Torsdag 23. mai 2019
Vanskelig: Vaktsjef i VG, Ken André Ottesen (til venstre), vil ikke blankt avvise noen ord i avisspaltene. Kulturredaktør i Fædrelandsvennen Karen Kristine Blågestad (øverst) prøver å finne balansen mellom det politisk korrekte og effektive språket. NRKs språksjef Ragnhild Bjørge vil ikke helt utelukke bruken av ordet «neger». FOTO: KAGGE FORLAG/FÆDRELANDSVENNEN/NRK
Ord som «homse» og «autist» frarådes av interesseorganisasjoner, men er stadig å finne i norske medier:
Ordene som gir bismak
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?

MEDIER

«Mange nordmenn er ikke klar for en neger i den rollen», sa daværende kommunal­minister Erna Solberg til Kvinner og Klær i 2002.

I saken, som ble trukket fram av Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen i en kommentar mandag denne uka, spurte magasinet om det var rom for en mørkhudet person i kongefamilien. Bruken av det belastede neger-begrepet, og ikke minst fotomontasjen der Ari Behn har fått mørkere hudfarge, har fått en vond bismak. I dag er det brei enighet om at ordet er støtende.

Men «neger» er langt ifra det eneste problematiske begrepet som er blitt brukt, eller brukes, i norske medier. Ord som «homse», «transe», «autist» og «psykisk utviklingshemmet» er blitt frarådet av interesseorganisasjoner som Fri og Norsk Handikapforbund, men dukker med jevne mellomrom opp i avisene.

Bør mediene ha en svarteliste for ord og uttrykk?

Fakta

Diskriminerende språk:

• Ord som «homse» og «autist» frarådes av interesseorganisasjoner, men er stadig å finne i norske medier.

• I 2014 utarbeidet NRK en liste med navnet «NRKs flerkulturelle ordliste», hvor ulike begrep blir delt inn i følgende tre kategorier: «Greie begreper», «Vær varsom» og «Bør ikke brukes».

• VG har ikke en offisiell liste med ord som frarådes brukt i spaltene.

Ingen svarteliste i VG

Ken André Ottesen har jobbet seks år som vaktsjef i VG. Der har ikke journalistene noen svarteliste, men et retteprogram som stiller kontrollspørsmål.

– Det som er vanskelig med en svarteliste, er at språket hele tida er i endring. Vi som sitter på jobb, må få tillit til at vi skjønner hvilke ord vi kan bruke. Og jeg synes i hele tatt det er vanskelig å avvise noen ord blankt.

– Hva med «homse»? I 2013 trykket VG en sak med tittelen «Tre brødre – alle er homser».

– Jeg ville vært forsiktig med å bruke det ordet. Men i en positiv setting, hvor intervjuobjektet selv omtaler seg slik, synes jeg ikke det er et problem, sier Ottesen.

Han påpeker også at journalister bør være varsomme med å rydde i språket til intervjuobjektene.

– Hadde Haakon Lie levd i dag, ville det vært mye mer «faen» i spaltene. Og det hadde vært helt greit.

– Hva hvis et intervjuobjekt sier «neger»?

– Det kommer an på situasjonen. Hvis en innvandringskritisk person bruker det, kan det være et poeng i seg selv å ta det med. Men man skal også verne personer mot seg selv, så dersom et intervjuobjekt ikke skjønner at det er støtende, ville jeg nok ringt opp og spurt om vedkommende var helt sikker på ordbruken.

Ottesen mener avisredaksjonene bør ha en kontinuerlig samtale om språkbruk.

– For noen år siden diskuterte vi hvordan vi skulle omtale personer som ikke har etnisk norsk bakgrunn. Men skal vi i det hele tatt bruke «ikke etnisk norsk»? I så fall må vi skrive det om kongen også, for han er jo andre­generasjons innvandrer.

– Er «lesbe» fy?

For en tid tilbake reagerte en leser av Fædrelandsvennen på at avisa hadde omtalt en person som «funksjonshemmet».

– Da ble vi bevisst på at man ikke skal beskrive mennesker som «hemmet», forteller kulturredaktør Karen Kristine Blågestad.

– Det er viktig at vi omtaler alle grupper respektfullt. Samtidig må vi passe på at det ikke blir vanskelig å snakke sammen, at språket ikke blir konstruert. Vi må finne balansen mellom det politisk korrekte og det effektive språket.

– Flere interesseorganisasjoner har utarbeidet lister over ord som bør unngås. Bør pressen følge disse?

– Ikke nødvendigvis. Det bør være en diskusjon om hvem som skal eie begreper. Men de må gjerne sende oss lister, for det er viktig at vi vet hva de synes, sier Blågestad.

– Hva tenker du om å bruke ordet «homse» og «lesbe»?

– Jeg tror nok at vi bruker det. Men hva er forskjellen på «lesbisk» og «lesbe»? Er lesbe fy, mens lesbisk greit? Det kan være litt vanskelig å forstå, mener Blågestad.

– I forrige uke skrev dere at Erlend Elias skulle feire 29-årsdagen sin for niende gang «slik det sømmer seg for en homse med et visst skrullenivå». Hva tenker du om det?

– Jeg synes det er greit når han sier det selv. Vi må ikke bli helt museale. Men jeg ville ikke brukt ordet «skrulle».

– Hva med «transe»?

– For min del tenker jeg at det ikke er noen forskjell på en transperson og en transe, og at det er viktig å tenke på effektiviteten i språket. Men dersom transpersoner opp­lever det som nedsettende, så må vi jo lytte til det.

– Hvordan forholder du deg til begrepet «handikappet»?

– Det er nok et ord som er på vei ut, men du finner det nok i Fædrelandsvennen.

– Er det et ord du kunne tatt til orde for å slutte å bruke?

– Ja, det kunne jeg nok.

– Bør avisa omtale noen som «svart»?

– Det synes jeg er en irrelevant opplysning.

– Hva med «mørkhudet»?

– Det synes jeg må kunne gå. Det er i utgangspunktet en nøytral faktaopplysning, men det kommer an på konteksten det er sagt i, sier Blågestad.

– Ordbruken har hardnet

I 1999 laget NRK Østlandssendingen en svarteliste for ord og begreper som skulle unngås. I 2014 ble lista revidert og utvidet til å gjelde for hele NRK og fikk navnet «NRKs flerkulturelle ordliste». Der deles begreper inn i tre kategorier: «Greie begreper», «Vær varsom» og «Bør ikke brukes».

«Neger» er et av ordene som befinner seg i sistnevnte kategori. Likevel vil ikke NRKs språksjef Ragnhild Bjørge helt utelukke bruken av ordet.

– Det vil alltid handle om kontekst. Hvis en politiker sier «neger» i et sitat, skal man selvfølgelig komme med oppfølgingsspørsmål til bruken av begrepet. Men jeg mener det ville vært riktig å ta det med i saken.

– Opplever du at det de siste årene er blitt mer fokus på å bruke et språk som ikke diskriminerer?

– Ja, absolutt. Det kommer nok som en følge av at det noen gjerne kaller «de krenkedes tidsalder». De siste årene er det mange som har gitt tydeligere uttrykk for språkbruk de reagerer på, sier Bjørge og legger til:

– Så spiller det også inn at ordbruken har hardnet til på sosiale medier. Da blir nok journalister mer oppmerksomme på at de må oppføre seg.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 25. juni 2019
Dagbladet fjerner sin faste kulturspalte fra papiravisa. – Det er mulig tv og podkast kommuniserer dette stoffet bedre enn tekst, sier sjef­redaktør Alexandra Beverfjord.
Mandag 24. juni 2019
Norsk Presseforbund frykter at dokumentarserier som «Helene sjekker inn» blir tilnærmet umulig å lage dersom Helsedepartementets forslag til ny veileder for filming på sykehus blir vedtatt.
Lørdag 22. juni 2019
Det er ikke Nasjonalmuseets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling, sier Aros-direktør Erling Høyersten. Han kaller avtalen med Fredriksen-søstrene «betenkelig».
Fredag 21. juni 2019
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.