Onsdag 22. mai 2019
NOMADE: Husein Awadnur har flyttet fem ganger de siste ti årene. 20 prosent av respondentene i en kartlegging har flyttet hvert år de siste ti årene.
• Boliglån er tabu blant muslimer i Norge • Forsker anbefaler rentefri finansiering
Låses til leiemarkedet
Undersak

Verre enn svin

Professor i religionshistorie Torkel Brekke ved Universitetet i Oslo er involvert i et forskningsprosjekt om finansiell ekskludering av muslimer i Norden. De har gjort funn blant muslimer som likner de Ramaas bolig har.

– I en stor spørre­undersøkelse i Norden sier rundt 90 prosent at grunnen til at de ikke kan ta banklån er forbudet i ­islam, sier Brekke.

Han mener beslutningstakere er blinde for hvilket stort tabu boliglån er i islam.

– For mange muslimer er renter et større tabu enn å spise svinekjøtt, sier han.

Brekke synes det er påfallende at renteforbudet i islam er helt fraværende når byrådet i Oslo mandag la fram politikk for hvordan flere kan komme inn på boligmarkedet.

– I rapporten de la fram, hadde de et caseintervju med en somalisk kvinne som sier hun gjerne skulle eid, men at hun ikke kan ta lån med renter. Dette gjelder titusenvis av mennesker. Likevel lanseres ingen forslag til løsninger, sier Brekke.

Han mener samfunnet kan spare store summer på bostøtte dersom man kom opp med en måte å kjøpe bolig på som ikke innebar renter.

– Det virker som om politikere tror at bare folk bor her lenge nok, så gir de slipp på slike tabuer. Forskning viser at det er helt feil, sier Brekke, som legger til at renteforbudet snarere har gjort seg mer gjeldende siden 1990-tallet, og at det er viktig for muslimer fra flere landbakgrunner, ikke bare ­Somalia.

ISLAMSK FINANS: Bare 11,8 prosent av et utvalg norsk-somaliere i Oslo eier egen bolig. 95 prosent ville ha kjøpt dersom det fantes en boligfinansiering i tråd med islam.

BOLIGfella

Han legger fram matpakker og skifteklær til de fem barna. Det er tidlig om morgenen i den 79 kvadratmeter store leiligheten på Tøyen i Oslo.

Husein Awadnur vinker de tre eldste barna ut av døra, så følger han de to yngste til skole og barnehage før han drar på jobb.

Gjennom jobben i Oslo kommune hjelper han folk med minoritetsbakgrunn som har problemer på bolig­markedet: De bor trangt og helsefarlig. De står i fare for å kastes ut, og de ber om hjelp til å søke om kommunal bolig og bostøtte.

– Et stabilt sted å bo er grunnleggende for en trygg oppvekst og for inkludering i samfunnet, sier Awadnur.

Han har nemlig en drøm, og det er å gi familier muligheten til en stabilt bomiljø.

Fakta

Vil ikke ta lån:

• Ramaas’ undersøkelse viser at usikkerhet i bosituasjon og høy flyttefrekvens er utbredt blant norsk-somaliere i Oslo.

• Den viser også at disse har et stort ønske om et trygt og stabilt sted å bo.

• Et svært stort flertall av respondentene ønsker å eie egen bolig og oppgir det religiøse forbudet mot rente som hovedårsak til at de ikke kan ta opp lån for å kjøpe egen bolig.

• 60 prosent oppgir at de har fast arbeid.

Kilde: «Bolig for alle», Ramaas bolig, 2018

Renteforbud i islam

For å realisere den drømmen har han startet det sosiale foretaket Ramaas bolig, som skal tilby en leie-til-eie-modell uten at renter er involvert. Hovedmålgruppa er folk som ikke tar boliglån på grunn av at islam forbyr renter.

– Men modellen vil passe for flere enn bare muslimer. Behovet for alternative måter å finansiere bolig på er stort. Det er ikke alle som har rike foreldre eller stor egenkapital, sier han.

På begynnelsen av 2000-tallet vurderte Awadnur å kjøpe en leilighet på Tøyen. Hadde han kjøpt, ville han vært med på en prisvekst på rundt 200 prosent.

Men selv om han kunne fått lån, avslo han.

– Omstendighetene gjorde det ikke mulig, sier han.

Noe av det som gjorde Awadnurs valg umulig, var at det ikke fantes alternativ til boliglån med rente. Lån med rente er forbudt i islam.

En kartlegging Ramaas bolig har gjort blant 483 respondenter, de fleste norsk-somaliere i Oslo, viser at bare 11,8 prosent eier egen bolig. Blant dem som eier er bolig, er den finansiert gjennom roterende sparesirkel eller privat lån uten renter.

Svært få tar ordinært bolig­lån. Dersom rentefritt lån hadde vært tilgjengelig, ville 95 prosent benyttet seg av det, viser kartleggingen.

Respondentene har også fått spørsmål om boforhold og bolig­finansiering. Kartleggingen er støttet av Husbanken og gjennomført for Bydel Gamle Oslo.

Den viser blant annet at 48,2 prosent er redde for negative reaksjoner fra andre dersom de tar boliglån med rente. 87 prosent tror det vil «få negative konsekvenser for livet etter døden», og 56 prosent tror det å ta lån med renter kan føre til ulykke.

Utrygg bosituasjon

Toneangivende muslimske lærde sier at du ikke skal ta boliglån med mindre det ikke finnes alternativ.

Awadnur valgte å leie på det private leiemarkedet der kontraktene er korte.

De siste ti årene har familien flyttet fem ganger, ofte fordi huseier har bestemt seg for å selge og har sagt opp leieforholdet.

– Man blir en nomade. Det er en utrygg tilværelse, sier Awadnur.

Det samme sier respondentene: Om lag halvparten opplever boligsituasjonen som utrygg eller svært utrygg, 48 prosent har flyttet tre til ti ganger de siste ti årene. 20 prosent har flyttet ti ganger de siste ti årene.

Heier på leie-til-eie

Mandag varslet det rødgrønne byrådet i Oslo at de vil ta en mer aktiv rolle for å få flere inn i et opphetet boligmarked. Et av tiltakene de lanserte, var leie-til-eie-boliger: Boligkjøper inngår en leieavtale, men leia blir en del av ned­betalingen på boligen.

– Det heier jeg på, sier Awadnur.

Vil ha Husbanken på banen

Samtidig er Awadnur spent på om det vil bli en helt rentefri ordning. Hvis ikke, frykter han at mange muslimer ikke vil benytte seg av det.

Nå håper han at en aktør som Husbanken vil komme på banen og samarbeide om en rentefri leie-til-eie-modell.

– Mange somaliere har vist interesse for Husbankens startlån, men med en gang de hører at lånet har rente, så trekker de seg tilbake, sier han.

aseb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 22. mai 2019 kl. 11.29
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Torsdag 3. oktober 2019
SKILT: Når lærerutdanningen i Nesna legges ned, sendes faglærerne til Bodø og studentene til Mo i Rana. Sist Nord Universitet prøvde å utdanne lærere i Mo i Rana, gikk det ikke.