Tirsdag 21. mai 2019
FARLIG: Et ukoordinert angrep fra sjiamuslimske militser knyttet til Iran, kan føre til en storkrig i regionen. FOTO: HADI MIZBAN, AP/NTB SCANPIX
Frykter USAs uklare strategi øker faren for krig ved uhell:
Truer med endetid
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.

Iran

USAs president avsluttet sin tweet på søndag med «Aldri true USA igjen». Trusselen kom kort tid etter at han under et intervju med den amerikanske tv-kanalen Fox News sa at han «ikke vil tillate Iran å skaffe seg atomvåpen», før han roet ned retorikken:

– Jeg er ikke en som liker å gå til krig, fordi krig ødelegger økonomier og mest av alt krig dreper folk, sa han før han seinere skrev på Twitter og truet med «slutten på Iran».

USA har den siste tida trappet opp sin militære tilstedeværelse i nærheten av Iran. Hangarskip og bombefly er sendt til regionen. Den amerikanske avisa The New York Times rapporterte forrige uke at det forelå en plan om å sende 120.000 amerikanske soldater.

– Det er stor fare for at en krig kan bryte ut ved et uhell når spenningsnivået er så høy som det er, uttalte Sayed Shalaby, fra den uavhengige tenketanke Egyptian Council for Foreign Affairs i Kairo forrige uke til Klassekampen.

Fakta

Anspent i Midtøsten:

• Spenningen mellom USA og Iran har vært stigende den siste tida etter hvert som USA har utplassert en hangarskipsgruppe og sendt bombefly til Persiabukta for å stå imot det USA kaller trusler.

• Iran vil stenge Hormuzstredet ved Persiabukta om USA angriper oljetrafikken fra Iran.

• Trump skrev på Twitter at Iran blir utslettet om det angriper amerikanske interesser.

Iran toner ned

Iran tonet ned bekymringene for krig i helga:

– Det blir ingen krig. Vi ønsker ingen krig og ingen andre har en illusjon om at de kan konfrontere Iran, uttalte den iranske utenriksministeren Mohammad Javad Zarif, ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået IRNA.

Søndag sa lederen for Den islamske revolusjonsgarden Irans elitestyrker at Iran ikke ønsket konflikt. Deretter la han til at USA «frykter krig og mangler viljen til en», ifølge det iranske nyhetsbyrået Farc.

Sekteriske krefter

Teheran har siden USAs invasjon av Irak i 2003 sikret seg større makt i regionen. Iran har blitt en betydelig maktfaktor med direkte bånd til mange sjiamuslimske militser.

Etter den amerikanske invasjonen av Irak har sekteriske krefter i Midtøsten fått vind i seilene. De sjiamuslimske militsene i al-Hashd al-Shaabi, som kriget mot IS i Mosul, er nå innlemmet i de irakiske sikkerhetsstyrkene.

I Jemen anklages Iran for å finansiere og støtte den sjiamuslimske Houthimilitsen, som avsatte den internasjonalt anerkjente regjeringen i 2015. Hizbollah i Libanon har i mange år blitt kalt Irans forlengede arm. Hamas, som er sunnimuslimsk, har de siste årene også blitt beskyldt for å motta hjelp fra Iran.

Det er uklart hvor stor kontroll Iran faktisk har over kommandolinjene på bakken i de forskjellige militsene.

Sjiamuslimske partier i Irak har lagt fram et forslag for parlamentet om å be de amerikanske styrkene forlate Irak, melder det iranske Press TV. Irak vil ikke tillate bruk av irakisk territorium i et angrep på Iran.

Farlig tid

Etter rakettangrepet mot Den grønne sonen i Bagdad, advarte talsmannen for Det hvite hus at USA vil holde Iran ansvarlig for «ethvert angrep som gjennomføres av deres stedfortredere» i Midtøsten.

Med de båndene Iran har til forskjellige sjiamuslimske militser i regionen, kan et ukoordinert angrep fra en liten undergruppe føre til regelrett krig mellom Iran og USA, som vil eksplodere i hele regionen.

Søndag kalte Saudi-Arabia inn til et krisemøte i Gulf Cooperation Council (GCC), og et krisemøte i Den arabiske ligaen 30. mai i Mekka.

Saudi-Arabias utenriksminister Adel al-Jubeir skrev på Twitter at kongedømmet «ikke ønsker en krig og skal gjøre alt for å unngå en».

Men «Iran jobber verken for sikkerheten eller stabiliteten i regionen». Han skrev videre at Riyad var klar til å svare på et angrep «med full styrke og besluttsomhet».

amal.wahab@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Torsdag 19. september 2019
HJELP: Høyreekstreme Avigdor Liebermann sitter med de beste kortene i den fastlåste regjeringskabalen i Israel.
Onsdag 18. september 2019
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?
Tirsdag 17. september 2019
OLJE-STRID: Hvem angrep oljeanlegget i Saudi-Arabia? Eskaleringen mellom USA og Iran «kan ende i direkte konflikt», sier Iran-analytiker.
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.
Tirsdag 10. september 2019
FORSMAK: Hvor skal klimaflyktninger dra hen? På Bahamas sliter tusenvis av overlevende med å flykte fra katastrofen.