Onsdag 22. mai 2019
HASTVERK: Arnt Maasø, som har forsket på digitale musikktjenester, mener forfatterne må skynde seg å kreve en annen betalingsmodell for strømming. – Å endre disse vilkårene blir bare vanskeligere med tida, mener han.
• Svenske Storytel betaler stadig mindre per strømming • Forfatternes royalty øker ikke i takt med bruken
Vil ha ny betalingsmodell
Heidi Marie Kriznik
Ann-Kristin Vasseljen
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.

Bøker

Hvem skal få de to hundre kronene norske boklyttere bruker på Storytel hver ­måned? Det spørsmålet ­mener Arnt Maasø det er på høy tid at norsk bokbransje begynner å diskutere.

Maasø er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har tidligere forsket på bruken av nye digitale musikktjenester i perioden 2010–2016, og har tatt til orde for at musikkbransjen bør endre dagens modell – en modell som er lik den de to største norske lydbok-tjenestene Fabel og Storytel benytter seg av.

I musikkbransjen er dagens betalingsmodell blitt diskutert i flere år. Maasø synes det er rart at det samme engasjementet ikke virker til å være til stede i bokbransjen.

– Hvilken modell som blir brukt, kan ha stor betydning for forfatteres økonomi, sier han, og kommer med en liten advarsel:

– Å endre disse vilkårene blir bare vanskeligere jo mer satt en strømmetjeneste er. Bokbransjen burde ta dette på alvor og løfte fram en diskusjon nå, før det er for seint.

Fakta

Lydbokstrømming:

• De to ledende aktørene for lydbok-strømming i Norge er Storytel og Fabel.

• Klassekampen har fått innsyn i flere royalty-avregninger for avspilling av lydbøker hos de to strømme­tjenestene i 2018. Mye tyder på at forfatternes royalty sjelden er noe særlig høyere enn ti kroner per lytting.

Heftig debatt i Sverige

I Norge i dag opererer både Storytel og Fabel med det musikkbransjen kaller en «pro rata»-modell. Det betyr at abonnementsinntektene blir delt på det totale antallet strømminger. Forfatterne får en fast andel av inntekta per strømming.

Modellen fører til at forfatternes inntekt er avhengig av to faktorer: Hvor mange som til enhver tid abonnerer på tjenesten, og hvor mange bøker de lytter til.

Blant dem som har kommet med sterk kritikk mot «pro rata»-modellen, er Sara Börsvik og Daniel Sandström, som sitter i ledergruppa i Bonnierförlagen. I et innlegg på Svensk Bokhandels debatt­sider hevder de at denne modellen for inntekts­deling, som i Sverige bare benyttes av Storytel, har katastrofale konsekvenser for forfatterne.

«Den mest slående effekten er at jo mer hver bruker lytter i tjenesten, desto mindre blir forfatterne og utgiveren betalt per bok,» skriver de to Bonnier-sjefene.

I fjor høst skrev det svenske bransjenettstedet Boktugg at Storytels betaling per strømming er mer enn halvert på fire år. Svenske forlag og forfattere må nå dele på rundt 35 kroner per strømming, mot 82 kroner i 2014. Årsaken er at abonnentene lytter til flere bøker enn tidligere.

Klassekampen har ikke ­tilsvarende oversikt over ­norske Storytel, men kjenner til at norske forfattere fikk noe lavere betaling per lytting i 2018 enn i 2017 – også dette som følge av abonnentene lyttet til flere bøker enn tidligere.

Korte bøker vinner

Arnt Maasø mener det beste for norske forfattere ville vært om Fabel og Storytel gikk inn for en brukersentrert modell, hvor pengene abonnentene betaler i større grad går til forfatteren og utgiveren av bøkene de faktisk lytter til.

Han synes det er spesielt rart at dagens ordning legger opp til at en forfatter av en barne­bok på ti minutter får like mye per lytting som en forfatter av en ti timer lang mursteinsroman.

– Når man i tillegg vet at barn gjerne lytter flere ganger til samme bok, skjønner man fort at strømmetjenestene egner seg best for populære forfattere som skriver korte barne­bøker, sier Maasø, og legger til:

– I neste omgang kan dette føre til at flere bøker skrives etter en oppskrift som skal gi best mulig lønnsomhet hos strømmetjenestene. Jeg vet ikke om det er til beste for bokbransjen.

– Åpen for andre løsninger

Leder for Den norske Forfatterforening (DnF) Heidi Marie Kriznik er ikke helt enig i at bokbransjen ikke har vist nok engasjement rundt betalingsmodellene, men hun innrømmer at det er vanskelige saker å sette seg inn i.

– Betalingsmodellene for ­musikk er ikke direkte overførbare til litteraturfeltet, det er forskjell på strømming av en kort låt og en bok som tar mange timer å lese. Men vi skal påbegynne forhandlinger og tenker på ulike betalingsmodeller, sier hun.

Kriznik synes i det hele tatt det er utfordrende å diskutere modellene med Storytel og Fabel.

– Det er vanskelig å diskutere hva som kunne vært annerledes når det er så mye av regnestykkene vi ikke får se. Strømmetjenestene holder igjen relevant informasjon fordi de mener den er konkurransesensitiv.

Fabel-sjef Ann-Kristin Vasseljen begrunner dagens betalingsmodell med at det var denne Storytel allerede brukte da Fabel kom på markedet.

Er det den beste modellen?

– Jeg opplever at markedet på nåværende tidspunkt er for umodent til gjøre en god nok vurdering av dette.

Vasseljen mener likevel ikke at dagens betalings­modell er hogd i stein.

– Vi er selvfølgelig åpne for å diskutere andre løsninger. Vårt ønske er at modellen skal være best mulig for forfatterne, forlagene og strømme­tjenesten.

thomase@klassekampen.no

Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.