Torsdag 23. mai 2019
Skiljelinja mellom aust og vest er tydeleg når europearane går til urnene denne veka:
Aust føler seg gløymd
AUST-UTVIDINGA: I Slovakia røysta berre 13 prosent ved førre europa­parlaments­val. I årets EU-val kan høgre­populisme mobilisere fleire.

EU-val

I 2004 fekk EU ti nye medlems­land: Kypros og Malta frå sør, samt Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Slovenia frå aust.

Sidan dei austeuropeiske landa kom med i EU har dei jamt over hatt lågare val­deltaking enn landa i vest. I forkant av årets EU-val som vert haldt 23. til 26. mai, vert det spådd at høgrepopulistane klarar å mobilisere fleire og at valdeltakinga kan gå opp.

Fakta

EU-val:

• I dag byrjar EU-valet. Storbritannia og Nederland er dei fyrste landa som røyster.

• Det er val til Europaparlamentet kvart femte år. Val vert halde frå 23. til 26. mai i dei tjueåtte (tjuesju etter brexit) medlemslanda.

• Ti nye land vart medlem av EU i 2004: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kypros og Malta. I 2007 vart Bulgaria og Romania EU-medlemar. I 2013 vart også Kroatia med.

• Snittet for valdeltakinga i både nasjonale val og EU-val er lågare i austeuropeiske land enn i vesteuropeiske land.

Trenden er tydeleg:

Færre røyster i EU-val enn i nasjonale val, men i Vest-Europa røyster fleire enn i Aust-Europa.

– Det er ikkje same demokratiske tradisjon hjå dei forholdsvis nye demokratia me finn i aust, seier Eva Sarfi, universitetslektor i Sentral-Europa og Balkan-studiar ved Universitetet i Oslo, på telefon til Klassekampen.

Sist på lista finn me Slovakia og Tsjekkia, kor berre 13 og 18 prosent valde å bruke røysteretten i 2014, ifølge EU sine eigne tal.

– EU følast fjernt for veljarane i Aust-Europa. Dei veit at parlamentet har avgrensa makt, og at landet dei kjem frå sender få representantar samanlikna med dei store vestlege landa. Men no verkar interessa større, tidlegare har det ikkje vore store motsetningar mellom kandidatane, seier Eva Sarfi.

Driven av redsel

Innvandring har mobilisert mange i Europa, skal me tru meiningsmålingane i forkant av vekas EU-val. Viktor Orbán i Ungarn har sidan 2015 basert sin popularitet på å spreie frykt om ikkje-europeisk innvandring, trass i at fleirtalet innvandrarar til Ungarn er frå andre EU-land.

Slovakia er ikkje noko unnatak for dette fenomenet. Same retorikk har den siste tida vore gjeldande også i Slovakia. Det største partiet i parlamentet i Slovakia, det sosialdemokratiske partiet Smer, var ein periode utvist frå samarbeidet Det europeiske sosialdemokratiske parti (ESP). Grunnen var at Smer var minoritets­fiendtleg.

– Smer vart utestengt frå ESP fordi dei er nasjonalistar. Partiet har uttalt at dei ynskjer at slovakisk språk og kultur skal vere dominerande. Slovakia er eit land med fleire etnisitetar, mellom anna romfolk og ungararar. Smer ligg no an til å bli størst i Europaparlamentet frå Slovakia, seier Sarfi.

For langt vekke frå makta

Nyheitskanalen CNBC melde at det var ei manglande kjensle av representasjon dei (små) austeuropeiske landa gjerne kjente på.

Sjølv om presidenten av Det europeiske råd, Donald Tusk, er tidlegare statsminister i Polen, har han ikkje støtte i den noverande nasjonalistiske polske regjeringa.

Tusk tydeleggjorde tidlegare denne veka at det var viktig at dei austeuropeiske landa kjende seg representert og høyrd i EU.

Trass i at Tusk leiar Det europeiske råd, sa Tsjekkias statsminister Miloš Zeman tidlegare denne veka at han sakna at nokon frå Visegradgruppa leia ein av dei store institusjonane i EU.

Visegradgruppa består av Polen, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia, og er ei samarbeidsordning mellom regjeringane i landa, kor mykje av fokuset har vore på innvandring og grensekontroll.

– Politikarane i Slovakia har i forkant av dette EU-valet mobilisert med retorikk om at EU som overnasjonal vil fordele innvandrarar, og at det må bli hindra av eit suverent Slovakia som vel sjølv for å unngå for store tilførsel av muslimar, seier Sarfi.

Håp om europeisk redding

For fyrste gong i Slovakias historie er arbeidsløysa på under 5 prosent, melde den slovakiske avisa The Slovak Spectator denne veka.

Arbeidsløyse har tidlegare vore eit sentralt spørsmåla i både nasjonale val i Europa, og i EU-val. No er det innvandring populistane skor seg på, og det kan sjå ut til at dei får vind i segla ved å spele på frykt.

Låg valdeltaking er ei generell utfordring for EU. Det er ein nedgang frå 61 prosent valdeltaking i 1979 mellom alle land med røysterett, til 42 prosent i 2014.

For dei austeuropeiske landa har interessa også vore avtakande.

pernilleg@klassekampen.no

Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.