposter og inviterte gjester viser også til den store satsingen på høstens bokmesse i Frankfurt, hvor Norge har hovedlandsstatus.

Aksepterte arabiske kutt

I panelet ledet av Sindre Hovdenakk, satt forfatter Birger Emanuelsen, litteraturkritiker Cathrine Krøger og litteraturagent Even Råkil. Sistnevnte kunne rapportere om flere eksempler på bøker som sensureres når de skal ut i andre land.

Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahls «Gleden ved skjeden», eller «The Wonder Down Under» som den heter på engelsk, er solgt til 35 språk. Men i den arabiske versjonen av boka er det homofile fokuset fjernet.

– Dette var naturligvis en avgjørelse forfatterne fikk ta selv, sa Råkil før han ble konfrontert med spørsmål om hva han selv mente om saken.

– I dette tilfellet var fordelen større enn ulempene. Jeg mener det er mer sensur ikke å gi ut boka enn å gi ut 99 prosent av den.

Den samme argumentasjonen brukte Breen om avgjørelsen om å godta sensuren til det amerikanske forlaget. Men hun understreket at hun benytter hver eneste mulighet hun får, til å «drite ut» amerikanerne for denne typen holdninger.

– Tror det skjer ubevisst

Panelets skjønnlitterære forfatter Birger Emanuelsen var opptatt av hvordan forfatterposisjonen kan bevares som en fri rolle. Han pekte på de andre paneldeltakerne og påpekte hvordan enkelte av dem var bundet av sine roller, som representanter for en aktør.

– Det finnes nesten ingen roller i samfunnet hvor man ikke må ta strategiske hensyn. Forfatteren, det skrivende mennesket, er en av de få frie rollene vi har. Dette må vi verne om, sa en engasjert Emanuelsen.

Bakteppet for debatten var den storstilte satsingen fram mot høstens bokmesse i Frankfurt, hvor Norge har hovedlandsstatus. Hvis ønsket om internasjonal oppmerksomhet virker inn på hva og hvordan norske forfattere skriver, er det bekymringsverdig, mener Emanuelsen.

– Men er det blitt slik? spurte samtaleleder Sindre Hovdenakk.

– Jeg tror i hvert fall at det skjer ubevisste tilpasninger, svarte Emanuelsen før han pekte på hvordan en type boksuksess kunne føre til at mange forfattere prøvde seg på noe liknende.

– Bare spør forleggerne om de opplevde et økt tilfang av erotiske manus etter at «Fifty Shades of Grey» slo an.

– Skriver for å få lesere

Litteraturagent Even Råkil, som jobber som rettighetssjef i Oslo Literary Agency, har lang erfaring med å selge norske bøker til andre land. Til Klassekampen forteller han at det som regel ikke ender godt når forfattere fortaper seg i tanker om å tilpasse litteraturen til trender eller markeder.

– All historikk jeg kjenner til, viser at det aldri blir god litteratur når forfattere skriver på noe annet enn det de egentlig ønsker å skrive om. Dessuten er det ofte slik at flere av de bøkene som har truffet best i andre land, er bøker som ikke ble ansett å ha et slikt potensial på forhånd, sier Råkil.

Han bruker Jostein Gaarders «Sofies verden» som eksempel. Ingen så for seg at det var en bok for et stort publikum da den kom i 1991. Nå har den solgt i over 50 millioner eksemplarer verden over.

Råkil legger til at markedsføring, i betydningen å bringe noe til markedet, er en prosess som starter allerede med skrivingen.

– Når en forfatter skriver en bok, er det for å få lesere. Redaktøren er deretter med på å optimalisere boka. Så tar salgsfolkene over og lager en strategi for å bringe historien ut til flest mulig lesere.

kultur@klassekampen.no

Fredag 18. oktober 2019
Kaptein Sabeltann har vært landfast i 30 år. Nå satses det stort på å få ham ut i verden. – Som å selge en norsk versjon av Coca-Cola, sier markedsføringsekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
Bøkene til Jon F­osse og Per Petterson er oversatt til mer enn 40 språk. Likevel velger de å la seg representere av norske bok­agenter.
Tirsdag 15. oktober 2019
Cappelen Damm Agency selger flere rettigheter enn konkurrentene, men går likevel med tap. Ingvild Haugland håper en bestselger skal redde økonomien.
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.