Fredag 24. mai 2019
MÅ UT: Theresa May er under angrep fra alle kanter – ikke minst fra eget parti og egen regjering. FOTO: KIRSTY WIGGLESWORTH, AP/NTB SCANPIX
• Theresa May presses til exit • Boris Johnson står klar
Boris-bomba er på vei
KLAR: Boris Johnson overtar trolig etter Theresa May. FOTO: PAUL ELLIS, AFP/NTB SCANPIX
MAYXIT: Brexit-general Boris Johnson har lenge og nøye beredt grunnen for å ta over etter Theresa May. Nå rykker målet nærmere.

STOR­BRITANNIA

Storbritannias hardt prøvede statsminister Theresa May er i dag ventet å møte partikollegaen Graham Brady for å diskutere sin egen avgang. Brady er formann i Det konservative partiets såkalte 1922-komité, som håndterer interne spørsmål som mistillit og ledervalg.

May har møtt stadig mer sinne fra partiets brexit-tilhengere, som mener hun har gitt for mye etter i forhandlingene med EU. I desember i fjor greide de å få i stand et mistillitsvotum mot partilederen. May overlevde, og i tråd med partiets regler ble hun fredet i ett år framover.

Men onsdag holdt 1922-komiteen en hemmelig avstemning om hvorvidt man skal endre reglene, slik at det blir mulig å gjennomføre et nytt mistillitsvotum før desember 2019, dersom May nekter å gå av. Stemmene ligger for øyeblikket i forseglede konvolutter, som ifølge Mays motstandere vil bli åpnet hvis hun ikke har gått av innen 10. juni.

– Følelsen her nå er at denne gangen skjer det, sier Catherine Barnard, professor ved University of Oxford.

Fakta

Theresa Mays ­ vekst og fall:

• Theresa May ble valgt inn til det britiske parlamentet for Det konservative partiet i 1997 fra valgkretsen Maidenhead, sentralt i England.

• Hun var innenriksminister i David Camerons regjering fra 2010 til 2016. I to av årene var hun også kvinne- og likhetsminister.

• May tok over som leder for de konservative etter at Cameron gikk av i juli 2016 etter folkeavstemningen om britisk EU-medlemskap.

• May, som var for å bli i EU, lovet å lede landet ut av unionen innen 29. mars 2019. Utmeldingen er nå utsatt til 31. oktober i år.

• Brexit-tilhengere i partiet har lenge krevd at May går av som leder.

Mot en «sørgelig sorti»

Jonathan Isaby, redaktør for nettstedet Brexit Central, som ofte publiserer artikler av konservative politikere, tror May i dag i det minste må oppgi en tidsplan for sin avgang.

– Det faktum at loven om utmeldingsavtalen ikke er satt opp til debatt når underhuset møtes igjen neste gang, tyder på at loven er død. Og med den er Mays tid som statsminister og partileder også ferdig, sier Isaby til Klassekampen.

– Hun må ha innsett dette selv. De rundt henne i Downing Street (statsministerens kontor, red.anm.) har innsett det. Konservative parlamentarikere har innsett det.

Dermed er Mays tid som statsminister i ferd med å få «en sørgelig sorti», slår Isaby fast.

– Jeg tror Mays kollega vil prøve å gi henne en sjanse til å gå med en viss verdighet. Men det avhenger av at hun aksepterer dette og lar maskineriet rundt valget av ny leder sette i gang.

Opprør i «Pizzaklubben»

Britiske aviser bruker uttrykk som «beleiring» for å beskrive situasjonen May befinner seg i. Etter lang tid med intern motstand gikk May på en ny gedigen smell onsdag kveld, da partifellen Andrea Leadsom, som var leder for parlamentets underhus, varslet at hun gikk av. I en uttalelse sier Leadsom at Mays siste versjon av utmeldingsavtalen inneholder elementer som «ikke er brexit», og at Storbritannia ikke vil være et suverent land dersom avtalen blir vedtatt.

Leadsom skal ha diskutert planene tidligere på dagen sammen med en fraksjon i Mays kabinett bestående av folk som ønsker et tydeligere brudd med EU enn det May legger opp til. Gruppa går under navnet «Pizzaklubben», fordi det har kommet fram at medlemmene tidligere har diskutert Mays framtid over et pizzamåltid.

Flere av hennes egne ministre, inkludert innenriksminister og pizzaklubbmedlem Sajid Javid, har de siste dagene prøvd å få en avtale med statsministeren for å uttrykke sin misnøye med at hun blant annet har åpnet for en ny folkeavstemning om brexit.

På under tre år har May mistet 32 regjeringsmedlemmer – det høyeste antallet i britisk statsministerhistorie.

Exit May, enter Boris

En av dem er Boris Johnson, tidligere London-ordfører og Mays tidligere utenriksminister. Siden han trakk seg fra regjeringen i juli i fjor, har Johnson blitt en fanebærer for dem som er overbevist om at det vil være bedre for Storbritannia å gå ut av EU uten en avtale og heller drive handel ut fra regelverket til Verdens handelsorganisasjon.

– Hvis, eller når May går av – jeg tror det bare er et tidsspørsmål nå – kommer hun til å fortsette som statsminister og lede et forretningsministerium inntil det blir holdt valg til ny leder for partiet, forklarer professor Barnard.

Stemningen innad i partiet er at et slikt valg bør avholdes innen slutten av juli. I månedsskiftet september-oktober skal Det konservative partet holde sitt landsmøte, der den nye partilederen skal krones.

Ifølge Barnard er det i dag 17 personer som vil bli leder for Det konservative partiet. Partiets parlamentarikere skal stemme over disse og få ned tallet til to. Etter det skal partiets rundt 125.000 medlemmer rundt om i landet stemme over disse to navnene og velge en av dem.

– De konservatives partimedlemmer er generelt ganske gamle. Jo eldre mann er, jo mer sannsynlig er det at man støtter brexit. Derfor er det svært sannsynlig at den personen som blir valgt til ny partileder, kommer til å være en brexiteer, sier Barnard.

– Og dermed er sannsynligheten stor for at den personen vil hete Boris Johnson?

– Ja. Akkurat nå er Boris Johnson langt, langt foran på målingene.

Populist vs. populist

Mange i partiet frykter ikke minst at lederen for Brexitpartiet, Nigel Farage, skal fortsette å kapre konservative stemmer, slik han har gjort i EU-valget.

– Mange argumenterer med at man trenger en populist for å slå en annen populist. Derfor er det trolig at Boris Johnson blir den neste partilederen – og den neste statsministeren, sier Barnard.

Hun beskriver Johnson som «overveldende populær blant medlemmene».

– I flere måneder har han dratt rundt til lokallagene og ledet auksjoner og loddtrekninger. Folk elsker det, og partiet får inn mye penger hver gang han deltar på noe sånt.

Hard brexit eller nyvalg?

I dag leder May en mindretallsregjering med støtte fra det lille nordirske partiet DUP. Spørsmålet er om den nye partilederen kommer til å utlyse nyvalg for å prøve å sikre et tryggere flertall i Underhuset.

– Situasjonen er totalt fastlåst, og lover går ikke gjennom parlamentet. Men fordi de konservative ligger så lavt på målingene, vil ikke deres parlamentarikere ha nyvalg. De er virkelig redde for at det skal føre til en regjering ledet av Labour-leder Jeremy Corbyn, sier Barnard.

Målingene kan riktignok ta seg opp om Johnson overtar som leder, bemerker hun, men trolig ikke nok til at nervøse konservative parlamentarikere snur.

– Så selv med Boris Johnson som leder, vil de ikke ha selvtilliten til å gå for nyvalg?

– Nei, i alle fall ikke umiddelbart, sier Barnard.

Likevel utelukker ikke professoren at mye kan skje dersom landet nærmer seg utmeldingsfristen 31. oktober uten noen avtale med EU. Det er ikke flertall i parlamentet for utmelding uten avtale. På den andre siden vil en tilbakekalling av utmeldingen være vanskelig, forklarer hun.

Dermed kan det bli nok en utsettelse av utmeldingen, som opprinnelig skulle skjedd 29. mars i år.

– Dersom det blir utlyst nyvalg kan EU gå med på enda en utsettelse. Det er mer sannsynlig at de godtar en utsettelse dersom det oppstår en demokratisk begivenhet som valg eller folkeavstemning, sier Barnard.

yohans@klassekampen.no

Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.
Tirsdag 4. juni 2019
STRIDSTEMA: Socialdemokratiet leder soleklart på målingene. Her er uenighetene partileder Mette Frederiksen må løse før hun kan bli Danmarks nye statsminister.