Tirsdag 21. mai 2019
FARLIG: Et ukoordinert angrep fra sjiamuslimske militser knyttet til Iran, kan føre til en storkrig i regionen. FOTO: HADI MIZBAN, AP/NTB SCANPIX
Frykter USAs uklare strategi øker faren for krig ved uhell:
Truer med endetid
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.

Iran

USAs president avsluttet sin tweet på søndag med «Aldri true USA igjen». Trusselen kom kort tid etter at han under et intervju med den amerikanske tv-kanalen Fox News sa at han «ikke vil tillate Iran å skaffe seg atomvåpen», før han roet ned retorikken:

– Jeg er ikke en som liker å gå til krig, fordi krig ødelegger økonomier og mest av alt krig dreper folk, sa han før han seinere skrev på Twitter og truet med «slutten på Iran».

USA har den siste tida trappet opp sin militære tilstedeværelse i nærheten av Iran. Hangarskip og bombefly er sendt til regionen. Den amerikanske avisa The New York Times rapporterte forrige uke at det forelå en plan om å sende 120.000 amerikanske soldater.

– Det er stor fare for at en krig kan bryte ut ved et uhell når spenningsnivået er så høy som det er, uttalte Sayed Shalaby, fra den uavhengige tenketanke Egyptian Council for Foreign Affairs i Kairo forrige uke til Klassekampen.

Fakta

Anspent i Midtøsten:

• Spenningen mellom USA og Iran har vært stigende den siste tida etter hvert som USA har utplassert en hangarskipsgruppe og sendt bombefly til Persiabukta for å stå imot det USA kaller trusler.

• Iran vil stenge Hormuzstredet ved Persiabukta om USA angriper oljetrafikken fra Iran.

• Trump skrev på Twitter at Iran blir utslettet om det angriper amerikanske interesser.

Iran toner ned

Iran tonet ned bekymringene for krig i helga:

– Det blir ingen krig. Vi ønsker ingen krig og ingen andre har en illusjon om at de kan konfrontere Iran, uttalte den iranske utenriksministeren Mohammad Javad Zarif, ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået IRNA.

Søndag sa lederen for Den islamske revolusjonsgarden Irans elitestyrker at Iran ikke ønsket konflikt. Deretter la han til at USA «frykter krig og mangler viljen til en», ifølge det iranske nyhetsbyrået Farc.

Sekteriske krefter

Teheran har siden USAs invasjon av Irak i 2003 sikret seg større makt i regionen. Iran har blitt en betydelig maktfaktor med direkte bånd til mange sjiamuslimske militser.

Etter den amerikanske invasjonen av Irak har sekteriske krefter i Midtøsten fått vind i seilene. De sjiamuslimske militsene i al-Hashd al-Shaabi, som kriget mot IS i Mosul, er nå innlemmet i de irakiske sikkerhetsstyrkene.

I Jemen anklages Iran for å finansiere og støtte den sjiamuslimske Houthimilitsen, som avsatte den internasjonalt anerkjente regjeringen i 2015. Hizbollah i Libanon har i mange år blitt kalt Irans forlengede arm. Hamas, som er sunnimuslimsk, har de siste årene også blitt beskyldt for å motta hjelp fra Iran.

Det er uklart hvor stor kontroll Iran faktisk har over kommandolinjene på bakken i de forskjellige militsene.

Sjiamuslimske partier i Irak har lagt fram et forslag for parlamentet om å be de amerikanske styrkene forlate Irak, melder det iranske Press TV. Irak vil ikke tillate bruk av irakisk territorium i et angrep på Iran.

Farlig tid

Etter rakettangrepet mot Den grønne sonen i Bagdad, advarte talsmannen for Det hvite hus at USA vil holde Iran ansvarlig for «ethvert angrep som gjennomføres av deres stedfortredere» i Midtøsten.

Med de båndene Iran har til forskjellige sjiamuslimske militser i regionen, kan et ukoordinert angrep fra en liten undergruppe føre til regelrett krig mellom Iran og USA, som vil eksplodere i hele regionen.

Søndag kalte Saudi-Arabia inn til et krisemøte i Gulf Cooperation Council (GCC), og et krisemøte i Den arabiske ligaen 30. mai i Mekka.

Saudi-Arabias utenriksminister Adel al-Jubeir skrev på Twitter at kongedømmet «ikke ønsker en krig og skal gjøre alt for å unngå en».

Men «Iran jobber verken for sikkerheten eller stabiliteten i regionen». Han skrev videre at Riyad var klar til å svare på et angrep «med full styrke og besluttsomhet».

amal.wahab@klassekampen.no

Torsdag 20. juni 2019
VIL MED: Sosial­liberale Radikale Venstre gjorde et brakvalg. De kan ha mye å tape på sosialdemokratenes plan om å danne solo-regjering.
Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.